Veiledere, Administratorer, Skribenter
2 094
redigeringer
Hjelp:Spørrelister og disposisjonsframlegg til gardshistoria: Forskjell mellom sideversjoner
Hjelp:Spørrelister og disposisjonsframlegg til gardshistoria (vis kilde)
Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 08:39
, 9. okt. 2019Kategori
m (korr) |
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Kategori) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[ | [[Hjelp:Spørrelister og disposisjonsframlegg til gardshistoria|Disse spørrelistene]] ble opprinnelig utgitt av [[Norsk lokalhistorisk institutt]] i 1997, i Hjelperåder i lokalhistorisk arbeid nummer 2. Den gang skrev man at "NLI har tidligere samlet noen spørrelister og disposisjonsforslag for arbeid med gardshistorie. De er alle preget av den tiden de ble til i. En del av emnene og spørsmåla er likevel såvidt relevante at vi trykker dem opp igjen her." | ||
Spørrelistene var ment for arbeid med bygdebøker, men kan være vel så nyttig i arbeidet med artikler her på lokalhistoriewiki.no. | Spørrelistene var ment for arbeid med bygdebøker, men kan være vel så nyttig i arbeidet med artikler her på lokalhistoriewiki.no. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Spørrelistene == | == Spørrelistene == | ||
* [[ | * [[Hjelp:Spørreliste om gardshistorisk tradisjonsstoff|'''Spørreliste om gardshistorisk tradisjonsstoff''']] er utarbeidet ved Norsk lokalhistorisk institutt i slutten av 1950-årene og bygger på spørrelister laget for gardshistorie for Eidsvoll og for Lier i 1940-50-årene. | ||
* [[ | * [[Hjelp:Spørjeliste for Fjelberg|'''Spørjeliste for Fjelberg''']] er utarbeidet av [[Andreas Ropeid]] i 1956/57 for Fjelberg bygeboknemnd. Han har hatt spørreliste for "Odda m. fl." som forelegg, og har diskutert utkast med instituttbestyrer Rolf Fladby og med nemnda. | ||
* [[ | * [[Hjelp:Spørreliste for innsamling av gårdshistorisk stoff i Nordland og Troms|'''Spørreliste for innsamling av gårdshistorisk stoff i Nordland og Troms''']] er utarbeidet av [[Trygve Lysaker]] på oppdrag fra NLI, trolig i slutten av 50-åra. | ||
* [[ | * [[Hjelp:Disposisjon til en gardshistorie av Andreas Holmsen|'''Disposisjon til en gardshistorie av Andreas Holmsen''']] bygger på arbeidet med [[Eidsvoll]] bygds historie (første bind av gardshistoria ble skrevet 1940-1951), men er blitt raffinert og gjort mer generell i 1950-åra mens han drev utstrakt veiledningsarbeid for [[Landslaget for bygde- og byhistorie]]. | ||
== Forbehold og gode råd på veien == | == Forbehold og gode råd på veien == | ||
Både de tre spørrelistene og disposisjonsforslaget til gardshistorie er altså fra [[1950-åra]]. På den tiden så man ennå bare begynnelsen av den store endringen, for ikke å si omskapingen, av garden som produksjons- og arbeidssted, og dermed som "samfunn". Denne fasen bør også med i gardshistoria. Spørrelistene trenger derfor et tillegg som kan fange opp vesentlige sider av disse endringene og situasjonen de seneste tiårene. En del idéer til spørsmål kan hentes fra NLIs [[ | Både de tre spørrelistene og disposisjonsforslaget til gardshistorie er altså fra [[1950-åra]]. På den tiden så man ennå bare begynnelsen av den store endringen, for ikke å si omskapingen, av garden som produksjons- og arbeidssted, og dermed som "samfunn". Denne fasen bør også med i gardshistoria. Spørrelistene trenger derfor et tillegg som kan fange opp vesentlige sider av disse endringene og situasjonen de seneste tiårene. En del idéer til spørsmål kan hentes fra NLIs [[Hjelp:Spørreliste om den nyeste tids historie|'''Spørreliste om den nyeste tids historie''']]. Om garden er blitt nedbygd, kan det hentes idéer til spørsmål i Fladbys disposisjonsforslag Fra gard til tettsted. (Se også Rolf Fladby: Behandlingen av de små enheter i bygdesamfunnet, i: Lokalhistorie fra gard til tettsted, NLI Skrifter nr. 3, 1973). [[Bilde:Nord-Herøy gård.jpg|thumb|Nord-Herøy gård ca. 1890, bilde fra Helgeland museum, avdeling Herøy.]] | ||
Et annet trekk å merke seg, er at disposisjonsforslaget, og til en viss grad også spørelistene, er blitt til for forholdsvis tradisjonelle jordbruksbygder. Holmsens disposisjon til gardshistoria har lenge fungert som en slags "modell" for sjangeren. Den er utformet med sikte på et lokalsamfunn preget av en tradisjonell og stabil bondeøkonomi der åkerbruket har spilt den avgjørende rollen for bosetting og samfunnsdannelse og der "garden" var en geografisk avgrenset enhet, ofte kjennetegnet av et navn som var like gammelt som gardsdannelsen. Men terrenget passer ikke overalt med modellen. I kyst-Norge, og særlig i [[Troms]] og [[Finnmark]] finner man ikke i samme grad den geografisk avgrensede navnegarden eller matrikkelgarden som basisenhet for bosetningsutviklingen. Modellen passer heller ikke så godt der ressursgrunnlaget har vært mer sammensatt, og der andre ressurser kan ha spilt en vel så stor rolle som jordbruket, f.eks fiske og sjøfart. Den åpner heller ikke for å trekke inn i tilstrekkelig grad det varierte utmarksbruket i fjellbygdene. | Et annet trekk å merke seg, er at disposisjonsforslaget, og til en viss grad også spørelistene, er blitt til for forholdsvis tradisjonelle jordbruksbygder. Holmsens disposisjon til gardshistoria har lenge fungert som en slags "modell" for sjangeren. Den er utformet med sikte på et lokalsamfunn preget av en tradisjonell og stabil bondeøkonomi der åkerbruket har spilt den avgjørende rollen for bosetting og samfunnsdannelse og der "garden" var en geografisk avgrenset enhet, ofte kjennetegnet av et navn som var like gammelt som gardsdannelsen. Men terrenget passer ikke overalt med modellen. I kyst-Norge, og særlig i [[Troms]] og [[Finnmark]] finner man ikke i samme grad den geografisk avgrensede navnegarden eller matrikkelgarden som basisenhet for bosetningsutviklingen. Modellen passer heller ikke så godt der ressursgrunnlaget har vært mer sammensatt, og der andre ressurser kan ha spilt en vel så stor rolle som jordbruket, f.eks fiske og sjøfart. Den åpner heller ikke for å trekke inn i tilstrekkelig grad det varierte utmarksbruket i fjellbygdene. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
* ''John Aage Gjestrum'': Gards- og slektshistoriske bygdebøker. En studie av 170 bokmeldinger i tidsskriftet Heimen 1922-1981. Toten 1982. | * ''John Aage Gjestrum'': Gards- og slektshistoriske bygdebøker. En studie av 170 bokmeldinger i tidsskriftet Heimen 1922-1981. Toten 1982. | ||
[[Kategori:Sjangerteori|{{PAGENAME}}]] | |||
[[Kategori:Metode]] | [[Kategori:Metode]] | ||
[[Kategori: Spørrelister]] | |||