Hjerleid skole og håndverksenter: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Hjerleid skole og håndverksenter''' ligger på Hjerleid i Dovre kommune. Senteret omfatter såvel Handverksskolen, som er landets eneste videregående utdanning for tres...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hjerleid skole og håndverksenter]]''' ligger på [[Hjerleid]] i [[Dovre kommune]]. Senteret omfatter såvel [[Handverksskolen]], som er landets eneste videregående utdanning for treskjærere, og [[Senter for bygdekultur]], som er et kurs- og kompetansesenter innenfor tre og håndverk eiet av stiftelsen [[Norsk Kulturarv]]. | <onlyinclude>'''[[Hjerleid skole og håndverksenter]]''' ligger på [[Hjerleid]] i [[Dovre kommune]]. Senteret omfatter såvel [[Handverksskolen]], som er landets eneste videregående utdanning for treskjærere, og [[Senter for bygdekultur]], som er et kurs- og kompetansesenter innenfor tre og håndverk eiet av stiftelsen [[Norsk Kulturarv]]. | ||
Senterets visjon, ''«Vern gjennom bruk»'' deler det med ''Norsk Kulturarv''. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner. | Senterets visjon, ''«Vern gjennom bruk»'' deler det med ''Norsk Kulturarv''. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.</onlyinclude> | ||
Senteret ble grunnlagt som ''«Håndgjerningsskole for gutter»'' i 1886 etter en donasjon fra [[Haldor Hjerleids og Hustru Randines legat]] slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fakgkretsen utvidet til å omfatte for eksempel tømrere, treskjærere, møbelsnekkere, mekanikere, syersker og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren Hans L. Lindsø Bergseng ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning [[kunsthåndverk]]. Bergseng ble lønnet av [[Kunstindustrimuseet]], og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som [[Hjerleidutstillinga]] - et faktum. | Senteret ble grunnlagt som ''«Håndgjerningsskole for gutter»'' i 1886 etter en donasjon fra [[Haldor Hjerleids og Hustru Randines legat]] slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fakgkretsen utvidet til å omfatte for eksempel tømrere, treskjærere, møbelsnekkere, mekanikere, syersker og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren Hans L. Lindsø Bergseng ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning [[kunsthåndverk]]. Bergseng ble lønnet av [[Kunstindustrimuseet]], og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som [[Hjerleidutstillinga]] - et faktum. | ||
Sideversjonen fra 20. jun. 2009 kl. 22:14
Hjerleid skole og håndverksenter ligger på Hjerleid i Dovre kommune. Senteret omfatter såvel Handverksskolen, som er landets eneste videregående utdanning for treskjærere, og Senter for bygdekultur, som er et kurs- og kompetansesenter innenfor tre og håndverk eiet av stiftelsen Norsk Kulturarv.
Senterets visjon, «Vern gjennom bruk» deler det med Norsk Kulturarv. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.
Senteret ble grunnlagt som «Håndgjerningsskole for gutter» i 1886 etter en donasjon fra Haldor Hjerleids og Hustru Randines legat slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fakgkretsen utvidet til å omfatte for eksempel tømrere, treskjærere, møbelsnekkere, mekanikere, syersker og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren Hans L. Lindsø Bergseng ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning kunsthåndverk. Bergseng ble lønnet av Kunstindustrimuseet, og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som Hjerleidutstillinga - et faktum.