Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
→Trykt litteratur som kilde: liten omskrivn.
m (Pirk.) |
(→Trykt litteratur som kilde: liten omskrivn.) |
||
| Linje 132: | Linje 132: | ||
Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. En grei oversikt finnes på [http://www.kunsthistorie.com/litteratur/skriveraad.php kunsthistorie.com]. For bruk på {{SITENAME}} er det hensiktsmessig med en enkel praksis som er faguavhengig, slik at den både er lett å skrive og lese. | Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. En grei oversikt finnes på [http://www.kunsthistorie.com/litteratur/skriveraad.php kunsthistorie.com]. For bruk på {{SITENAME}} er det hensiktsmessig med en enkel praksis som er faguavhengig, slik at den både er lett å skrive og lese. | ||
'''Noen hovedprinsipper''': Forfatternavn kan skrives både på vanlig form og invertert. Påse i alle fall at det gjøres konsekvent i én og samme liste. Litteraturhenvisningene settes kronologisk etter skriveår, på den måten tydeliggjør vi i hvilken grad forfattere bygger på hverandre. Bruk enkelt punktum til å skille opplysninger. Bruk ''kursiv'' og «anførselstegn» | '''Noen hovedprinsipper''': Forfatternavn kan skrives både på vanlig form og invertert. Påse i alle fall at det gjøres konsekvent i én og samme liste. Litteraturhenvisningene settes kronologisk etter skriveår, på den måten tydeliggjør vi i hvilken grad forfattere bygger på hverandre. Bruk enkelt punktum til å skille opplysninger. Bruk ''kursiv'' for bøker og «anførselstegn» for deler av bøker eller artikler. | ||
'''Hvilke opplysninger skal tas med?'''. Hensikten med litteraturlista er å gi tilstrekkelig med opplysninger til en entydig identifikasjon av boka/artikkelen. Tittelen og navn på opphavspersonen(e) er minimumsopplysinger. Årstall, eventuelt ''vertsdokument'' og forlag må også være med. Opplysninger om undertittel, illustratør, oversetter, sidetall m.m. kan utelates, med mindre det er et vesentlig poeng. Selv om noen anbefaler å angi utgiversted i stedet for forlag, vil det som regel være mest informativt å angi forlag. Forlaget oppgis i kortform (''Gyldendal'' i stedet for ''Gyldendal norsk forlag as''). For utenlandske forlag kan det være naturlig å oppgi både sted og forlagsnavn. Forklarende tilføyelser settes i parentes og kursiv sist på linja. Dersom verket har mer en tre opphavspersoner i samme funksjon, oppgis bare den første, etterfulgt av ''m.fl.''. | '''Hvilke opplysninger skal tas med?'''. Hensikten med litteraturlista er å gi tilstrekkelig med opplysninger til en entydig identifikasjon av boka/artikkelen. Tittelen og navn på opphavspersonen(e) er minimumsopplysinger. Årstall, eventuelt ''vertsdokument'' og forlag må også være med. Opplysninger om undertittel, illustratør, oversetter, sidetall m.m. kan utelates, med mindre det er et vesentlig poeng. Selv om noen anbefaler å angi utgiversted i stedet for forlag, vil det som regel være mest informativt å angi forlag. Forlaget oppgis i kortform (''Gyldendal'' i stedet for ''Gyldendal norsk forlag as''). For utenlandske forlag kan det være naturlig å oppgi både sted og forlagsnavn. Forklarende tilføyelser settes i parentes og kursiv sist på linja. Dersom verket har mer en tre opphavspersoner i samme funksjon, oppgis bare den første, etterfulgt av ''m.fl.''. | ||