Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
(flettet inn tekst fra Hjelp:Datoer og tall) |
|||
(12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Hvordan skrive bedre artikler''' er | '''[[Hjelp:Hvordan skrive bedre artikler?|Skriveråd]]''' har særlig fokus på hva det er lurt å tenke på når du skal skrive historie, sammenlignet med annen type faglig skriving. | ||
==Leserne== | |||
Når man skriver er det alltid viktig å kjenne sitt publikum. På wikien er dette både enkelt og vanskelig å definere. Vi skriver for alle; hvem som helst kan komme til å søke på et tema og havne på en av våre artikler. | Når man skriver er det alltid viktig å kjenne sitt publikum. På wikien er dette både enkelt og vanskelig å definere. Vi skriver for alle; hvem som helst kan komme til å søke på et tema og havne på en av våre artikler. | ||
Linje 73: | Linje 13: | ||
Den lange varianten er kanskje mer presis, men den korte har faktisk større informasjonsverdi. Del heller opp i flere setninger når det er mange ting du skal ha med. | Den lange varianten er kanskje mer presis, men den korte har faktisk større informasjonsverdi. Del heller opp i flere setninger når det er mange ting du skal ha med. | ||
==Historisk presens== | |||
Historisk presens, det vil si bruk av samtidsform for å omtale hendelser i fortida, er svært vanlig i aviser og i dagligtale. Det er i utgangspunktet et litterært virkemiddel for å skape nærheten til historia man forteller. I historiefaget er dette noe man må være forsiktig med, fordi det fører til at tidsaspektet blir utydelig. I stedet for «i 1910 bor hun sammen med foreldrene» skriver vi «i 1910 bodde hun samme med foreldrene». | Historisk presens, det vil si bruk av samtidsform for å omtale hendelser i fortida, er svært vanlig i aviser og i dagligtale. Det er i utgangspunktet et litterært virkemiddel for å skape nærheten til historia man forteller. I historiefaget er dette noe man må være forsiktig med, fordi det fører til at tidsaspektet blir utydelig. I stedet for «i 1910 bor hun sammen med foreldrene» skriver vi «i 1910 bodde hun samme med foreldrene». | ||
Linje 82: | Linje 22: | ||
* Noen ganger kan man, dersom tidsaspektet er tydelig ivaretatt på annen måte, bruke historisk presens for å live opp teksten. Det er særlig aktuelt når vi omtaler dramatiske hendelser og ønsker å framheve handlinge. Et eksempel kan være: «11. april 1940 kom tyske bombefly inn over Elverum. I gatene løper folk for å komme seg i sikkerhet.» Her er det åpenbart når hendelsen fant sted, og bruken av presens relaterer tydelig ikke til i dag, men til datoen i forrige setning. Dette er grei bruk av historisk presens, fordi den bidrar til å gi leserne et tydeligere bilde av dramatikken. Vi anbefaler fortsatt å være tilbakeholdne med bruken av dette virkemiddelet, ikke minst fordi Lokalhistoriewiki redigeres av mange i fellesskap, og forbindelsen mellom slike setninger kan lett bli brutt i en senere redigering. | * Noen ganger kan man, dersom tidsaspektet er tydelig ivaretatt på annen måte, bruke historisk presens for å live opp teksten. Det er særlig aktuelt når vi omtaler dramatiske hendelser og ønsker å framheve handlinge. Et eksempel kan være: «11. april 1940 kom tyske bombefly inn over Elverum. I gatene løper folk for å komme seg i sikkerhet.» Her er det åpenbart når hendelsen fant sted, og bruken av presens relaterer tydelig ikke til i dag, men til datoen i forrige setning. Dette er grei bruk av historisk presens, fordi den bidrar til å gi leserne et tydeligere bilde av dramatikken. Vi anbefaler fortsatt å være tilbakeholdne med bruken av dette virkemiddelet, ikke minst fordi Lokalhistoriewiki redigeres av mange i fellesskap, og forbindelsen mellom slike setninger kan lett bli brutt i en senere redigering. | ||
==«Jeg» og «vi»== | |||
