291 440
redigeringer
Henrik Sørensen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Hurum kommune» til «Kategori:Asker kommune [[Kategori:Hurum»
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Hurum kommune» til «Kategori:Asker kommune [[Kategori:Hurum») |
|||
| (18 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Ved [[folketellingen 1910]] er han registert som kunstmaler, sammen med sin hustru Gudrun (født Klewe, 1. juli 1884 på Kongsberg) i [[Dannevigsveien]] 5 i [[Kristiania]]. De fikk i 1920 sønnen Sven Oluf Sørensen, som ble professor i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo. Hustruen Gudrun, som var modell til flere bilder, døde 25. februar 1944. | Ved [[folketellingen 1910]] er han registert som kunstmaler, sammen med sin hustru Gudrun (født Klewe, 1. juli 1884 på Kongsberg) i [[Dannevigsveien]] 5 i [[Kristiania]]. De fikk i 1920 sønnen Sven Oluf Sørensen, som ble professor i kjernefysikk ved Universitetet i Oslo. Hustruen Gudrun, som var modell til flere bilder, døde 25. februar 1944. | ||
{{thumb|Altertavle (Lillestrøm kirke).jpg|Altertavla i [[Lillestrøm kirke]] (1934).|[[Bruker:Nils Steinar Våge|Nils Steinar Våge]]|2009}} | {{thumb|Altertavle (Lillestrøm kirke).jpg|Altertavla i [[Lillestrøm kirke]] (1934).|[[Bruker:Nils Steinar Våge|Nils Steinar Våge]]|2009}} | ||
{{thumb|Henrik Sørensen utsmykning i rådhushallen Oslo rådhus.jpg|Rådhushallen i [[Oslo rådhus]] med Sørensens utsmykning «Arbeid, administrasjon, fest» på fondveggen (1938-1949).|Bair175|2013}} | {{thumb|Henrik Sørensen utsmykning i rådhushallen Oslo rådhus.jpg|Rådhushallen i [[Oslo rådhus]] med Sørensens utsmykning «Arbeid, administrasjon, fest» på fondveggen (1938-1949).|Bair175|2013}} | ||
{{thumb|Det kongelige mausoleum.jpg|Alteret med bildet i nisjen bak de to kongelige sarkofager i [[Det kongelige mausoleum]] er laget av Sørensen (1948).|Per E. Hadland |2005}} | {{thumb|Det kongelige mausoleum.jpg|Alteret med bildet i nisjen bak de to kongelige sarkofager i [[Det kongelige mausoleum]] er laget av Sørensen (1948).|Per E. Hadland |2005}} | ||
{{thumb|Utstilling holmsbu billedgalleri.jpg|Fra utstillingslokalene i [[Holmsbu billedgalleri]]. Bildet «Gatekamp» ( | {{thumb|Utstilling holmsbu billedgalleri.jpg|Fra utstillingslokalene i [[Holmsbu billedgalleri]]. Bildet «Gatekamp» (1930) henger til høyre.|Erlend Bjørtvedt|2018}} | ||
== Kunstner == | |||
Allerede vinteren 1904 debuterte han på [[Høstutstillingen]] med et landskapsmaleri. Stor betydning for ham fikk vennskapet med [[Erik Werenskiold]] og [[Oluf Wold-Torne]]. De to tidlige arbeidene «Svartbækken» (1909) og «Gullfuglen» (1910) er tidlige eksempler på hans naturmystikk og inderlighet i forhold til det nasjonale som etter hvert ble stadig sterkere. [[Første verdenskrig]] gjorde et sterkt inntrykk på han. Han så krig, revolusjon og all vold som en meningsløs tragedie for alle impliserte og hans bilder fra denne tiden kan være preget av angstfulle visjoner og undergangsstemning. | Allerede vinteren 1904 debuterte han på [[Høstutstillingen]] med et landskapsmaleri. Stor betydning for ham fikk vennskapet med [[Erik Werenskiold]] og [[Oluf Wold-Torne]]. De to tidlige arbeidene «Svartbækken» (1909) og «Gullfuglen» (1910) er tidlige eksempler på hans naturmystikk og inderlighet i forhold til det nasjonale som etter hvert ble stadig sterkere. [[Første verdenskrig]] gjorde et sterkt inntrykk på han. Han så krig, revolusjon og all vold som en meningsløs tragedie for alle impliserte og hans bilder fra denne tiden kan være preget av angstfulle visjoner og undergangsstemning. | ||
