Herman Wedel Major: Forskjell mellom sideversjoner

m
+født -norsk
Ingen redigeringsforklaring
m (+født -norsk)
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Herman Wedel Major.jpg|Herman Wedel Major}}
<onlyinclude>{{thumb|Herman Wedel Major.jpg|Herman Wedel Major}}</onlyinclude>
{{thumb|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg|Gaustad sykehus, den gang kalt Gaustad Sindssygeasyl, i 1890-åra.|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}
{{thumb|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg|Gaustad sykehus, den gang kalt Gaustad Sindssygeasyl, i 1890-åra.|[[Olaf Martin Peder Væring]]}}
<onlyinclude>'''[[Herman Wedel Major]]''' (født [[23. februar]] 1814 i [[Oddernes kommune|Oddernes]] ved [[Kristiansand kommune|Kristiansand]], død [[26. september]] [[1854]] i [[Atlanterhavet]] utenfor [[Cape Race]], [[Newfoundland]]), var lege, utdannet som psykiater. Herman Wedel Major regnes som den norske psykiatriens «far», og stod blant annet bak den norske sinnssykelov av 1848 og til Norges første psykiatriske sykehus, [[Gaustad sykehus]].
</onlyinclude>


'''[[Herman Wedel Major]]''' ([[23. februar]] 1814 i [[Oddernes kommune|Oddernes]] ved [[Kristiansand kommune|Kristiansand]], død [[26. september]] [[1854]] i [[Atlanterhavet]] utenfor [[Cape Race]], [[Newfoundland]]), var en norsk lege, utdannet som psykiater. Herman Wedel Major regnes som den norske psykiatriens «far», og stod blant annet bak den norske sinnssykelov av 1848 og til Norges første psykiatriske sykehus, [[Gaustad sykehus]].
== Familie ==


== Familie ==
Han var sønn av godseier og garverieier [[Robert Gonsalvo Major]] (1766–1839), opprinnelig fra [[Belfast]] og Benedicte Sophie Weidemann (1783–1859). Majors far måtte som presbyterianer og medlem av organisasjonen United Irishmen (forløperen til dagens IRA) rømme fra Belfast etter opprøret 1798. Han etablerte seg i Norge, hvor han etterhvert ble formuende, giftet seg og fikk tilsammen ni barn, hvor Herman Wedel Major var nummer syv. Han ble oppkalt etter farens venn, [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|Eidsvollsmannen]] [[Lensadel|lensgrev]] [[Herman Wedel Jarlsberg]].
Han var sønn av godseier og garverieier [[Robert Gonsalvo Major]] (1766–1839), opprinnelig fra [[Belfast]] og Benedicte Sophie Weidemann (1783–1859). Majors far måtte som presbyterianer og medlem av organisasjonen United Irishmen (forløperen til dagens IRA) rømme fra Belfast etter opprøret 1798. Han etablerte seg i Norge, hvor han etterhvert ble formuende, giftet seg og fikk tilsammen ni barn, hvor Herman Wedel Major var nummer syv. Han ble oppkalt etter farens venn, [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|Eidsvollsmannen]] [[Lensadel|lensgrev]] [[Herman Wedel Jarlsberg]].


Linje 10: Linje 11:


== Virke ==
== Virke ==
<onlyinclude>
Herman Wedel Major var ferdig utdannet lege i 1842. Han var først forlovet med sin kusine Fanny, som imidlertid utviklet sinnssykdom med heftige raserianfall og stor ødeleggelsestrang. På grunn av de dårlig forholdene for sinnslidende i Norge, ble Fanny innlagt på sykehus i [[Slesvig]]. Forlovelsen med Fanny ble senere hevet da hun ikke ble frisk. Møtet med professor Peter Willers Jessen, og sykehusvirksomheten der gjorde at Major ønsket å spesialisere seg i psykiatri. Han fikk imidlertid ingen studiestøtte til dette i Norge, og reiste da for egen regning i årene 1843 til 1845 til utlandet, blant annet til anstalten i Slesvig, senere til Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Belgia for å studere forholdene for de sinnslidende der, fra 1844 med reisestipend fra [[Stortinget]].
Herman Wedel Major var ferdig utdannet lege i 1842. Han var først forlovet med sin kusine Fanny, som imidlertid utviklet sinnssykdom med heftige raserianfall og stor ødeleggelsestrang. På grunn av de dårlig forholdene for sinnslidende i Norge, ble Fanny innlagt på sykehus i [[Slesvig]]. Forlovelsen med Fanny ble senere hevet da hun ikke ble frisk. Møtet med professor Peter Willers Jessen, og sykehusvirksomheten der gjorde at Major ønsket å spesialisere seg i psykiatri. Han fikk imidlertid ingen studiestøtte til dette i Norge, og reiste da for egen regning i årene 1843 til 1845 til utlandet, blant annet til anstalten i Slesvig, senere til Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Belgia for å studere forholdene for de sinnslidende der, fra 1844 med reisestipend fra [[Stortinget]].


