Hilmar Meincke Krohg: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 34: Linje 34:
Etter farens død drog Hilmar Krohg heim og dreiv som gardbrukar på familieeigedomane Munkvoll og Kystad. Interessa for jordbruk hadde han heile livet.
Etter farens død drog Hilmar Krohg heim og dreiv som gardbrukar på familieeigedomane Munkvoll og Kystad. Interessa for jordbruk hadde han heile livet.


I 1807 vart han utnemnd til amtmann i [[Finnmarken amt|Finnmark]], der han var i nær fem år. Sommaren 1811 vart han utnemnd til same embete i [[Nordre Bergenhus]], men før han rakk å byrje der fekk han amtmannsembetet i [[Romsdals amt]]. Der hadde han lengste embetstenesta si, heilt til han trekte seg attende i 1840. Ei kortare periode frå 1812 til januar 1814 var han stiftamtmann i Trondheim.
I 1807 vart han utnemnd til amtmann i [[Finnmarken amt|Finnmark]], der han var i nær fem år. Sommaren 1811 vart han utnemnd til same embete i [[Nordre Bergenhus]], men før han rakk å byrje der fekk han amtmannsembetet i [[Romsdals amt]]. Der hadde han lengste embetstenesta si, heilt til han trekte seg attende i 1840. Ei kortare periode frå 1812 til januar 1814 var han stiftamtmann i Trondheim, konstituert for stiftamtmann grev Trampe.


== Molde og Bolsøy ==
== Molde og Bolsøy ==
Krohg flytta til Molde i 1811, og allereie året etter kjøpte han eigedomen [[Nøisomhed]] av forgjengaren sin i embetet. Trass namnet var Nøisomhed ein staseleg villaeigedom bygd i 1797. Det var ein av fleire liknande herskapsvillaer på Fannestranda i Bolsøy, rett utanfor Molde by. Der vart Krohg buande livet ut.  
Krohg flytta til Molde i 1811, og allereie året etter kjøpte han eigedomen [[Nøisomhed]] av forgjengaren sin i embetet. Trass namnet var Nøisomhed ein staseleg villaeigedom bygd i 1797. Det var ein av fleire liknande herskapsvillaer på Fannestranda i Bolsøy, rett utanfor Molde by. Der vart Krohg buande livet ut.  
Noko av det fyrste han gjorde som amtmann, var å opprette kornmagasin fleire stader. Han blir også gjeve mykje av æra for at den fyrste amtslandbruksskulen i landet vart sett i gang i 1844.


Embetet hans var heile amtet, men Krohg engasjerte seg også direkte i Moldes ve og vel. Mellom anna var drivande kraft i å få oppretta ein [[middelskole|mellomskule]] byen, dvs. den lågare delen av den lærde skole (latinskulen). Skulen kom i gang i mai 1832.
Embetet hans var heile amtet, men Krohg engasjerte seg også direkte i Moldes ve og vel. Mellom anna var drivande kraft i å få oppretta ein [[middelskole|mellomskule]] byen, dvs. den lågare delen av den lærde skole (latinskulen). Skulen kom i gang i mai 1832.


== Eidsvollsmann ==
== Eidsvollsmann ==
Krohg vart vald inn som 1. representant for Romsdals amt til riksforsamlinga. Koht omtalar han som «stiv selvstendighetsmann». Viktigaste innsatsen hans der gjorde han som formann i finanskomiteen, og dermed ein av dei hovudansvarlege for den kontroversielle [[eidsvollsgarantien]] som vart vedteken etter hard debatt den 13. mai.
Krohg vart vald inn som 1. representant for Romsdals amt til riksforsamlinga. Koht omtalar han som «stiv selvstendighetsmann». Han var visepresident i forsamlinga i veka 9.-16. mai. Viktigaste innsatsen sin der gjorde han som formann i finanskomiteen, og dermed ein av dei hovudansvarlege for den kontroversielle [[eidsvollsgarantien]] som vart vedteken etter hard debatt den 13. mai.


== Stortingsrepresentant ==
== Stortingsrepresentant ==
omframsstortinget hausten 1814 var Krohg også Romsdals amts 1. representant. Han var president i Lagtinget. Han vart vald også i 1818, men måtte melde sjukdomsforfall.
omframstortinget hausten 1814 var Krohg også Romsdals amts 1. representant. Han var president i Lagtinget. Han vart vald også i 1818, men måtte melde sjukdomsforfall.


På nytt var han stortingsmann i 1824 og 1830, og var på båe desse stortinga formann i komiteen for «Finmarkens opkomst». I store delar av året 1826 var han på reise i Finnmark som formann i den kogelege kommisjonen som vart nedsett for nettopp å fremje utviklinga i Finnmarks.
På nytt vart han stortingsmann i 1824 og 1830, og var på båe desse stortinga formann i komiteen for «Finmarkens opkomst». I store delar av året 1826 var han på reise i Finnmark som formann i den kogelege kommisjonen som vart nedsett for nettopp å fremje utviklinga i Finnmarks.


Han arbeidde også for å skaffe ladestaden [[Ålesund]] kjøpstadsstatus, noko som rett nok ikkje lykkast før i 1848.
Han arbeidde også for å skaffe ladestaden [[Ålesund]] kjøpstadsstatus, noko som rett nok ikkje lykkast før i 1848.
Linje 55: Linje 57:


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
*Koht, Hlavdan: Artikkel om Krohg i ''Norsk biografisk leksikon'' (1938).
*Koht, Halvdan: Artikkel om Krohg i ''Norsk biografisk leksikon'' (1938).
*Koht, H. og Scnitler, C.W.: ''Eidsvold 1814'', Kristiania 1914.
*Krohg, Otto Theodor: ''Den Krohgske Familjes Stamtavle''. Trondheim 1875.
*Krohg, Otto Theodor: ''Den Krohgske Familjes Stamtavle''. Trondheim 1875.
*Olafsen-Holm, Jørgen: ''Bolsøyboka. Annen del. Oversikt over Bolsøy herreds gårder og deres historie.'' Bolsøy boknemnd 1948.)
*Olafsen-Holm, Jørgen: ''Bolsøyboka. Annen del. Oversikt over Bolsøy herreds gårder og deres historie.'' Bolsøy boknemnd 1948.)
Veiledere, Administratorer
9 032

redigeringer