I 1919 flyttet han til [[Paris]] og i 1927 slo han seg ned i Oslo. Hans bilder fra denne tiden hadde motiver fra norsk natur og folkeliv. Selv om han flyttet til Paris, vendte han tilbake til Norge om sommerne, hvor han fra samme år leide seg inn i skipperhuset «Støa» som ligger ved sjøkanten i Holmsbu, og var eid av Julius Tollefsen. Han arbeidet mye i [[Telemark]], og bodde om sommerene på sommerstedet «Støa» i [[Holmsbu (Hurum)|Holmsbu]] som han tidligere hadde leid og disse stedene var viktige for ham. I 1929 kjøpte han «Støa». | I 1919 flyttet han til [[Paris]] og i 1927 slo han seg ned i Oslo. Hans bilder fra denne tiden hadde motiver fra norsk natur og folkeliv. Selv om han flyttet til Paris, vendte han tilbake til Norge om sommerne, hvor han fra samme år leide seg inn i skipperhuset «Støa» som ligger ved sjøkanten i Holmsbu, og var eid av Julius Tollefsen. Han arbeidet mye i [[Telemark]], og bodde om sommerene på sommerstedet «Støa» i [[Holmsbu (Hurum)|Holmsbu]] som han tidligere hadde leid og disse stedene var viktige for ham. I 1929 kjøpte han «Støa». | ||
=== Antikrigskunst === | |||
Årene fra han kom hjem til Norge og fram til utbruddet av [[andre verdenskrig]] var produktive år for ham. Utover på 1930-tallet kom det også noen mer politisk kommenterende bilder, som for eksempel «Gatekamp» (1930) og «Ærens mark» (1931). «Gatekamp» skilder en gate, tydeligvis i Oslo, hvor det nettopp har vært en voldelig konflikt, med to mennesker døde og den tredje holder hendene for ansiktet i sterk redsel. «Ærens mark» viser en soldat har fått sprengt bort halve ansiktet og holder på å blø i hjel. En annen blir nådeløst knust av en stridsvogn og en tredje stikkes i hjel med en bajonett. Midt i disse dødsscenene sitter en mann med hendene for ansiktet, resignert overfor den avmakt og håpløshet enkeltindividet føler i en krigssituasjon. | Årene fra han kom hjem til Norge og fram til utbruddet av [[andre verdenskrig]] var produktive år for ham. Utover på 1930-tallet kom det også noen mer politisk kommenterende bilder, som for eksempel «Gatekamp» (1930) og «Ærens mark» (1931). «Gatekamp» skilder en gate, tydeligvis i Oslo, hvor det nettopp har vært en voldelig konflikt, med to mennesker døde og den tredje holder hendene for ansiktet i sterk redsel. «Ærens mark» viser en soldat har fått sprengt bort halve ansiktet og holder på å blø i hjel. En annen blir nådeløst knust av en stridsvogn og en tredje stikkes i hjel med en bajonett. Midt i disse dødsscenene sitter en mann med hendene for ansiktet, resignert overfor den avmakt og håpløshet enkeltindividet føler i en krigssituasjon. | ||
=== Religiøs kunst === | |||
Etter å ha malt en altertavle han ga til [[Vinje kirke (Telemark)|Vinje kirke]] i 1932, laget han på denne tiden også en en rekke monumentale malerier, som alterverket i Linköping (1934) med den milde, ungdommelige [[Jesus Kristus|Kristus]], skjeggløs og høyreist, som med åpne armer vil favne hele menneskeheten i midtfeltet (gjentatt i [[Lillestrøm kirke]] samme år). På hver side av Kristus komponerte Sørensen to langstrakte felt med 22 historiske personer fra Bibelen og kirkehistorien. Hver av disse har individuelle trekk og har forbilder fra sosiale opprørere og samfunnsrefsere som Sørensen hadde sympati og respekt for, som den anarkistiske Mikhail Bakunin og de svake og fattiges forsvarer Victor Hugo. | |||