I drøftende tekster er det vanlig å skrive «jeg» eller «vi» når man skal tydeliggjøre at noe er egne meninger: «Jeg har kommet fram til...» eller «Vi tolker dette som at...». | I drøftende tekster er det vanlig å skrive «jeg» eller «vi» når man skal tydeliggjøre at noe er egne meninger: «Jeg har kommet fram til...» eller «Vi tolker dette som at...». | ||
Linje 88: | Linje 28: | ||
Artiklene på Lokalhistoriewiki blir til i fellesskap, og det er derfor uheldig å bruke «jeg» i slike sammenhenger. Skal man få fram egne meninger bør man heller omtale seg selv i tredje person, og det bør ligge en referanse til en selv om skriftlig eller muntlig kilde. | Artiklene på Lokalhistoriewiki blir til i fellesskap, og det er derfor uheldig å bruke «jeg» i slike sammenhenger. Skal man få fram egne meninger bør man heller omtale seg selv i tredje person, og det bør ligge en referanse til en selv om skriftlig eller muntlig kilde. | ||
«Vi» brukes ofte når det er flere forfattere som skriver noe i fellesskap. Det man må huske på Lokalhistoriewiki er at «vi» er en uklar størrelse. Det kan være mange tilfeller der det er greit å bruke det, men man må være klar over at det strengt tatt inkluderer alle brukere på wikien. Et eksempel på grei bruk er «vi har så langt ikke fått klarhet i når NN døde»; så lenge den omtalte personen står med ukjent dødsår på wikien, stemmer det jo at «vi», wikibrukerne, ikke har fått klarhet i det. Mer problematisk er det å skrive at «vi tolker dette som at...»; det er jo ikke sikkert at alle wikibrukere er enige i den tolkninga. Da kan man heller bruke omskrivninger, for eksempel «det er rimelig å tolke det som at...». | «Vi» brukes ofte når det er flere forfattere som skriver noe i fellesskap. Det man må huske på Lokalhistoriewiki, er at «vi» er en uklar størrelse. Det kan være mange tilfeller der det er greit å bruke det, men man må være klar over at det strengt tatt inkluderer alle brukere på wikien. Et eksempel på grei bruk er «vi har så langt ikke fått klarhet i når NN døde»; så lenge den omtalte personen står med ukjent dødsår på wikien, stemmer det jo at «vi», wikibrukerne, ikke har fått klarhet i det. Mer problematisk er det å skrive at «vi tolker dette som at...»; det er jo ikke sikkert at alle wikibrukere er enige i den tolkninga. Da kan man heller bruke omskrivninger, for eksempel «det er rimelig å tolke det som at...». | ||
==Datoer og tall == | |||
Vi lenker bare de viktigste datoene og årstallene i en artikkel, for eksempel fødsels- og evt. dødsdato for personer, etablerings- og evt. opphørsdato for institusjoner osv. Dette gir leserne mulighet til å hoppe til sider hvor de lett kan få oversikt over andre hendelser på samme tid. Det lenkes kun fra første sted en dato eller et år oppgis i artikkelen. | |||
Datoer og tidsrom skriver vi normalt slik: | |||
* [[1. januar]] [[1900]] (i redigeringsvinduet vil dette se slik ut: <nowiki>[[1. januar]] [[1900]]</nowiki>) | |||
* [[1. januar|1.]]–[[10. januar]] [[1900]] (i redigeringsvinduet vil dette se slik ut: <nowiki>[[1. januar|1.]]&ndash;[[10. januar]] [[1900]]</nowiki> | |||
I sorterbare tabeller og i kildeangivelser kan det være mer praktisk å bruke ISO-format: åååå-mm-dd. | |||
* Tall fra 0 til 9999 skrives i ett | |||
* Tall fra 10 000 og oppover skrives med mellomrom. For at mellomrommet ikke skal bryte ved slutten på en linje brukes &nbsp; (''non-breaking space'' eller ''ikke-brytende mellomrom''). | |||
==Praktiske språkspørsmål== | |||
Dersom du ønsker hjelp med | Dersom du ønsker hjelp med grammatikk, tegnsetting og andre skriveregler anbefaler vi å bruke [[Språkrådet]]s [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/ språkhjelp]. Noen praktiske sider der er: | ||
* [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/ Skriveregler]. | * [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/ Skriveregler]. | ||
Linje 98: | Linje 52: | ||
* [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/ Praktisk grammatikk]. | * [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/ Praktisk grammatikk]. | ||
[[Kategori:Hjelp | [[Kategori:Hjelp]] |
redigeringer