Skribenter
87 027
redigeringer
m
→Virke
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Virke) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Årene fra han kom hjem til Norge og fram til utbruddet av [[andre verdenskrig]] var produkstove år for ham. Utover på 1930-tallet kom det også noen mer politisk kommenterende bilder, som for eksempel «Gatekamp» (1930) og «Ærens mark» (1931). «Gatekamp» skilder en gate, tydeligvis i Oslo, hvor det nettopp har vært en voldelig konflikt, med to mennesker døde og den tredje holder hendene for ansiktet i sterk redsel. «Ærens mark» viser en soldat har fått sprengt bort halve ansiktet og holder på å blø i hjel. En annen blir nådeløst knust av en stridsvogn og en tredje stikkes i hjel med en bajonett. Midt i disse dødsscenene sitter en mann med hendene for ansiktet, resignert overfor den avmakt og håpløshet enkeltindividet føler i en krigssituasjon. | Årene fra han kom hjem til Norge og fram til utbruddet av [[andre verdenskrig]] var produkstove år for ham. Utover på 1930-tallet kom det også noen mer politisk kommenterende bilder, som for eksempel «Gatekamp» (1930) og «Ærens mark» (1931). «Gatekamp» skilder en gate, tydeligvis i Oslo, hvor det nettopp har vært en voldelig konflikt, med to mennesker døde og den tredje holder hendene for ansiktet i sterk redsel. «Ærens mark» viser en soldat har fått sprengt bort halve ansiktet og holder på å blø i hjel. En annen blir nådeløst knust av en stridsvogn og en tredje stikkes i hjel med en bajonett. Midt i disse dødsscenene sitter en mann med hendene for ansiktet, resignert overfor den avmakt og håpløshet enkeltindividet føler i en krigssituasjon. | ||
På denne tiden laget han også en en rekke monumentale malerier, som alterverket i Linköping (1934) med den ungdommelige, favnende Kristus i midtfeltet (gjentatt i [[Lillestrøm kirke]] samme år), det store veggfeltet til Folkeforbundspalasset i Genève «Drømmen om den evige fred» (1939), som nå befinner seg hos FN i Genève, og den mer enn 300 m² store fondveggen i [[Oslo rådhus]], «Arbeid, administrasjon, fest» (1938–1950), der midtpartiet er en gyllen halvsirkel med mor og barn og sittende far. Venstre del viser den gamle slumbebyggelsen i [[Pipervika]] og moderne torghandel; øverst omfavner mennesker hverandre og tar farvel, mens høyre del rommer kong [[ | På denne tiden laget han også en en rekke monumentale malerier, som alterverket i Linköping (1934) med den ungdommelige, favnende Kristus i midtfeltet (gjentatt i [[Lillestrøm kirke]] samme år), det store veggfeltet til Folkeforbundspalasset i Genève «Drømmen om den evige fred» (1939), som nå befinner seg hos FN i Genève, og den mer enn 300 m² store fondveggen i [[Oslo rådhus]], «Arbeid, administrasjon, fest» (1938–1950), der midtpartiet er en gyllen halvsirkel med mor og barn og sittende far. Venstre del viser den gamle slumbebyggelsen i [[Pipervika]] og moderne torghandel; øverst omfavner mennesker hverandre og tar farvel, mens høyre del rommer kong [[Haakon VII]], [[Henrik Wergeland|Wergeland]], kunstnere og barn. I tillegg utsmykket han en rekke kirker med symbolsk-religiøse scener. | ||
Men det var ikke bare som maler at han gjorde seg bemerket, og hans kallenavn «Søren» ble etter hvert kjent utenfor kunstnernes kretser. Han hadde mange meninger om mye, var en kjent skikkselse og en pågåenhet som gjorde at han fikk sine meninger publisert, særlig gjennom ''[[Dagbladet]]'', men også i andre aviser og i [[NRK]]. I sine ytringer kunne han hylde kunstnervenner, advare mot den framvoksende [[nazismen]], og særlig mot krig. Han utviste et stort mot ved å stille sitt atelier i Oslo rådhus til disposisjon for topphemmelige samtaler mellom [[Milorg]] og anti-nazistiske representanter for [[Wehrmacht]]. Det var både en trussel og et dekke for denne virksomheten at tyskerne hadde en offisersklubb i lokalene over, og slik gjorde dettilforlatelig at tyske offiserer kom og gikk også utenfor kontortid. Hans motstand mot nazistene medførte at han ble arrestert og satt på [[Grini fangeleir]] 30. januar 1945, sammen med en rekke andre, angivelige kommunister. Sørensen hadde på Grini fangenummer 17 397. | Men det var ikke bare som maler at han gjorde seg bemerket, og hans kallenavn «Søren» ble etter hvert kjent utenfor kunstnernes kretser. Han hadde mange meninger om mye, var en kjent skikkselse og en pågåenhet som gjorde at han fikk sine meninger publisert, særlig gjennom ''[[Dagbladet]]'', men også i andre aviser og i [[NRK]]. I sine ytringer kunne han hylde kunstnervenner, advare mot den framvoksende [[nazismen]], og særlig mot krig. Han utviste et stort mot ved å stille sitt atelier i Oslo rådhus til disposisjon for topphemmelige samtaler mellom [[Milorg]] og anti-nazistiske representanter for [[Wehrmacht]]. Det var både en trussel og et dekke for denne virksomheten at tyskerne hadde en offisersklubb i lokalene over, og slik gjorde dettilforlatelig at tyske offiserer kom og gikk også utenfor kontortid. Hans motstand mot nazistene medførte at han ble arrestert og satt på [[Grini fangeleir]] 30. januar 1945, sammen med en rekke andre, angivelige kommunister. Sørensen hadde på Grini fangenummer 17 397. | ||