Denne Kristusframstillingen er et tema som går igjen i hans kirkeutsmykninger. Sørensen brøt med denne sterkt med de tradisjonelle Kristus-fremstillingene ved å skildre den milde, tilgivende Kristus, skjeggløs og høyreist, som slik vil favne hele menneskeheten. Man finner denne også i altertavlene i [[Notodden kirke]] (1938) og [[Hamar domkirke]] (1954). Denne fortolkningen av Kristusskikkelsen gjorde han til en fornyer av den religiøse kirkeutsmykning i Norden. Særlig var Sørensen påvirket av Frans av Assisi og det menneskesyn han forfektet. | |||
Han utsmykket i tillegg en rekke kirker med symbolsk-religiøse scener. I sine religiøse motiver står det allmennmenneskelige i pasjonshistorien sentralt for ham. Hans antikrigskunst må sees i sammenheng med hans framstilling av lidelsen i en religiøst sammenheng, mens lidelsen får mening i pasjonshistorien, framstiller Sørensen den som meningsløs i mellommenneskelige relasjoner. | |||
=== Offentlige bygninger === | |||
I 1939 ferdigstilte han det store veggfeltet til Folkeforbundspalasset i Genève «Drømmen om den evige fred» (1939), som nå befinner seg hos FN i Genève. Dette framstiller en pyramide hvor menneskeheten stadig higer mot toppen. De beveger seg forvridde og forpinte fra angstens bunnløse mørke oppover mot lyset og den harmoniske fred. | |||
I samarbeid med [[Cathrine Riddervold]] sto han for mye av dekoreringen av [[Oslo rådhus]], særlig den mer enn 300 m² store fondveggen i Rådhushallen, «Arbeid, administrasjon, fest» (1938–1950), der midtpartiet er en gyllen halvsirkel med mor og barn og sittende far. Venstre del viser den gamle slumbebyggelsen i [[Pipervika]] og moderne torghandel; øverst omfavner mennesker hverandre og tar farvel, mens høyre del rommer kong [[Haakon VII]], [[Henrik Wergeland|Wergeland]], kunstnere og barn. | |||
Mens han i årene 1938 til 1950 arbeidet med «Arbeid, administrasjon, fest» til fondveggen til Rådhushallen, fikk han til disposisjon et 200 km² stort atelier, med 3,5 meters takhøyde i Oslo rådhus i 13. etasje i det vestre tårnet, med en fantastisk utsikt over byen og fjorden. Han hadde i denne perioden tilgang til dette atelieret døgnet rundt i denne perioden. | Mens han i årene 1938 til 1950 arbeidet med «Arbeid, administrasjon, fest» til fondveggen til Rådhushallen, fikk han til disposisjon et 200 km² stort atelier, med 3,5 meters takhøyde i Oslo rådhus i 13. etasje i det vestre tårnet, med en fantastisk utsikt over byen og fjorden. Han hadde i denne perioden tilgang til dette atelieret døgnet rundt i denne perioden. | ||
Han | === Portretter === | ||
Han la vekt på en fysisk likhet, men fremfor alt var han opptatt av å få fram de typiske karaktertrekk og spesielle egenskaper hos den portretterte. Før [[andre verdenskrig]] portertterte han blant andre Pär Lagerkvist (1921), [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)]] (1926), [[Knut Liestøl]] (1931), [[Ingeborg Refling Hagen]] (1932) og [[Sigurd Christiansen (1891-1947)|Sigurd Christiansen]] (1936). | |||
Etter krgen er disse malt med sterke farger og bred, heftig penselføring. Blant de portretterte var et nytt og annerledes bilde enn portrettet fra 1921 av Pär Lagerkvist (1948), [[Halvdan Koht]] (1948), [[Agnes Mowinckel]] (1949), [[Marianne Hamsun]] (1951), [[August Oddvar]] (1957) | |||
== Samfunnsdebattant == | |||
Men det var ikke bare som maler at han gjorde seg bemerket, og hans kallenavn «Søren» ble etter hvert kjent utenfor kunstnernes kretser. Han hadde mange meninger om mye, var en kjent skikkelse og en pågåenhet som gjorde at han fikk sine meninger publisert, særlig gjennom ''[[Dagbladet]]'', men også i andre aviser og i [[NRK]]. Han hadde imidlertid få formelle verv, men var en dyktig agitator for sine meninger og kunne være en ironisk polemiker. Han var idealistisk, og en sterk motstander av enhver voldsutøvelse, og skal ha kalt seg en militant