Major krevde menneskerettigheter også for de sinnssyke som det den gang praktisk talt ikke ble gjort noe for, og var den første fagutdannede sinnssykelege i Norge. Fra [[1847]] var Major lege ved [[Oslo hospital|Oslo Sindssygeindretning]], hvor han ble utnevnt til bestyrer i [[1851]]. I [[1846]] hadde han utført en stor undersøkelse av de psykisk lidende menneskers kår i Norge (''Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846''). Her viste han at forholdene var forferdelige i de «dollhus» og «dårekister» som var anlagt for forvaring og innesperring av psykisk lidende. Det gav grunnlaget for at han klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» av 17.august [[1848]], slik at omsorgen nå ble en oppgave for helsevesenet, adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Han mottok dessuten et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid.
Major krevde menneskerettigheter også for de sinnssyke som det den gang praktisk talt ikke ble gjort noe for, og var den første fagutdannede sinnssykelege i Norge. Fra [[1847]] var Major lege ved [[Oslo hospital|Oslo Sindssygeindretning]], hvor han ble utnevnt til bestyrer i [[1851]]. I [[1846]] hadde han utført en stor undersøkelse av de psykisk lidende menneskers kår i Norge (''Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846''). Her viste han at forholdene var forferdelige i de «dollhus» og «dårekister» som var anlagt for forvaring og innesperring av psykisk lidende. Det gav grunnlaget for at han klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» av 17.august [[1848]], slik at omsorgen nå ble en oppgave for helsevesenet, adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Han mottok dessuten et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid.</onlyinclude>
{{thumb høyre| Gaustad sykehus 2014.jpg|Gaustad sykehus i desember 2014. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb høyre| Gaustad sykehus 2014.jpg|Gaustad sykehus i desember 2014. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.|[[Narve Skarpmoen]]}}
{{thumb|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.|[[Narve Skarpmoen]]}}
Linje 35: Linje 37:
* [http://legeforeningen.no/PageFiles/188924/Major%20-%20kronikk%20%20(2).pdf «Herman Wedel Major – 200 år i 1814 – en tre måneder eldre bror av Grunnloven»], kronikk, Den norske legeforening
* [http://legeforeningen.no/PageFiles/188924/Major%20-%20kronikk%20%20(2).pdf «Herman Wedel Major – 200 år i 1814 – en tre måneder eldre bror av Grunnloven»], kronikk, Den norske legeforening
* [http://lpp.no/wp-content/uploads/2014/11/Major-kronikk-Asylbarnet-som-selv-ga-asyl-v-2.pdf «Asylbarnet som selv ga trengende asyl – Herman Wedel Major 200 år»], kronikk, Norsk psykiatrisk forening, 2014
* [http://lpp.no/wp-content/uploads/2014/11/Major-kronikk-Asylbarnet-som-selv-ga-asyl-v-2.pdf «Asylbarnet som selv ga trengende asyl – Herman Wedel Major 200 år»], kronikk, Norsk psykiatrisk forening, 2014
* [http://tidsskriftet.no/article/3501949 «Major og Schirmers Gaustad»], ''Tidsskrift for Den norske legeforening'', nr 12/13, 5. juli 2016
* [http://tidsskriftet.no/article/3501949 «Major og Schirmers Gaustad»], ''Tidsskrift for Den norske legeforening'', nr 12/13, 5. juli 2016.
* {{hbr1-1|pv00000005507916|Herman Wedel Major}}.


{{DEFAULTSORT:Major, Herman Wedel}}
{{DEFAULTSORT:Major, Herman Wedel}}
Linje 43: Linje 46:
[[Kategori:Fødsler i 1814]]
[[Kategori:Fødsler i 1814]]
[[Kategori:Dødsfall i 1854]]
[[Kategori:Dødsfall i 1854]]
{{bm}}{{F1}}
Administratorer, Skribenter
11 466

redigeringer