Henrik Olsson Mykju

Henrik Olsson Mykju (født omkr. 1729, død 1793 i Løten) var gardbruker på Løten. Han var også kjent som ulvejeger.

Hans opphav er ikke helt klart, for kirkebøkene for Løten prestegjeld mangler mellom 1712 og 1730. Da han ble gravlagt ble det notert at han var 64 år gammel, hvilket gir 1729 som et omtrentlig fødselsår. Han er i forbindelse med ekteskapsinngåelse omtalt som Henrik Olsen Dalen. Der finner man gode kandidater til å være hans foreldre; Henrik er ikke et særlig vanlig navn, men nettopp på denne garden var det i bruk. En Ole Henriksson (1690–1755), gift med Kari Hansdotter Nøkleby (1700–1789)[1], tok over der etter sin far Henrik Olsson Rustad store i 1725. Navnene stemmer, også med tanke på oppkallingsregler som tilsier at eldste sønn burde hete Henrik Olsson som farfaren, og tidsrommet stemmer også. Så lenge kirkebøkene dessverre mangler er det ikke mulig å få visshet i dette, men det er svært sannsynlig at dette er hans foreldre.

Den 21. mai 1756 fikk han bygselsbrev på Mykju store (gnr. 65/1). I 1765 ble han også bruker på Mykju lille (gnr. 65/3). Han var bruker på Mykju store til omkring 1779, og på Mykju lille til 1770[2].

På bygdetinget den 20. mars 1770 viste han fram skinnet av en voksen ulv som han hadde skutt rett nord for Mykju under skurdonna i 1769[3].

Henrik Mykju var gift med Anne Olsdotter (1727/1728–1797) fra Solberg. De fikk tre barn som vi kjenner til:

  • Anders Henriksson, døpt 29. mars 1769
  • Amund Henriksson, døpt 19. november 1769. Gift 1796 med Anne Torkjelsdotter Gammelsrud.
  • Ole Henriksson, gift 1795 med Marthe Olsdotter Holen nordre.

Henrik ble gravlagt fra Løten kirke den 26. mai 1793.

Referanser

  1. Morthoff, 1955 s. 698.
  2. Morthoff, 1949 s. 731 og 739.
  3. Morthoff, 1949 s. 731.

Kilder