Hesteveier i Nedre Eiker

I forbindelse med Eiker Historielags registreringsprosjekt, som ble avsluttet i 2002, var det blant annet et ønske å registrere gamle hesteveier i kommunene Nedre Eiker og Øvre Eiker. Hesteveier er driftsveier i skogen fra den tida tømmer ble fraktet ut med hest, og de "lagde seg ofte sjøl", som det står i boka Kommuneskogene 80 år.

Stort sett fulgte hesteveiene dalførene ned til bygda, og ofte skulle det ikke så mye til for å få lagd en brukbar hestevei. Utkjøringen av tømmer foregikk om vinteren, og over bekker og myrer blei det lagt provisoriske klopper. Var isen sterk nok, benyttet man også vannene. Det var i motbakkene det var nødvendig med veiarbeid, og da blei stein benyttet til oppbyggingen i skråningene.

Mange av disse gamle hesteveien er i dag forfalt. De kan være grodd igjen, utvidet til moderne skogsbilveer, eller rett og slett blitt borte i forbindelse med skogsdrift av "den moderne typen". Derfor hastet det med å få registrert de som ennå var synlige og mulige å bevare.

Nedenfor finnes en oversikt over de hesteveiene som ble registrert. Det er sikkert mange flere veier som man ikke vet om, så man er fremdeles interessert i å få tips om og registrere hesteveier samt veier bygd i forbindelse med steinbrudd, skjerping og gruvedrift. Har du noe å bidra med på dette området innen Eikerkommunene, så kontakt Eiker Arkiv

Hesteveier og andre oppbygde gamle veier i Solbergelva:

• Bøe-veien: Anlagt av Bøe i forbindelse med byggingen av Steinkjerringa (tidligere serveringssted) i Drammens nordmark. Går fra Vinneslia opp mellom Vinneshella og Breihella, krysser lysløypa og fortsetter oppover i lia. Bøe drev revegården i Vinneslia til etter krigen, var også skinnhandler og jeger. Datteren Mari ble gift med Knut Grøv på gården Lille Vinnes, fra da av også kalt Grøv, og deres datter, gift Smørgrav, driver i dag gården.
• Sør og øst for steinbruddet Jonsebrøttet: Antagelig bygd i forbindelse med driften av steinbruddet. Med liten bru i granitt. Står i 2009 i fare for å bli slukt av planlagt ny adkomstvei til nytt boligfelt i området.
• Ovenfor Jonsebrøttet, også bygd i forbindelse med steinbrudda.
• Bak Fjellveien øst med bru i granitt, antagelig bygd i forbindelse med steinbrudd.
• Bak Fjellveien vest fra Karindammen og østover mot lite granittbrudd.
• Vest for/parallelt med Solbergveien ved Bråtan. Litt lenger syd, vest for Møllerbrua, finnes en hulvei påvist i 2001.
• Vest for Solbergbekken ovenfor Flatdammen og Jonashytta mot Tretjernsåsen.
• Bempilkleiva fra dalen Furten opp mot Bempilkollen og Kampenhaug.
• I Mauråsen på nordsiden av Tretjernsåsen: Sansynligvis bygd av brødrene Hågenstad, i dag eid av Mette Hvidsten på Killingrud gård.
• Den gravne veien fra Kulpen i Mellomdammen opp på Vrangleråsen, vest for vannet Vrangen.
• Gjennom Gaupehopp mellom Vrangen og Svarthavndalen.

Krokstadelva

• Solbergbakk : Motbakkene opp fra Solbergvannet til Ormetjernsmyrene, bygd i 1931, kostnad kr. 3.400,-. I dag en del av Solbergvannsveiens trase i Vadalen.
• Svenskeveien fra Mælen i Solbergvannsveien over Utsikten til Spærmyr og videre mot Horgensetertjern. Den stopper før Horgensetra. Søknad fra Chr. Steenberg behandlet av formannskapet 26. juli 1934 viser samarbeid om denne veien skogeierne imellom. Søknaden gjaldt bevilgning på kr. 25,- til denne nye veien inn mot Horgenseterstykket, og det ble bevilget kr. 12,50. Veien er flott opparbeidet med steinfyllinger og utgravninger, er virkelig et klenodium og er idag en mye brukt turvei. Bygd av to svensker i 1934, derav navnet. Erland Steenberg kløvet forøvrig mat til svenskene.
• Innerst i Eknesdalen (nord for Lampetjern) står det igjen ca 100 meter av en gammel vei som går vestover og etterhvert blir "spist opp" av den nyere skogsbilveien i retning Horgensetertjern.
• På nordsida av Svarttjern østover mot Aslakene.
• På vestsida av Vadalsbekken fra Svarttjern og nordover.
• På nordøstsida av bekken fra Tretjerna mot Bordvika ved Glitre, der hvor det begynner å bikke nedover.
• Like øst for Briskemyrpytt, muligens i forbindelse med mangangruvedriften.
• På vestsida av Vranglebekken.
• I nordøstsida av Sæteråsen.
• Fra Lampetjerns østside og sørover mot bygda. I Lampetjernsbekken øst for denne veien finnes det navneberg.

Mjøndalen

• Grytjernsstøytene fra vannet Bremsa langs Grytjernsrenna opp til Nedre Grytjern .

Ytterkollen

• Veien opp til Narverudgruvene. Her finnes også en hulvei parallelt med hesteveien.

Kilder

• Wollertsen, Anne Gallefos: Artikkel på nettstedet til *Eiker Arkiv
• Hennum, Sebjørn: Kommuneskogene 80 år, Nedre Eiker kommune 1996
• Bjarne Klausen, Einar Stueflaten, Gunvald Larsen, John Grøstad, Gjermund Glittfjell (muntlige kilder)
• Eiker Historielag