Administratorer, Skribenter
11 466
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (+født -norsk) |
||
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Herman Wedel Major.jpg|Herman Wedel Major}} | <onlyinclude>{{thumb|Herman Wedel Major.jpg|Herman Wedel Major}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg|Gaustad sykehus, den gang kalt Gaustad Sindssygeasyl, i 1890-åra.|[[Olaf Martin Peder Væring]]}} | {{thumb|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg|Gaustad sykehus, den gang kalt Gaustad Sindssygeasyl, i 1890-åra.|[[Olaf Martin Peder Væring]]}} | ||
<onlyinclude>'''[[Herman Wedel Major]]''' (født [[23. februar]] 1814 i [[Oddernes kommune|Oddernes]] ved [[Kristiansand kommune|Kristiansand]], død [[26. september]] [[1854]] i [[Atlanterhavet]] utenfor [[Cape Race]], [[Newfoundland]]), var lege, utdannet som psykiater. Herman Wedel Major regnes som den norske psykiatriens «far», og stod blant annet bak den norske sinnssykelov av 1848 og til Norges første psykiatriske sykehus, [[Gaustad sykehus]]. | |||
</onlyinclude> | |||
== Familie == | |||
Han var sønn av godseier og garverieier [[Robert Gonsalvo Major]] (1766–1839), opprinnelig fra [[Belfast]] og Benedicte Sophie Weidemann (1783–1859). Majors far måtte som presbyterianer og medlem av organisasjonen United Irishmen (forløperen til dagens IRA) rømme fra Belfast etter opprøret 1798. Han etablerte seg i Norge, hvor han etterhvert ble formuende, giftet seg og fikk tilsammen ni barn, hvor Herman Wedel Major var nummer syv. Han ble oppkalt etter farens venn, [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|Eidsvollsmannen]] [[Lensadel|lensgrev]] [[Herman Wedel Jarlsberg]]. | Han var sønn av godseier og garverieier [[Robert Gonsalvo Major]] (1766–1839), opprinnelig fra [[Belfast]] og Benedicte Sophie Weidemann (1783–1859). Majors far måtte som presbyterianer og medlem av organisasjonen United Irishmen (forløperen til dagens IRA) rømme fra Belfast etter opprøret 1798. Han etablerte seg i Norge, hvor han etterhvert ble formuende, giftet seg og fikk tilsammen ni barn, hvor Herman Wedel Major var nummer syv. Han ble oppkalt etter farens venn, [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|Eidsvollsmannen]] [[Lensadel|lensgrev]] [[Herman Wedel Jarlsberg]]. | ||
Linje 10: | Linje 11: | ||
== Virke == | == Virke == | ||
<onlyinclude> | |||
Herman Wedel Major var ferdig utdannet lege i 1842. Han var først forlovet med sin kusine Fanny, som imidlertid utviklet sinnssykdom med heftige raserianfall og stor ødeleggelsestrang. På grunn av de dårlig forholdene for sinnslidende i Norge, ble Fanny innlagt på sykehus i [[Slesvig]]. Forlovelsen med Fanny ble senere hevet da hun ikke ble frisk. Møtet med professor Peter Willers Jessen, og sykehusvirksomheten der gjorde at Major ønsket å spesialisere seg i psykiatri. Han fikk imidlertid ingen studiestøtte til dette i Norge, og reiste da for egen regning i årene 1843 til 1845 til utlandet, blant annet til anstalten i Slesvig, senere til Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Belgia for å studere forholdene for de sinnslidende der, fra 1844 med reisestipend fra [[Stortinget]]. | Herman Wedel Major var ferdig utdannet lege i 1842. Han var først forlovet med sin kusine Fanny, som imidlertid utviklet sinnssykdom med heftige raserianfall og stor ødeleggelsestrang. På grunn av de dårlig forholdene for sinnslidende i Norge, ble Fanny innlagt på sykehus i [[Slesvig]]. Forlovelsen med Fanny ble senere hevet da hun ikke ble frisk. Møtet med professor Peter Willers Jessen, og sykehusvirksomheten der gjorde at Major ønsket å spesialisere seg i psykiatri. Han fikk imidlertid ingen studiestøtte til dette i Norge, og reiste da for egen regning i årene 1843 til 1845 til utlandet, blant annet til anstalten i Slesvig, senere til Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Belgia for å studere forholdene for de sinnslidende der, fra 1844 med reisestipend fra [[Stortinget]]. | ||
