Hjelp:Spørrelister og disposisjonsframlegg til gardshistoria
Disse spørrelistene ble opprinnelig utgitt av Norsk lokalhistorisk institutt i 1997, i Hjelperåder i lokalhistorisk arbeid nummer 2. Den gang skrev man at "NLI har tidligere samlet noen spørrelister og disposisjonsforslag for arbeid med gardshistorie. De er alle preget av den tiden de ble til i. En del av emnene og spørsmåla er likevel såvidt relevante at vi trykker dem opp igjen her."
Spørrelistene var ment for arbeid med bygdebøker, men kan være vel så nyttig i arbeidet med artikler her på lokalhistoriewiki.no.
Spørrelistene
- Spørreliste om gardshistorisk tradisjonsstoff er utarbeidet ved Norsk lokalhistorisk institutt i slutten av 1950-årene og bygger på spørrelister laget for gardshistorie for Eidsvoll og for Lier i 1940-50-årene.
- Spørjeliste for Fjelberg er utarbeidet av Andreas Ropeid i 1956/57 for Fjelberg bygeboknemnd. Han har hatt spørreliste for "Odda m. fl." som forelegg, og har diskutert utkast med instituttbestyrer Rolf Fladby og med nemnda.
- Spørreliste for innsamling av gårdshistorisk stoff i Nordland og Troms er utarbeidet av Trygve Lysaker på oppdrag fra NLI, trolig i slutten av 50-åra.
- Disposisjon til en gardshistorie av Andreas Holmsen bygger på arbeidet med Eidsvoll bygds historie (første bind av gardshistoria ble skrevet 1940-1951), men er blitt raffinert og gjort mer generell i 1950-åra mens han drev utstrakt veiledningsarbeid for Landslaget for bygde- og byhistorie.
Forbehold og gode råd på veien
Både de tre spørrelistene og disposisjonsforslaget til gardshistorie er altså fra 1950-åra. På den tiden så man ennå bare begynnelsen av den store endringen, for ikke å si omskapingen, av garden som produksjons- og arbeidssted, og dermed som "samfunn". Denne fasen bør også med i gardshistoria. Spørrelistene trenger derfor et tillegg som kan fange opp vesentlige sider av disse endringene og situasjonen de seneste tiårene. En del idéer til spørsmål kan hentes fra NLIs Spørreliste om den nyeste tids historie. Om garden er blitt nedbygd, kan det hentes idéer til spørsmål i Fladbys disposisjonsforslag Fra gard til tettsted. (Se også Rolf Fladby: Behandlingen av de små enheter i bygdesamfunnet, i: Lokalhistorie fra gard til tettsted, NLI Skrifter nr. 3, 1973).
Et annet trekk å merke seg, er at disposisjonsforslaget, og til en viss grad også spørelistene, er blitt til for forholdsvis tradisjonelle jordbruksbygder. Holmsens disposisjon til gardshistoria har lenge fungert som en slags "modell" for sjangeren. Den er utformet med sikte på et lokalsamfunn preget av en tradisjonell og stabil bondeøkonomi der åkerbruket har spilt den avgjørende rollen for bosetting og samfunnsdannelse og der "garden" var en geografisk avgrenset enhet, ofte kjennetegnet av et navn som var like gammelt som gardsdannelsen. Men terrenget passer ikke overalt med modellen. I kyst-Norge, og særlig i Troms og Finnmark finner man ikke i samme grad den geografisk avgrensede navnegarden eller matrikkelgarden som basisenhet for bosetningsutviklingen. Modellen passer heller ikke så godt der ressursgrunnlaget har vært mer sammensatt, og der andre ressurser kan ha spilt en vel så stor rolle som jordbruket, f.eks fiske og sjøfart. Den åpner heller ikke for å trekke inn i tilstrekkelig grad det varierte utmarksbruket i fjellbygdene.
Spørrelistene for Fjelberg og for Nordland-Troms bruker Holmsens modell som basis, men de er utbygd for særtrekk på stedet, blant annet utmarksbruk på Vestlandet og fiske i Nordland. Men også den modell som ligger implisitt i disse spørrelistene, vil være for snever i en del distrikter. Det gjelder å være åpen for stedets egenart og trekke på disposisjon og spørrelister som en idébase, uten å la seg binde for mye av dem.
Disposisjonen og langt på vei spørrelistene er også preget av den rådende forskningstradisjonen i sin tid, med vekt på økonomi og garden som produksjonsenhet, med vekt på ressurser, eiendomsforhold, og kvantifisert utbytte av produksjonen. I tråd med nyere historieforskning vil dagens gardshistorikere se garden/de minste samfunnsenhetene også som enheter for reproduksjon og sosialisering i tilknytning til arbeidsfellesskapet. Gardshistoria forteller ikke lenger bare eiendomshistorie og brukernes slektshistorie. Dagens gardshistorikere vil også fortelle om hvordan folk bodde, om arbeidsmåter og organisering av arbeidet i forhold til ressursutnyttelse og husholdets sammensetning. Denne type historie åpner for menneskenes historie, kvinner og menn, gjeterjenta og kårkallen, og den åpner for samspillet mellom mennesker, natur og kultur i vid forstand. Takknemlige kilder for eldre tid er tingbøker, skifteprotokoller, branntakster og andre kvalitative beretninger. For den tid som ligger innenfor "manns minne" blir muntlig informasjon særdeles viktig. Igjen kan vi vise til Spørreliste om den nyeste tids historie, men også den trenger utfylling for den aller nyeste tid.
Med alle disse forbehold skulle det være klart at det er under tvil vi igjen publiserer disse veletablerte spørrelistene og den klassiske disposisjonen. Det er ikke vårt ønske å holde vedlike en "fossil" modell for bygdebokskriving. På den annen side ser vi fortsatt aktuelle momenter å hente ut av spørrelistene for de tidsperiodene de behandler. Også Holmsens disposisjonsforslag kan fungere som en momentliste, selv om den totale ramme for en moderne gardshistorie må tilpasses dagens forskningsinteresser – og ikke minst stedets egenart.
Litteratur med kritiske eller alternative synspunkter på gardshistoria:
- Gard, sii'da og andre småsamfunn i nordnorske bygder, Universitetsforlaget 1981. (Fladby gir der en analyse av Holmsen-modellen og spørrelistene. Også artikler av Edgar Hovland, Håvard Dahl Bratrein, Per Mathiesen og Bjørn Aarseth).
- Lokalhistorie fra gard til tettsted, NLI's skrifter nr. 3. Cappelen, Oslo 1974.
- John Aage Gjestrum: Gards- og slektshistoriske bygdebøker. En studie av 170 bokmeldinger i tidsskriftet Heimen 1922-1981. Toten 1982.