pasifist. | Men det var ikke bare som maler at han gjorde seg bemerket, og hans kallenavn «Søren» ble etter hvert kjent utenfor kunstnernes kretser. Han hadde mange meninger om mye, var en kjent skikkelse og en pågåenhet som gjorde at han fikk sine meninger publisert, særlig gjennom ''[[Dagbladet]]'', men også i andre aviser og i [[NRK]]. Han hadde imidlertid få formelle verv, men var en dyktig agitator for sine meninger og kunne være en ironisk polemiker. Han var idealistisk, og en sterk motstander av enhver voldsutøvelse, og skal ha kalt seg en militant pasifist. | ||
| Linje 37: | Linje 51: | ||
== Minne == | == Minne == | ||
[[Ragnhild Butenschøn (1912–1992)|Ragnhild Butenschøn]] | {{thumb|Henrik Sørensen statue1.JPG|Bjørn Sørvang Hansens skulptur utenfor kultursenteret.|[[Bruker:Nils Steinar Våge|Nils Steinar Våge]]|2013}} | ||
[[Ragnhild Butenschøn (1912–1992)|Ragnhild Butenschøn]] laget skulpturen «Regnbuen» i bronse og sveiset kobber og messing, som et monument over Sørensen på [[Lillestrøm]]. Denne ble seks år etter hans død reist utenfor [[Lillestrøm kommunale kino|Lillestrøm Kinotheater]], i dag [[Lillestrøm kultursenter]]. I 2002 ble denne tatt ned i 2002 og i 2015 flyttet til [[Skedsmo rådhus]]. I 2013 ble det avduket en ny statue av Henrik Sørensen utenfor kultursenteret, utført av [[Bjørn Sørvang Hansen]] og gitt i gave til byen fra Skedsmo Kunstforening. | |||
Sønnen Sven Oluf Sørensen sto bak to gallerier hvor hans kunst er tilgjengelig for allmennheten: i 1973 åpnet [[Holmsbu billedgalleri]], beliggende et par hundre meter opp fra sjøen ved «Støa», og i 1991 [[Vinje biletgalleri]] i Smørklepp i [[Vinje kommune|Vinje]], begge med [[Bjart Faye Mohr]] som arkitekt. Vinje biletgalleri, i dag en del av [[Vest-Telemark Museum]], inneholder også malerier av [[Harald Kihle]] som også var en nær venn og kollega av Sørensen. | Sønnen Sven Oluf Sørensen sto bak to gallerier hvor hans kunst er tilgjengelig for allmennheten: i 1973 åpnet [[Holmsbu billedgalleri]], beliggende et par hundre meter opp fra sjøen ved «Støa», og i 1991 [[Vinje biletgalleri]] i Smørklepp i [[Vinje kommune|Vinje]], begge med [[Bjart Faye Mohr]] som arkitekt. Vinje biletgalleri, i dag en del av [[Vest-Telemark Museum]], inneholder også malerier av [[Harald Kihle]] som også var en nær venn og kollega av Sørensen. | ||
| Linje 51: | Linje 66: | ||
== Verker (utvalg) == | == Verker (utvalg) == | ||
=== Bildende kunst === | === Bildende kunst === | ||
* Svartbækken, 1908, Rasmus Meyers | * Svartbækken, 1908, [[Rasmus Meyers samlinger]], Bergen kunstmuseum | ||
* (Gutten og) Gullfuglen, 1910, Rasmus Meyers | * (Gutten og) Gullfuglen, 1910, Rasmus Meyers samlinger, Bergen kunstmuseum | ||
* Varietéartist, 1910, Prins Eugens Waldemarsudde, Stockholm | * Varietéartist, 1910, Prins Eugens Waldemarsudde, Stockholm | ||
* Getsemane, 1922–25, [[Nasjonalgalleriet]] (NG) | * Getsemane, 1922–25, [[Nasjonalgalleriet]] (NG) | ||
| Linje 101: | Linje 116: | ||
[[Kategori:Vest-Telemark museum]] | [[Kategori:Vest-Telemark museum]] | ||
[[Kategori:Värmlands län]] | [[Kategori:Värmlands län]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Lillestrøm]] | [[Kategori:Lillestrøm]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Hurum | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Hurum]] | |||
[[Kategori:Holmsbu (Hurum)]] | [[Kategori:Holmsbu (Hurum)]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1882]] | [[Kategori:Fødsler i 1882]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1962]] | [[Kategori:Dødsfall i 1962]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||