Major krevde menneskerettigheter også for de sinnssyke som det den gang praktisk talt ikke ble gjort noe for, og var den første fagutdannede sinnssykelege i Norge. Fra [[1847]] var Major lege ved [[Oslo hospital|Oslo Sindssygeindretning]], hvor han ble utnevnt til bestyrer i [[1851]]. I [[1846]] hadde han utført en stor undersøkelse av de psykisk lidende menneskers kår i Norge (''Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846''). Her viste han at forholdene var forferdelige i de «dollhus» og «dårekister» som var anlagt for forvaring og innesperring av psykisk lidende. Det gav grunnlaget for at han klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» av 17.august [[1848]], slik at omsorgen nå ble en oppgave for helsevesenet, adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Han mottok dessuten et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid. | Major krevde menneskerettigheter også for de sinnssyke som det den gang praktisk talt ikke ble gjort noe for, og var den første fagutdannede sinnssykelege i Norge. Fra [[1847]] var Major lege ved [[Oslo hospital|Oslo Sindssygeindretning]], hvor han ble utnevnt til bestyrer i [[1851]]. I [[1846]] hadde han utført en stor undersøkelse av de psykisk lidende menneskers kår i Norge (''Indberetning om Sindssyge-Forholdene i Norge i 1846''). Her viste han at forholdene var forferdelige i de «dollhus» og «dårekister» som var anlagt for forvaring og innesperring av psykisk lidende. Det gav grunnlaget for at han klarte å få innført en lov om «Sindsyges pleie og behandling» av 17.august [[1848]], slik at omsorgen nå ble en oppgave for helsevesenet, adskilt fra både fattigforsorgen og fengselsvesenet. Han mottok dessuten et årlig stipend for å fortsette sitt arbeid.</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre| Gaustad sykehus 2014.jpg|Gaustad sykehus i desember 2014. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | {{thumb høyre| Gaustad sykehus 2014.jpg|Gaustad sykehus i desember 2014. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
{{thumb|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.|[[Narve Skarpmoen]]}} | {{thumb|Direktørboligen Gaustad sykehus.jpg|Direktørboligen på Gaustad hvor Major bodde fra 1853.|[[Narve Skarpmoen]]}} | ||
Linje 35: | Linje 37: | ||
* [http://legeforeningen.no/PageFiles/188924/Major%20-%20kronikk%20%20(2).pdf «Herman Wedel Major – 200 år i 1814 – en tre måneder eldre bror av Grunnloven»], kronikk, Den norske legeforening | * [http://legeforeningen.no/PageFiles/188924/Major%20-%20kronikk%20%20(2).pdf «Herman Wedel Major – 200 år i 1814 – en tre måneder eldre bror av Grunnloven»], kronikk, Den norske legeforening | ||
* [http://lpp.no/wp-content/uploads/2014/11/Major-kronikk-Asylbarnet-som-selv-ga-asyl-v-2.pdf «Asylbarnet som selv ga trengende asyl – Herman Wedel Major 200 år»], kronikk, Norsk psykiatrisk forening, 2014 | * [http://lpp.no/wp-content/uploads/2014/11/Major-kronikk-Asylbarnet-som-selv-ga-asyl-v-2.pdf «Asylbarnet som selv ga trengende asyl – Herman Wedel Major 200 år»], kronikk, Norsk psykiatrisk forening, 2014 | ||
* [http://tidsskriftet.no/article/3501949 «Major og Schirmers Gaustad»], ''Tidsskrift for Den norske legeforening'', nr 12/13, 5. juli 2016 | * [http://tidsskriftet.no/article/3501949 «Major og Schirmers Gaustad»], ''Tidsskrift for Den norske legeforening'', nr 12/13, 5. juli 2016. | ||
* {{hbr1-1|pv00000005507916|Herman Wedel Major}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Major, Herman Wedel}} | {{DEFAULTSORT:Major, Herman Wedel}} | ||
Linje 43: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1814]] | [[Kategori:Fødsler i 1814]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1854]] | [[Kategori:Dødsfall i 1854]] | ||
{{bm}}{{F1}} |