Herre: Forskjell mellom sideversjoner

117 byte lagt til ,  23. des. 2022
lenkefiks, kilde
Ingen redigeringsforklaring
(lenkefiks, kilde)
 
(5 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Skien-Porsgrunn830179303.jpg|Herres plassering i forhold til det urbane området [[Skien/Porsgrunn]]|[[Statistisk sentralbyrå|SSB]]}}
{{thumb|Skien-Porsgrunn830179303.jpg|Herres plassering i forhold til det urbane området [[Skien/Porsgrunn]]|[[Statistisk sentralbyrå|SSB]].}}
{{thumb|Herre kirke.JPG|[[Herre kirke]], oppført 1905, ark. [[Haldor Larsen Børve]].|Orf3us|2012.}}
'''[[Herre]]''' er et tettsted i [[Bamble kommune]] i [[Telemark]], og ligger på vestsiden av [[Frierfjorden]], ca. fem kilometer sørvest for [[Porsgrunn]] by. Tettstedet hadde 3 041 innbyggere per 1. januar 2015.
'''[[Herre]]''' er et tettsted i [[Bamble kommune]] i [[Telemark]], og ligger på vestsiden av [[Frierfjorden]], ca. fem kilometer sørvest for [[Porsgrunn]] by. Tettstedet hadde 3 041 innbyggere per 1. januar 2015.


Linje 5: Linje 6:
Stedet grenser til [[Skien kommune|Skien]] og [[Drangedal kommune|Drangedal]] kommuner på land og [[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]] til sjøs. Herres mest kjente sted er [[Kongens dam]], som ligger ved den kommunale veiens ende. Lenger ned mot fylkesveien er det mer tettbygd, og bebyggelsen består hovedsakelig av eneboliger i byggefelt. Et av de største boligfeltene er Ringveien.
Stedet grenser til [[Skien kommune|Skien]] og [[Drangedal kommune|Drangedal]] kommuner på land og [[Porsgrunn kommune|Porsgrunn]] til sjøs. Herres mest kjente sted er [[Kongens dam]], som ligger ved den kommunale veiens ende. Lenger ned mot fylkesveien er det mer tettbygd, og bebyggelsen består hovedsakelig av eneboliger i byggefelt. Et av de største boligfeltene er Ringveien.


De som bor på Herre jobber i stor grad ved [[petrokjemi]]anleggene [[Norsk Hydro|Hydro]] [[Rafnes]] og Borealis på Rønningen/[[Tråk]], i tillegg til Hydros anlegg i Porsgrunn. Disse er viktige og store arbeidsplasser for mennesker i [[grenland]]sregionen.
De som bor på Herre jobber i stor grad ved [[petrokjemi]]anleggene [[Norsk Hydro|Hydro]] i [[Rafnes Industripark]] og Borealis på Rønningen/[[Tråk]], i tillegg til Hydros anlegg i Porsgrunn. Disse er viktige og store arbeidsplasser for mennesker i [[grenland]]sregionen.


Tettstedet har dannet seg der hvor [[Herrevassdraget]] munner ut i [[Frierfjorden]], og er Norges eldste industristed siden 1497. Herre har aldri vært noe sted med verken utstrakt [[Sjøfart fra 1500 til 1800|sjøfart]] eller [[landbruk]], slik det ellers er i kommunen.
Tettstedet har dannet seg der hvor [[Herrevassdraget]] munner ut i [[Frierfjorden]], og er Norges eldste industristed siden 1497. Herre har aldri vært noe sted med verken utstrakt [[sjøfart]] eller [[landbruk]], slik det ellers er i kommunen.


== Industri ==
==Industri==
Herre har alltid vært et typisk industristed. Elva har ført til at tettstedet ble dannet ved at det har vært drift av [[oppgangssag|sager]] og [[mølle]]r, stangjern- og spikerhamre, samt [[tømmerfløting]]. Stedet Herre tilhørte tidligere [[Gimsøy kloster|nonneklosteret på Gimsøy]]. Det ble ved [[reformasjonen]] i 1536 overført til kongen. Stedet har fortsatt stedsnavn som minner om dette, som for eksempel «Kongens dam».
Herre har alltid vært et typisk industristed. Elva har ført til at tettstedet ble dannet ved at det har vært drift av [[oppgangssag|sager]] og [[mølle]]r, [[stangjern]]- og spikerhamre, samt [[tømmerfløting]]. Stedet Herre tilhørte tidligere [[Gimsøy kloster|nonneklosteret på Gimsøy]]. Det ble ved [[reformasjonen]] i 1536 overført til kongen. Stedet har fortsatt stedsnavn som minner om dette, som for eksempel «Kongens dam».


Fra 1888 til 1978 var Bamble Aktiecellulose A/S, eller bare «fabrikken» på folkemunne, hjørnestensbedriften. Den sysselsatte godt over 200 mennesker og så godt som alle var lokale. Stedet bærer fortsatt preg av denne tiden, gjennom fundamenter etter selve fabrikken og i tillegg en rekke annen bygningsmasse; eksempelvis direktørboligene på Fjelly, som idag er revet, kontorbygningen, «Houldergården», kaia, m.m.
Fra 1888 til 1978 var Bamble Aktiecellulose A/S, eller bare «fabrikken» på folkemunne, hjørnestensbedriften. Den sysselsatte godt over 200 mennesker og så godt som alle var lokale. Stedet bærer fortsatt preg av denne tiden, gjennom fundamenter etter selve fabrikken og i tillegg en rekke annen bygningsmasse; eksempelvis direktørboligene på Fjelly, som idag er revet, kontorbygningen, «Houldergården», kaia, m.m.


Tidligere lå også sentrum nært til fabrikken, og da arbeidene med kirke skulle starte ble det påpekt at tomta som fabrikken hadde skjenket lå langt utenfor sentrum. Med årene flyttet sentrum seg naturlig og i dag ligger kirken midt i sentrum. Fabrikken betalte forøvrig 16 000 av totalbeløpet på kr 23 609. Fabrikkens disponent Jørgen Gløersen ble etter dette [[kirkeverge]].
Tidligere lå også sentrum nært til fabrikken, og da arbeidene med kirke skulle starte ble det påpekt at tomta som fabrikken hadde skjenket lå langt utenfor sentrum. Med årene flyttet sentrum seg naturlig og i dag ligger [[Herre kirke]] midt i sentrum. Fabrikken betalte forøvrig 16 000 av totalbeløpet på kr 23 609. Fabrikkens disponent Jørgen Gløersen ble etter dette [[kirkeverge]].
 
{{artikkelkoord|59.104444|N|9.558056|Ø}}


{{Wikipedia}}{{artikkelkoord|59.104444|N|9.558056|Ø}}


[[Kategori:Bamble kommune]]
[[Kategori:Bamble kommune]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Tettsteder]]
{{bm}}
25 486

redigeringer