Henrik Wergeland: Forskjell mellom sideversjoner

Den [[2. mai]] [[1844]] fikk han råd av sin lege om å holde sengen på grunn av lungebetennelse. Han mente selv at de klamme og kalde forholdene på festningen hadde svekket hans helse. Den 17. mai var det trettiårsjubileum for Grunnloven, og han følte at han måtte delta på feiringen. [[Camilla Collett]] møtte ham, og beskrev han slik: «Afmagret og bleg som Døden, men med Syttendemaisblikke, fór han nedover». Dagen etter kom lungebetennelsen tilbake, og den skulle ikke slippe taket igjen. Det ble registrert symptomer på [[tuberkulose]]; senere har man også nevnt lungekreft som en mulig dødsårsak. Med sykdommen kom flere av hans tidligere venner, som hadde vendt ham ryggen, tilbake. Han mottok også mange hilsener fra utlandet.  

Paret Wergeland bodde fra 1841 i [[Grotten]], men den [[14. april]] [[1845]] måtte de flytte derfra på grunn av hans helse. De flyttet inn i en liten stue, som de kalte «Hjerterum», som lå der man i dag finner [[Pilestredet]] 31. I april lå han i ti dager på [[Rikshospitalet]]. Der fikk han om natten hjelp fra den kloke kona [[Mor Sæther]]. Som takk skrev han et dikt til henne som ble publisert i en avis. I mai og juni fikk han besøk av faren, som han hadde brevvekslet jevnlig med. Den siste hilsenen han mottok kom fra den danske, jødiskættede dikteren Meïr Goldschmidt, som blant annet skrev «Naar jeg tænker paa Dem, Wergeland, er jeg stolt af at være Menneske.».