Skribenter
87 027
redigeringer
→Virke: flyttet tekst
(→Virke: flyttet tekst) |
|||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
På denne tiden laget han også en en rekke monumentale malerier, som alterverket i Linköping (1934) med den milde, ungdommelige Kristus, skjeggløs og høyreist, som med åpne armer vil favne hele menneskeheten i midtfeltet (gjentatt i [[Lillestrøm kirke]] samme år), det store veggfeltet til Folkeforbundspalasset i Genève «Drømmen om den evige fred» (1939), som nå befinner seg hos FN i Genève, og den mer enn 300 m² store fondveggen i [[Oslo rådhus]], «Arbeid, administrasjon, fest» (1938–1950), der midtpartiet er en gyllen halvsirkel med mor og barn og sittende far. Venstre del viser den gamle slumbebyggelsen i [[Pipervika]] og moderne torghandel; øverst omfavner mennesker hverandre og tar farvel, mens høyre del rommer kong [[Haakon VII]], [[Henrik Wergeland|Wergeland]], kunstnere og barn. | På denne tiden laget han også en en rekke monumentale malerier, som alterverket i Linköping (1934) med den milde, ungdommelige Kristus, skjeggløs og høyreist, som med åpne armer vil favne hele menneskeheten i midtfeltet (gjentatt i [[Lillestrøm kirke]] samme år), det store veggfeltet til Folkeforbundspalasset i Genève «Drømmen om den evige fred» (1939), som nå befinner seg hos FN i Genève, og den mer enn 300 m² store fondveggen i [[Oslo rådhus]], «Arbeid, administrasjon, fest» (1938–1950), der midtpartiet er en gyllen halvsirkel med mor og barn og sittende far. Venstre del viser den gamle slumbebyggelsen i [[Pipervika]] og moderne torghandel; øverst omfavner mennesker hverandre og tar farvel, mens høyre del rommer kong [[Haakon VII]], [[Henrik Wergeland|Wergeland]], kunstnere og barn. | ||
Mens han i årene 1938 til 1950 arbeidet med «Arbeid, administrasjon, fest» til fondveggen til Rådhushallen, fikk han til disposisjon et 200 km² stort atelier, med 3,5 meters takhøyde i Oslo rådhus i 13. etasje i det østre tårnet, med en fantastisk utsikt over byen og fjorden. Han hadde i denne perioden tilgang til dette atelieret døgnet rundt i denne perioden. | |||
Han utsmykket i tillegg en rekke kirker med symbolsk-religiøse scener. I sine religiøse motiver står det allmennmenneskelige i pasjonshistorien sentralt for ham. Hans antikrigskunst må sees i sammenheng med hans framstilling av lidelsen i en religiøst sammenheng, mens lidelsen får mening i pasjonshistorien, framstiller Sørensen den som meningsløs i mellommenneskelige relasjoner. | |||
=== Samfunnsdebattant === | === Samfunnsdebattant === | ||
Men det var ikke bare som maler at han gjorde seg bemerket, og hans kallenavn «Søren» ble etter hvert kjent utenfor kunstnernes kretser. Han hadde mange meninger om mye, var en kjent skikkelse og en pågåenhet som gjorde at han fikk sine meninger publisert, særlig gjennom ''[[Dagbladet]]'', men også i andre aviser og i [[NRK]]. Han hadde imidlertid få formelle verv, men var en dyktig agitator for sine meninger og kunne være en ironisk polemiker. Han var idealistisk, og en sterk motstander av enhver voldsutøvelse, og skal ha kalt seg en militant pasifist. | Men det var ikke bare som maler at han gjorde seg bemerket, og hans kallenavn «Søren» ble etter hvert kjent utenfor kunstnernes kretser. Han hadde mange meninger om mye, var en kjent skikkelse og en pågåenhet som gjorde at han fikk sine meninger publisert, særlig gjennom ''[[Dagbladet]]'', men også i andre aviser og i [[NRK]]. Han hadde imidlertid få formelle verv, men var en dyktig agitator for sine meninger og kunne være en ironisk polemiker. Han var idealistisk, og en sterk motstander av enhver voldsutøvelse, og skal ha kalt seg en militant pasifist. | ||
I sine ytringer kunne han hylde kunstnervenner, advare mot den framvoksende [[nazismen]], og særlig mot krig. Han utviste et stort mot ved å stille sitt | I sine ytringer kunne han hylde kunstnervenner, advare mot den framvoksende [[nazismen]], og særlig mot krig. Han utviste et stort mot ved å stille sitt atelier i rådhuset til disposisjon for topphemmelige samtaler mellom [[Milorg]] og anti-nazistiske offiserer fra [[Wehrmacht]]. Det var både en trussel og et dekke for denne virksomheten at tyskerne hadde en offisersklubb i lokalene under, og slik gjorde det tilforlatelig at tyske offiserer kom og gikk også utenfor kontortid. | ||
Hans motstand mot nazistene medførte at han ble arrestert og satt på [[Grini fangeleir]] 30. januar 1945, sammen med en rekke andre som også angivelig var kommunister. Sørensen hadde på Grini fangenummer 17 397. | Hans motstand mot nazistene medførte at han ble arrestert og satt på [[Grini fangeleir]] 30. januar 1945, sammen med en rekke andre som også angivelig var kommunister. Sørensen hadde på Grini fangenummer 17 397. | ||