Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
Hjelp:Spørrelister og disposisjonsframlegg til gardshistoria: Forskjell mellom sideversjoner
Hjelp:Spørrelister og disposisjonsframlegg til gardshistoria (vis kilde)
Sideversjonen fra 5. mai 2010 kl. 11:24
, 5. mai 2010korr
m (korr) |
m (korr) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Forbehold og gode råd på veien == | == Forbehold og gode råd på veien == | ||
Både de tre spørrelistene og disposisjonsforslaget til gardshistorie er altså fra [[1950-åra]]. På den tiden så man ennå bare begynnelsen av den store endringen, for ikke å si omskapingen, av garden som produksjons- og arbeidssted, og dermed som "samfunn". Denne fasen bør også med i gardshistoria. Spørrelistene trenger derfor et tillegg som kan fange opp vesentlige sider av disse endringene og situasjonen de seneste tiårene. En del idéer til spørsmål kan hentes fra NLIs [[Metode:Spørreliste | Både de tre spørrelistene og disposisjonsforslaget til gardshistorie er altså fra [[1950-åra]]. På den tiden så man ennå bare begynnelsen av den store endringen, for ikke å si omskapingen, av garden som produksjons- og arbeidssted, og dermed som "samfunn". Denne fasen bør også med i gardshistoria. Spørrelistene trenger derfor et tillegg som kan fange opp vesentlige sider av disse endringene og situasjonen de seneste tiårene. En del idéer til spørsmål kan hentes fra NLIs [[Metode:Spørreliste om den nyeste tids historie|Spørreliste om den nyeste tids historie]]. Om garden er blitt nedbygd, kan det hentes idéer til spørsmål i Fladbys disposisjonsforslag Fra gard til tettsted. (Se også Rolf Fladby: Behandlingen av de små enheter i bygdesamfunnet, i: Lokalhistorie fra gard til tettsted, NLI Skrifter nr. 3, 1973). [[Bilde:Nord-Herøy gård.jpg|thumb|Nord-Herøy gård ca. 1890, bilde fra Helgeland museum, avdeling Herøy.]] | ||
Et annet trekk å merke seg, er at disposisjonsforslaget, og til en viss grad også spørelistene, er blitt til for forholdsvis tradisjonelle jordbruksbygder. Holmsens disposisjon til gardshistoria har lenge fungert som en slags "modell" for sjangeren. Den er utformet med sikte på et lokalsamfunn preget av en tradisjonell og stabil bondeøkonomi der åkerbruket har spilt den avgjørende rollen for bosetting og samfunnsdannelse og der "garden" var en geografisk avgrenset enhet, ofte kjennetegnet av et navn som var like gammelt som gardsdannelsen. Men terrenget passer ikke overalt med modellen. I kyst-Norge, og særlig i [[Troms]] og [[Finnmark]] finner man ikke i samme grad den geografisk avgrensede navnegarden eller matrikkelgarden som basisenhet for bosetningsutviklingen. Modellen passer heller ikke så godt der ressursgrunnlaget har vært mer sammensatt, og der andre ressurser kan ha spilt en vel så stor rolle som jordbruket, f.eks fiske og sjøfart. Den åpner heller ikke for å trekke inn i tilstrekkelig grad det varierte utmarksbruket i fjellbygdene. | Et annet trekk å merke seg, er at disposisjonsforslaget, og til en viss grad også spørelistene, er blitt til for forholdsvis tradisjonelle jordbruksbygder. Holmsens disposisjon til gardshistoria har lenge fungert som en slags "modell" for sjangeren. Den er utformet med sikte på et lokalsamfunn preget av en tradisjonell og stabil bondeøkonomi der åkerbruket har spilt den avgjørende rollen for bosetting og samfunnsdannelse og der "garden" var en geografisk avgrenset enhet, ofte kjennetegnet av et navn som var like gammelt som gardsdannelsen. Men terrenget passer ikke overalt med modellen. I kyst-Norge, og særlig i [[Troms]] og [[Finnmark]] finner man ikke i samme grad den geografisk avgrensede navnegarden eller matrikkelgarden som basisenhet for bosetningsutviklingen. Modellen passer heller ikke så godt der ressursgrunnlaget har vært mer sammensatt, og der andre ressurser kan ha spilt en vel så stor rolle som jordbruket, f.eks fiske og sjøfart. Den åpner heller ikke for å trekke inn i tilstrekkelig grad det varierte utmarksbruket i fjellbygdene. | ||