Skribenter
87 027
redigeringer
→Religiøs kunst
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
=== Religiøs kunst === | === Religiøs kunst === | ||
Etter å ha malt en altertavle han ga til [[Vinje kirke (Telemark)|Vinje kirke]] i 1932, laget han på denne tiden også en en rekke monumentale malerier, som alterverket i Linköping (1934) med den milde, ungdommelige [[Jesus Kristus|Kristus]], skjeggløs og høyreist, som med åpne armer vil favne hele menneskeheten i midtfeltet (gjentatt i [[Lillestrøm kirke]] samme år). På hver side av Kristus komponerte Sørensen to langstrakte felt med 22 historiske personer fra Bibelen og kirkehistorien. Hver av disse har individuelle trekk og har forbilder fra sosiale opprørere og samfunnsrefsere som Sørensen hadde sympati og respekt for, som den anarkistiske Mikhail Bakunin og de svake og fattiges forsvarer Victor Hugo. | |||
Denne Kristusframstillingen er et tema som går igjen i hans kirkeutsmykninger. Sørensen brøt med denne sterkt med de tradisjonelle Kristus-fremstillingene ved å skildre den milde, tilgivende Kristus, skjeggløs og høyreist, som slik vil favne hele menneskeheten. Man finner denne også i altertavlene i [[Notodden kirke]] (1938) og [[Hamar domkirke]] (1954). Denne fortolkningen av Kristusskikkelsen gjorde han til en fornyer av den religiøse kirkeutsmykning i Norden. Særlig var Sørensen påvirket av Frans av Assisi og det menneskesyn han forfektet. | |||
Han utsmykket i tillegg en rekke kirker med symbolsk-religiøse scener. I sine religiøse motiver står det allmennmenneskelige i pasjonshistorien sentralt for ham. Hans antikrigskunst må sees i sammenheng med hans framstilling av lidelsen i en religiøst sammenheng, mens lidelsen får mening i pasjonshistorien, framstiller Sørensen den som meningsløs i mellommenneskelige relasjoner. | Han utsmykket i tillegg en rekke kirker med symbolsk-religiøse scener. I sine religiøse motiver står det allmennmenneskelige i pasjonshistorien sentralt for ham. Hans antikrigskunst må sees i sammenheng med hans framstilling av lidelsen i en religiøst sammenheng, mens lidelsen får mening i pasjonshistorien, framstiller Sørensen den som meningsløs i mellommenneskelige relasjoner. | ||