Henrik Sørensen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 17: Linje 17:
På denne tiden laget han også en en rekke monumentale malerier, som alterverket i Linköping (1934) med den ungdommelige, favnende Kristus i midtfeltet (gjentatt i [[Lillestrøm kirke]] samme år), det store veggfeltet til Folkeforbundspalasset i Genève «Drømmen om den evige fred» (1939), som nå befinner seg hos FN i Genève, og den mer enn 300 m² store fondveggen i [[Oslo rådhus]], «Arbeid, administrasjon, fest» (1938–1950), der midtpartiet er en gyllen halvsirkel med mor og barn og sittende far. Venstre del viser den gamle slumbebyggelsen i [[Pipervika]] og moderne torghandel; øverst omfavner mennesker hverandre og tar farvel, mens høyre del rommer kong [[Haakon VII]], [[Henrik Wergeland|Wergeland]], kunstnere og barn. I tillegg utsmykket han en rekke kirker med symbolsk-religiøse scener.
På denne tiden laget han også en en rekke monumentale malerier, som alterverket i Linköping (1934) med den ungdommelige, favnende Kristus i midtfeltet (gjentatt i [[Lillestrøm kirke]] samme år), det store veggfeltet til Folkeforbundspalasset i Genève «Drømmen om den evige fred» (1939), som nå befinner seg hos FN i Genève, og den mer enn 300 m² store fondveggen i [[Oslo rådhus]], «Arbeid, administrasjon, fest» (1938–1950), der midtpartiet er en gyllen halvsirkel med mor og barn og sittende far. Venstre del viser den gamle slumbebyggelsen i [[Pipervika]] og moderne torghandel; øverst omfavner mennesker hverandre og tar farvel, mens høyre del rommer kong [[Haakon VII]], [[Henrik Wergeland|Wergeland]], kunstnere og barn. I tillegg utsmykket han en rekke kirker med symbolsk-religiøse scener.


Men det var ikke bare som maler at han gjorde seg bemerket, og hans kallenavn «Søren» ble etter hvert kjent utenfor kunstnernes kretser. Han hadde mange meninger om mye, var en kjent skikkselse og en pågåenhet som gjorde at han fikk sine meninger publisert, særlig gjennom ''[[Dagbladet]]'', men også i andre aviser og i [[NRK]]. I sine ytringer kunne han hylde kunstnervenner, advare mot den framvoksende [[nazismen]], og særlig mot krig. Han utviste et stort mot ved å stille sitt atelier i Oslo rådhus til disposisjon for topphemmelige samtaler mellom [[Milorg]] og anti-nazistiske representanter for [[Wehrmacht]]. Det var både en trussel og et dekke for denne virksomheten at tyskerne hadde en offisersklubb i lokalene over, og slik gjorde dettilforlatelig at tyske offiserer kom og gikk også utenfor kontortid. Hans motstand mot nazistene medførte at han ble arrestert og satt på [[Grini fangeleir]] 30. januar 1945, sammen med en rekke andre, angivelige kommunister. Sørensen hadde på Grini fangenummer 17 397.
Men det var ikke bare som maler at han gjorde seg bemerket, og hans kallenavn «Søren» ble etter hvert kjent utenfor kunstnernes kretser. Han hadde mange meninger om mye, var en kjent skikkselse og en pågåenhet som gjorde at han fikk sine meninger publisert, særlig gjennom ''[[Dagbladet]]'', men også i andre aviser og i [[NRK]]. I sine ytringer kunne han hylde kunstnervenner, advare mot den framvoksende [[nazismen]], og særlig mot krig. Han utviste et stort mot ved å stille sitt atelier i Oslo rådhus til disposisjon for topphemmelige samtaler mellom [[Milorg]] og anti-nazistiske representanter for [[Wehrmacht]]. Det var både en trussel og et dekke for denne virksomheten at tyskerne hadde en offisersklubb i lokalene over, og slik gjorde det tilforlatelig at tyske offiserer kom og gikk også utenfor kontortid.  
 
Hans motstand mot nazistene medførte at han ble arrestert og satt på [[Grini fangeleir]] 30. januar 1945, sammen med en rekke andre som også angivelig var kommunister. Sørensen hadde på Grini fangenummer 17 397.


Sørensen var også kjent for sine svært gode sosiale evner og beveget seg like naturlig med alle typer mennesker.
Sørensen var også kjent for sine svært gode sosiale evner og beveget seg like naturlig med alle typer mennesker.
Skribenter
87 027

redigeringer