Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
Hjørundfjordbåten (trerøring 1850) (vis kilde)
Sideversjonen fra 15. okt. 2014 kl. 22:02
, 15. okt. 2014lenke
m (Perhil flyttet siden Hjørundfjordbåten (trerøring) til Hjørundfjordbåten (trerøring 1850)) |
m (lenke) |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
}} | }} | ||
'''[[Hjørundfjordbåten (trerøring)|Hjørundfjordbåten]]''' er bygd på [[Bjørkedalen]] i [[Volda]] ein gong i perioden 1850–1900. Den fyrste eigaren av båten var truleg Bernt Johan Marinussen Håndlykken (f. 1850) busett på garden Håndlykken på [[Urke]] i [[Hjørundfjorden]]. Sonen Matias Berntson Håndlykken og Bernt Ingebertson Håndlykken selde båten til Nils Edvartson Stennes på Stennes i Hjørundfjorden i 1936 – 37. Sone Jon N. Stennes arva den og gav båten med mast og rigg i 1993 til [[Bjørkedal kystlag|Bjørkedal båtsamlingar]]. | '''[[Hjørundfjordbåten (trerøring 1850)|Hjørundfjordbåten]]''' er bygd på [[Bjørkedalen]] i [[Volda]] ein gong i perioden 1850–1900. Den fyrste eigaren av båten var truleg Bernt Johan Marinussen Håndlykken (f. 1850) busett på garden Håndlykken på [[Urke]] i [[Hjørundfjorden]]. Sonen Matias Berntson Håndlykken og Bernt Ingebertson Håndlykken selde båten til Nils Edvartson Stennes på Stennes i Hjørundfjorden i 1936 – 37. Sone Jon N. Stennes arva den og gav båten med mast og rigg i 1993 til [[Bjørkedal kystlag|Bjørkedal båtsamlingar]]. | ||
Folke på Urke brukte båten til å ro fiske med, både i fjordane og ute mellom øyene på Sunnmørskysten. Dei brukte også båten til forskjellig transport som å frakte kyr, geiter, sauer, høy og lauv over fjorden. Langs Hjørundfjorden drog fonnene med seg bjørketre ned i strendene, som gardane i fellesskap høge til ved og lødde opp fleire stader langs fjorden. På veg til Ålesund henta dei med seg ved frå desse lagra for selje til byfolket. I Ålesund var det organisert offentleg tøming av utedoa og på heimvegen hadde hjørundfjorfjordingane med seg dostampar og hestemøkk. Innhaldet i stampane kom godt gjødsel på dei små åkrane langs fjorden. På Urke hadde dei mest geiter som gjekk ute heile året og dei hadde lite gjødsel sjølve. Får dei frakta stampane tilbake til byen igjen, måtte dei vaskast. | Folke på Urke brukte båten til å ro fiske med, både i fjordane og ute mellom øyene på Sunnmørskysten. Dei brukte også båten til forskjellig transport som å frakte kyr, geiter, sauer, høy og lauv over fjorden. Langs Hjørundfjorden drog fonnene med seg bjørketre ned i strendene, som gardane i fellesskap høge til ved og lødde opp fleire stader langs fjorden. På veg til Ålesund henta dei med seg ved frå desse lagra for selje til byfolket. I Ålesund var det organisert offentleg tøming av utedoa og på heimvegen hadde hjørundfjorfjordingane med seg dostampar og hestemøkk. Innhaldet i stampane kom godt gjødsel på dei små åkrane langs fjorden. På Urke hadde dei mest geiter som gjekk ute heile året og dei hadde lite gjødsel sjølve. Får dei frakta stampane tilbake til byen igjen, måtte dei vaskast. | ||