Hesteveier i Nedre Eiker

I forbindelse med Eiker Historielags registreringsprosjekt, som ble avsluttet i 2002, var det blant annet et ønske å registrere gamle hesteveier i kommunene Nedre Eiker og Øvre Eiker. Hesteveier er driftsveier i skogen fra den tida tømmer ble fraktet ut med hest, og de "lagde seg ofte sjøl", som det står i boka Kommuneskogene 80 år.

Stort sett fulgte hesteveiene dalførene ned til bygda, og ofte skulle det ikke så mye til for å få lagd en brukbar hestevei. Utkjøringen av tømmer foregikk om vinteren, og over bekker og myrer blei det lagt provisoriske klopper. Var isen sterk nok, benyttet man også vannene. Det var i motbakkene det var nødvendig med veiarbeid, og da blei stein benyttet til oppbyggingen i skråningene.

Mange av disse gamle hesteveien er i dag forfalt. De kan være grodd igjen, utvidet til moderne skogsbilveer, eller rett og slett blitt borte i forbindelse med skogsdrift av "den moderne typen". Derfor hastet det med å få registrert de som ennå var synlige og mulige å bevare.

Nedenfor finnes en oversikt over de hesteveiene som ble registrert. Det er sikkert mange flere veier som man ikke vet om, så man er fremdeles interessert i å få tips om og registrere hesteveier samt veier bygd i forbindelse med steinbrudd, skjerping og gruvedrift. Har du noe å bidra med på dette området innen Eikerkommunene, så kontakt Eiker Arkiv

Hesteveier og andre oppbygde gamle veier i Solbergelva :

• Bøe-veien: Anlagt av Bøe i forbindelse med byggingen av Steinkjerringa (tidligere serveringssted) i Drammens nordmark. Går fra Vinneslia opp mellom Vinneshella og Breihella , krysser lysløypa og fortsetter oppover i lia. Bøe drev revegården i Vinneslia til etter krigen, var også skinnhandler og jeger. Datteren Mari ble gift med Knut Grøv på gården Lille Vinnes , fra da av også kalt Grøv, og deres datter, gift Smørgrav, driver i dag gården.
• Sør og øst for steinbruddet Jonsebrøttet : Antagelig bygd i forbindelse med driften av steinbruddet. Med liten bru i granitt. Står i 2009 i fare for å bli slukt av planlagt ny adkomstvei til nytt boligfelt i området.
• Ovenfor Jonsebrøttet, også bygd i forbindelse med steinbrudda.
• Bak Fjellveien øst med bru i granitt, antagelig bygd i forbindelse med steinbrudd.
• Bak Fjellveien vest fra Karindammen og østover mot lite granittbrudd.
• Vest for/parallelt med Solbergveien ved Bråtan . Litt lenger syd, vest for Møllerbrua , finnes en hulvei påvist i 2001.
• Vest for Solbergbekken ovenfor Flatdammen og Jonashytta mot Tretjernsåsen.
• Bempilkleiva fra dalen Furten opp mot Bempilkollen og Kampenhaug .
• I Mauråsen på nordsiden av Tretjernsåsen : Sansynligvis bygd av brødrene Hågenstad, i dag eid av Mette Hvidsten på Killingrud gård.
• Den gravne veien fra Kulpen i Mellomdammen opp på Vrangleråsen , vest for vannet Vrangen.
• Gjennom Gaupehopp mellom Vrangen og Svarthavndalen.

Krokstadelva

• Solbergbakk : Motbakkene opp fra Solbergvannet til [Ormetjernsmyrene[]] , bygd i 1931, kostnad kr. 3.400,-.I dag en del av Solbergvannsveiens trase i Vadalen .
• Svenskeveien fra Mælen i Solbergvannsveien over Utsikten til Spærmyr og videre mot Horgensetertjern . Den stopper før Horgensetra . Søknad fra Chr. Steenberg behandlet av formannskapet 26. juli 1934 viser samarbeid om denne veien skogeierne imellom. Søknaden gjaldt bevilgning på kr. 25,- til denne nye veien inn mot Horgenseterstykket , og det ble bevilget kr. 12,50. Veien er flott opparbeidet med steinfyllinger og utgravninger, er virkelig et klenodium og er idag en mye brukt turvei. Bygd av to svensker i 1934, derav navnet. Erland Steenberg kløvet forøvrig mat til svenskene.
• Innerst i Eknesdalen (nord for Lampetjern ) står det igjen ca 100 meter av en gammel vei som går vestover og etterhvert blir "spist opp" av den nyere skogsbilveien i retning Horgensetertjern .
• På nordsida av Svarttjern østover mot Aslakene .
• På vestsida av Vadalsbekken fra Svarttjern og nordover.
• På nordøstsida av bekken fra Tretjerna mot Bordvika ved Glitre , der hvor det begynner å bikke nedover.
• Like øst for Briskemyrpytt , muligens i forbindelse med mangangruvedriften.
• På vestsida av Vranglebekken .
• I nordøstsida av Sæteråsen .
• Fra Lampetjern s østside og sørover mot bygda. I Lampetjernsbekken øst for denne veien finnes det navneberg.

Mjøndalen

• Grytjernsstøytene fra vannet Bremsa langs Grytjernsrenna opp til Nedre Grytjern .

Ytterkollen

• Veien opp til Narverudgruvene. Her finnes også en hulvei parallelt med hesteveien.

Kilder

• Wollertsen, Anne Gallefos: Artikkel på nettstedet til *Eiker Arkiv
• Hennum, Sebjørn: Kommuneskogene 80 år, Nedre Eiker kommune 1996
• Bjarne Klausen, Einar Stueflaten, Gunvald Larsen, John Grøstad, Gjermund Glittfjell (muntlige kilder)
• Eiker Historielag