Hjerleid skole og håndverksenter: Forskjell mellom sideversjoner
m (lenker) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Senterets visjon, ''«Vern gjennom bruk»'' deler det med Norsk Kulturarv. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.</onlyinclude> | Senterets visjon, ''«Vern gjennom bruk»'' deler det med Norsk Kulturarv. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.</onlyinclude> | ||
Senteret ble grunnlagt som ''«Håndgjerningsskole for gutter»'' i [[1886]] etter en større pengegave fra Haldor og Randine Hjerleid slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fagkretsen utvidet til å omfatte for eksempel [[tømrere]], [[treskjærere]], [[møbelsnekkere]], [[mekanikere]], [[syersker]] og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren [[Hans L. Lindsø Bergseng]] ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning [[kunsthåndverk]]. Bergseng ble lønnet av [[Kunstindustrimuseet]], og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som [[Hjerleidutstillinga]] - et faktum. | Senteret ble grunnlagt som ''«Håndgjerningsskole for gutter»'' i [[1886]] etter en større pengegave fra [[Haldor Hjerleid|Haldor]] og [[Randine Hjerleid]] slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fagkretsen utvidet til å omfatte for eksempel [[tømrere]], [[treskjærere]], [[møbelsnekkere]], [[mekanikere]], [[syersker]] og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren [[Hans L. Lindsø Bergseng]] ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning [[kunsthåndverk]]. Bergseng ble lønnet av [[Kunstindustrimuseet]], og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som [[Hjerleidutstillinga]] - et faktum. | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
*[http://www.hjerleid.no/ Hjerleid skole og håndverksenters hjemmesider] | *[http://www.hjerleid.no/ Hjerleid skole og håndverksenters hjemmesider] | ||
[[Kategori:Videregående utdanning]] | |||
[[Kategori:Dovre kommune]] | [[Kategori:Dovre kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Skolebygninger]] | ||
[[Kategori:Kulturminnevern]] | [[Kategori:Kulturminnevern]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1886]] | [[Kategori:Etableringer i 1886]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 9. aug. 2023 kl. 12:29
Hjerleid skole og håndverksenter ligger på Hjerleid i Dovre kommune. Senteret omfatter såvel Handverksskolen, som er landets eneste videregående utdanning for treskjærere, og Senter for bygdekultur, som er et kurs- og kompetansesenter innenfor tre og håndverk eiet av stiftelsen Norsk Kulturarv.
Senterets visjon, «Vern gjennom bruk» deler det med Norsk Kulturarv. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.
Senteret ble grunnlagt som «Håndgjerningsskole for gutter» i 1886 etter en større pengegave fra Haldor og Randine Hjerleid slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fagkretsen utvidet til å omfatte for eksempel tømrere, treskjærere, møbelsnekkere, mekanikere, syersker og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren Hans L. Lindsø Bergseng ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning kunsthåndverk. Bergseng ble lønnet av Kunstindustrimuseet, og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som Hjerleidutstillinga - et faktum.