291 440
redigeringer
Henrik Sørensen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Hurum kommune» til «Kategori:Asker kommune [[Kategori:Hurum»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Hurum kommune» til «Kategori:Asker kommune [[Kategori:Hurum») |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
{{thumb|Henrik Sørensen utsmykning i rådhushallen Oslo rådhus.jpg|Rådhushallen i [[Oslo rådhus]] med Sørensens utsmykning «Arbeid, administrasjon, fest» på fondveggen (1938-1949).|Bair175|2013}} | {{thumb|Henrik Sørensen utsmykning i rådhushallen Oslo rådhus.jpg|Rådhushallen i [[Oslo rådhus]] med Sørensens utsmykning «Arbeid, administrasjon, fest» på fondveggen (1938-1949).|Bair175|2013}} | ||
{{thumb|Det kongelige mausoleum.jpg|Alteret med bildet i nisjen bak de to kongelige sarkofager i [[Det kongelige mausoleum]] er laget av Sørensen (1948).|Per E. Hadland |2005}} | {{thumb|Det kongelige mausoleum.jpg|Alteret med bildet i nisjen bak de to kongelige sarkofager i [[Det kongelige mausoleum]] er laget av Sørensen (1948).|Per E. Hadland |2005}} | ||
{{thumb|Utstilling holmsbu billedgalleri.jpg|Fra utstillingslokalene i [[Holmsbu billedgalleri]]. Bildet «Gatekamp» ( | {{thumb|Utstilling holmsbu billedgalleri.jpg|Fra utstillingslokalene i [[Holmsbu billedgalleri]]. Bildet «Gatekamp» (1930) henger til høyre.|Erlend Bjørtvedt|2018}} | ||
== Kunstner == | == Kunstner == | ||
Allerede vinteren 1904 debuterte han på [[Høstutstillingen]] med et landskapsmaleri. Stor betydning for ham fikk vennskapet med [[Erik Werenskiold]] og [[Oluf Wold-Torne]]. De to tidlige arbeidene «Svartbækken» (1909) og «Gullfuglen» (1910) er tidlige eksempler på hans naturmystikk og inderlighet i forhold til det nasjonale som etter hvert ble stadig sterkere. [[Første verdenskrig]] gjorde et sterkt inntrykk på han. Han så krig, revolusjon og all vold som en meningsløs tragedie for alle impliserte og hans bilder fra denne tiden kan være preget av angstfulle visjoner og undergangsstemning. | Allerede vinteren 1904 debuterte han på [[Høstutstillingen]] med et landskapsmaleri. Stor betydning for ham fikk vennskapet med [[Erik Werenskiold]] og [[Oluf Wold-Torne]]. De to tidlige arbeidene «Svartbækken» (1909) og «Gullfuglen» (1910) er tidlige eksempler på hans naturmystikk og inderlighet i forhold til det nasjonale som etter hvert ble stadig sterkere. [[Første verdenskrig]] gjorde et sterkt inntrykk på han. Han så krig, revolusjon og all vold som en meningsløs tragedie for alle impliserte og hans bilder fra denne tiden kan være preget av angstfulle visjoner og undergangsstemning. | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
=== Religiøs kunst === | === Religiøs kunst === | ||
Etter å ha malt en altertavle han ga til [[Vinje kirke (Telemark)|Vinje kirke]] i 1932, laget han på denne tiden også en en rekke monumentale malerier, som alterverket i Linköping (1934) med den milde, ungdommelige [[Jesus Kristus|Kristus]], skjeggløs og høyreist, som med åpne armer vil favne hele menneskeheten i midtfeltet (gjentatt i [[Lillestrøm kirke]] samme år). På hver side av Kristus komponerte Sørensen to langstrakte felt med 22 historiske personer fra Bibelen og kirkehistorien. Hver av disse har individuelle trekk og har forbilder fra sosiale opprørere og samfunnsrefsere som Sørensen hadde sympati og respekt for, som den anarkistiske Mikhail Bakunin og de svake og fattiges forsvarer Victor Hugo. | |||
Denne Kristusframstillingen er et tema som går igjen i hans kirkeutsmykninger. Sørensen brøt med denne sterkt med de tradisjonelle Kristus-fremstillingene ved å skildre den milde, tilgivende Kristus, skjeggløs og høyreist, som slik vil favne hele menneskeheten. Man finner denne også i altertavlene i [[Notodden kirke]] (1938) og [[Hamar domkirke]] (1954). Denne fortolkningen av Kristusskikkelsen gjorde han til en fornyer av den religiøse kirkeutsmykning i Norden. Særlig var Sørensen påvirket av Frans av Assisi og det menneskesyn han forfektet. | |||
