Skribenter
87 027
redigeringer
→Kunstner
(→Virke) |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Årene fra han kom hjem til Norge og fram til utbruddet av [[andre verdenskrig]] var produktive år for ham. Utover på 1930-tallet kom det også noen mer politisk kommenterende bilder, som for eksempel «Gatekamp» (1930) og «Ærens mark» (1931). «Gatekamp» skilder en gate, tydeligvis i Oslo, hvor det nettopp har vært en voldelig konflikt, med to mennesker døde og den tredje holder hendene for ansiktet i sterk redsel. «Ærens mark» viser en soldat har fått sprengt bort halve ansiktet og holder på å blø i hjel. En annen blir nådeløst knust av en stridsvogn og en tredje stikkes i hjel med en bajonett. Midt i disse dødsscenene sitter en mann med hendene for ansiktet, resignert overfor den avmakt og håpløshet enkeltindividet føler i en krigssituasjon. | Årene fra han kom hjem til Norge og fram til utbruddet av [[andre verdenskrig]] var produktive år for ham. Utover på 1930-tallet kom det også noen mer politisk kommenterende bilder, som for eksempel «Gatekamp» (1930) og «Ærens mark» (1931). «Gatekamp» skilder en gate, tydeligvis i Oslo, hvor det nettopp har vært en voldelig konflikt, med to mennesker døde og den tredje holder hendene for ansiktet i sterk redsel. «Ærens mark» viser en soldat har fått sprengt bort halve ansiktet og holder på å blø i hjel. En annen blir nådeløst knust av en stridsvogn og en tredje stikkes i hjel med en bajonett. Midt i disse dødsscenene sitter en mann med hendene for ansiktet, resignert overfor den avmakt og håpløshet enkeltindividet føler i en krigssituasjon. | ||
På denne tiden laget han også en en rekke monumentale malerier, som alterverket i Linköping (1934) med den milde, ungdommelige Kristus, skjeggløs og høyreist, som med åpne armer vil favne hele menneskeheten i midtfeltet (gjentatt i [[Lillestrøm kirke]] samme år), det store veggfeltet til Folkeforbundspalasset i Genève «Drømmen om den evige fred» (1939), som nå befinner seg hos FN i Genève, og den mer enn 300 m² store fondveggen i [[Oslo rådhus]], «Arbeid, administrasjon, fest» (1938–1950), der midtpartiet er en gyllen halvsirkel med mor og barn og sittende far. Venstre del viser den gamle slumbebyggelsen i [[Pipervika]] og moderne torghandel; øverst omfavner mennesker hverandre og tar farvel, mens høyre del rommer kong [[Haakon VII]], [[Henrik Wergeland|Wergeland]], kunstnere og barn. I tillegg utsmykket han en rekke kirker med symbolsk-religiøse scener. | På denne tiden laget han også en en rekke monumentale malerier, som alterverket i Linköping (1934) med den milde, ungdommelige Kristus, skjeggløs og høyreist, som med åpne armer vil favne hele menneskeheten i midtfeltet (gjentatt i [[Lillestrøm kirke]] samme år), det store veggfeltet til Folkeforbundspalasset i Genève «Drømmen om den evige fred» (1939), som nå befinner seg hos FN i Genève, og den mer enn 300 m² store fondveggen i [[Oslo rådhus]], «Arbeid, administrasjon, fest» (1938–1950), der midtpartiet er en gyllen halvsirkel med mor og barn og sittende far. Venstre del viser den gamle slumbebyggelsen i [[Pipervika]] og moderne torghandel; øverst omfavner mennesker hverandre og tar farvel, mens høyre del rommer kong [[Haakon VII]], [[Henrik Wergeland|Wergeland]], kunstnere og barn. | ||
I tillegg utsmykket han en rekke kirker med symbolsk-religiøse scener. I sine religiøse motiver står det allmennmenneskelige i pasjonshistorien sentralt for ham. Hans antikrigskunst må sees i sammenheng med hans framstilling av lidelsen i en religiøst sammenheng, mens lidelsen får mening i pasjonshistorien, framstiller Sørensen den som meningsløs i mellommenneskelige relasjoner. | |||
=== Samfunnsdebattant === | === Samfunnsdebattant === | ||