Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 34: | Linje 34: | ||
Etter farens død drog Hilmar Krohg heim og dreiv som gardbrukar på familieeigedomane Munkvoll og Kystad. Interessa for jordbruk hadde han heile livet. | Etter farens død drog Hilmar Krohg heim og dreiv som gardbrukar på familieeigedomane Munkvoll og Kystad. Interessa for jordbruk hadde han heile livet. | ||
I 1807 vart han utnemnd til amtmann i [[Finnmarken amt|Finnmark]], der han var i nær fem år. Sommaren 1811 vart han utnemnd til same embete i [[Nordre Bergenhus]], men før han rakk å byrje der fekk han amtmannsembetet i [[Romsdals amt]]. Der hadde han lengste embetstenesta si, heilt til han trekte seg attende i 1840. Ei kortare periode frå 1812 til januar 1814 var han stiftamtmann i Trondheim. | I 1807 vart han utnemnd til amtmann i [[Finnmarken amt|Finnmark]], der han var i nær fem år. Sommaren 1811 vart han utnemnd til same embete i [[Nordre Bergenhus]], men før han rakk å byrje der fekk han amtmannsembetet i [[Romsdals amt]]. Der hadde han lengste embetstenesta si, heilt til han trekte seg attende i 1840. Ei kortare periode frå 1812 til januar 1814 var han stiftamtmann i Trondheim, konstituert for stiftamtmann grev Trampe. | ||
== Molde og Bolsøy == | == Molde og Bolsøy == | ||
Krohg flytta til Molde i 1811, og allereie året etter kjøpte han eigedomen [[Nøisomhed]] av forgjengaren sin i embetet. Trass namnet var Nøisomhed ein staseleg villaeigedom bygd i 1797. Det var ein av fleire liknande herskapsvillaer på Fannestranda i Bolsøy, rett utanfor Molde by. Der vart Krohg buande livet ut. | Krohg flytta til Molde i 1811, og allereie året etter kjøpte han eigedomen [[Nøisomhed]] av forgjengaren sin i embetet. Trass namnet var Nøisomhed ein staseleg villaeigedom bygd i 1797. Det var ein av fleire liknande herskapsvillaer på Fannestranda i Bolsøy, rett utanfor Molde by. Der vart Krohg buande livet ut. | ||
Noko av det fyrste han gjorde som amtmann, var å opprette kornmagasin fleire stader. Han blir også gjeve mykje av æra for at den fyrste amtslandbruksskulen i landet vart sett i gang i 1844. | |||
Embetet hans var heile amtet, men Krohg engasjerte seg også direkte i Moldes ve og vel. Mellom anna var drivande kraft i å få oppretta ein [[middelskole|mellomskule]] byen, dvs. den lågare delen av den lærde skole (latinskulen). Skulen kom i gang i mai 1832. | Embetet hans var heile amtet, men Krohg engasjerte seg også direkte i Moldes ve og vel. Mellom anna var drivande kraft i å få oppretta ein [[middelskole|mellomskule]] byen, dvs. den lågare delen av den lærde skole (latinskulen). Skulen kom i gang i mai 1832. | ||
== Eidsvollsmann == | == Eidsvollsmann == | ||
Krohg vart vald inn som 1. representant for Romsdals amt til riksforsamlinga. Koht omtalar han som «stiv selvstendighetsmann». Viktigaste innsatsen | Krohg vart vald inn som 1. representant for Romsdals amt til riksforsamlinga. Koht omtalar han som «stiv selvstendighetsmann». Han var visepresident i forsamlinga i veka 9.-16. mai. Viktigaste innsatsen sin der gjorde han som formann i finanskomiteen, og dermed ein av dei hovudansvarlege for den kontroversielle [[eidsvollsgarantien]] som vart vedteken etter hard debatt den 13. mai. | ||
== Stortingsrepresentant == | == Stortingsrepresentant == | ||
På | På omframstortinget hausten 1814 var Krohg også Romsdals amts 1. representant. Han var president i Lagtinget. Han vart vald også i 1818, men måtte melde sjukdomsforfall. | ||
På nytt | På nytt vart han stortingsmann i 1824 og 1830, og var på båe desse stortinga formann i komiteen for «Finmarkens opkomst». I store delar av året 1826 var han på reise i Finnmark som formann i den kogelege kommisjonen som vart nedsett for nettopp å fremje utviklinga i Finnmarks. | ||
Han arbeidde også for å skaffe ladestaden [[Ålesund]] kjøpstadsstatus, noko som rett nok ikkje lykkast før i 1848. | Han arbeidde også for å skaffe ladestaden [[Ålesund]] kjøpstadsstatus, noko som rett nok ikkje lykkast før i 1848. | ||
Linje 55: | Linje 57: | ||
== Kjelder og litteratur == | == Kjelder og litteratur == | ||
*Koht, | *Koht, Halvdan: Artikkel om Krohg i ''Norsk biografisk leksikon'' (1938). | ||
*Koht, H. og Scnitler, C.W.: ''Eidsvold 1814'', Kristiania 1914. | |||
*Krohg, Otto Theodor: ''Den Krohgske Familjes Stamtavle''. Trondheim 1875. | *Krohg, Otto Theodor: ''Den Krohgske Familjes Stamtavle''. Trondheim 1875. | ||
*Olafsen-Holm, Jørgen: ''Bolsøyboka. Annen del. Oversikt over Bolsøy herreds gårder og deres historie.'' Bolsøy boknemnd 1948.) | *Olafsen-Holm, Jørgen: ''Bolsøyboka. Annen del. Oversikt over Bolsøy herreds gårder og deres historie.'' Bolsøy boknemnd 1948.) |