Hjørundfjordbåten (trerøring 1850): Forskjell mellom sideversjoner

}}

Folke på Urke brukte båten til å ro fiske med, både i fjordane og ute mellom øyene på Sunnmørskysten. Dei brukte også båten til forskjellig transport som å frakte kyr, geiter, sauer, høy og lauv over fjorden. Langs Hjørundfjorden drog fonnene med seg  bjørketre ned i strendene, som gardane i fellesskap høge til ved og lødde opp fleire stader langs fjorden. På veg til Ålesund henta dei med seg ved frå desse lagra for selje til byfolket. I Ålesund var det organisert offentleg tøming av utedoa og på heimvegen hadde hjørundfjorfjordingane med seg dostampar og hestemøkk. Innhaldet i stampane kom godt gjødsel på dei små åkrane langs fjorden. På Urke hadde dei mest geiter som gjekk ute heile året og dei hadde lite gjødsel sjølve. Får dei frakta stampane tilbake til byen igjen, måtte dei vaskast.

På Stennes var det ikkje vegsamband og dei måtte brukte båten til all slags transport; føring av gras frå utslåtte i utmarka, føring av ved heim til garden, føring av krøtter, mellom anna kyr til Urke når dei skulle til okse. Transport av geiter og kje til geiteutstilling på [[Bjørke]] og Øye. På frigjeringsdagen i 1945 vart båten brukt til kyrkjebåt då dei reiste til Sæbø på takkegudsteneste. Den fyrste [[tohjulstraktoren]] på Stennes kom med trerøringen. Dei brukte den også då dei skulle legge i sjøen den fyrste plastvassledninga til garden i 1956. Frå 1950 og utover i 1960-åra slepte dei trerøringen med ei lita snekke. Etter dei fekk veg til Stennes i 1977, vart det stort sett slutt på sjøtransporten.  

[[Kategori:Ørsta kommune]]