Han utsmykket i tillegg en rekke kirker med symbolsk-religiøse scener. I sine religiøse motiver står det allmennmenneskelige i pasjonshistorien sentralt for ham. Hans antikrigskunst må sees i sammenheng med hans framstilling av lidelsen i en religiøst sammenheng, mens lidelsen får mening i pasjonshistorien, framstiller Sørensen den som meningsløs i mellommenneskelige relasjoner. | Han utsmykket i tillegg en rekke kirker med symbolsk-religiøse scener. I sine religiøse motiver står det allmennmenneskelige i pasjonshistorien sentralt for ham. Hans antikrigskunst må sees i sammenheng med hans framstilling av lidelsen i en religiøst sammenheng, mens lidelsen får mening i pasjonshistorien, framstiller Sørensen den som meningsløs i mellommenneskelige relasjoner. | ||
=== Offentlige bygninger === | === Offentlige bygninger === | ||
I 1939 | I 1939 ferdigstilte han det store veggfeltet til Folkeforbundspalasset i Genève «Drømmen om den evige fred» (1939), som nå befinner seg hos FN i Genève. Dette framstiller en pyramide hvor menneskeheten stadig higer mot toppen. De beveger seg forvridde og forpinte fra angstens bunnløse mørke oppover mot lyset og den harmoniske fred. | ||
I samarbeid med [[Cathrine Riddervold]] sto han for mye av dekoreringen av [[Oslo rådhus]], særlig den mer enn 300 m² store fondveggen i Rådhushallen, «Arbeid, administrasjon, fest» (1938–1950), der midtpartiet er en gyllen halvsirkel med mor og barn og sittende far. Venstre del viser den gamle slumbebyggelsen i [[Pipervika]] og moderne torghandel; øverst omfavner mennesker hverandre og tar farvel, mens høyre del rommer kong [[Haakon VII]], [[Henrik Wergeland|Wergeland]], kunstnere og barn. | |||
Mens han i årene 1938 til 1950 arbeidet med «Arbeid, administrasjon, fest» til fondveggen til Rådhushallen, fikk han til disposisjon et 200 km² stort atelier, med 3,5 meters takhøyde i Oslo rådhus i 13. etasje i det vestre tårnet, med en fantastisk utsikt over byen og fjorden. Han hadde i denne perioden tilgang til dette atelieret døgnet rundt i denne perioden. | Mens han i årene 1938 til 1950 arbeidet med «Arbeid, administrasjon, fest» til fondveggen til Rådhushallen, fikk han til disposisjon et 200 km² stort atelier, med 3,5 meters takhøyde i Oslo rådhus i 13. etasje i det vestre tårnet, med en fantastisk utsikt over byen og fjorden. Han hadde i denne perioden tilgang til dette atelieret døgnet rundt i denne perioden. | ||
=== Portretter === | |||
Han la vekt på en fysisk likhet, men fremfor alt var han opptatt av å få fram de typiske karaktertrekk og spesielle egenskaper hos den portretterte. Før [[andre verdenskrig]] portertterte han blant andre Pär Lagerkvist (1921), [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)]] (1926), [[Knut Liestøl]] (1931), [[Ingeborg Refling Hagen]] (1932) og [[Sigurd Christiansen (1891-1947)|Sigurd Christiansen]] (1936). | |||
Etter krgen er disse malt med sterke farger og bred, heftig penselføring. Blant de portretterte var et nytt og annerledes bilde enn portrettet fra 1921 av Pär Lagerkvist (1948), [[Halvdan Koht]] (1948), [[Agnes Mowinckel]] (1949), [[Marianne Hamsun]] (1951), [[August Oddvar]] (1957) | |||
== Samfunnsdebattant == | == Samfunnsdebattant == | ||
| Linje 56: | Linje 66: | ||
== Verker (utvalg) == | == Verker (utvalg) == | ||
=== Bildende kunst === | === Bildende kunst === | ||
* Svartbækken, 1908, Rasmus Meyers | * Svartbækken, 1908, [[Rasmus Meyers samlinger]], Bergen kunstmuseum | ||
* (Gutten og) Gullfuglen, 1910, Rasmus Meyers | * (Gutten og) Gullfuglen, 1910, Rasmus Meyers samlinger, Bergen kunstmuseum | ||
* Varietéartist, 1910, Prins Eugens Waldemarsudde, Stockholm | * Varietéartist, 1910, Prins Eugens Waldemarsudde, Stockholm | ||
* Getsemane, 1922–25, [[Nasjonalgalleriet]] (NG) | * Getsemane, 1922–25, [[Nasjonalgalleriet]] (NG) | ||
| Linje 106: | Linje 116: | ||
[[Kategori:Vest-Telemark museum]] | [[Kategori:Vest-Telemark museum]] | ||
[[Kategori:Värmlands län]] | [[Kategori:Värmlands län]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Lillestrøm]] | [[Kategori:Lillestrøm]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Hurum | [[Kategori:Asker kommune]] | ||
[[Kategori:Hurum]] | |||
[[Kategori:Holmsbu (Hurum)]] | [[Kategori:Holmsbu (Hurum)]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1882]] | [[Kategori:Fødsler i 1882]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1962]] | [[Kategori:Dødsfall i 1962]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||