Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m (litt til) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Senterets visjon, ''«Vern gjennom bruk»'' deler det med ''Norsk Kulturarv''. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.</onlyinclude> | Senterets visjon, ''«Vern gjennom bruk»'' deler det med ''Norsk Kulturarv''. Skolen og senteret ønsker å bevare og videreutvikle kulturarven og tradisjonene gjennom opplæring av nye generasjoner.</onlyinclude> | ||
Senteret ble grunnlagt som ''«Håndgjerningsskole for gutter»'' i 1886 etter en donasjon fra [[Haldor Hjerleids og Hustru Randines legat]] slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fakgkretsen utvidet til å omfatte for eksempel tømrere, treskjærere, møbelsnekkere, mekanikere, syersker og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren Hans L. Lindsø Bergseng ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning [[kunsthåndverk]]. Bergseng ble lønnet av [[Kunstindustrimuseet]], og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som [[Hjerleidutstillinga]] - et faktum. | Senteret ble grunnlagt som ''«Håndgjerningsskole for gutter»'' i 1886 etter en donasjon fra [[Haldor Hjerleids og Hustru Randines legat]] slik at bygdens ungdom skulle kunne få en praktisk utdanning. Fra å utdanne snekkere og skomakere ble fakgkretsen utvidet til å omfatte for eksempel tømrere, treskjærere, møbelsnekkere, mekanikere, syersker og helsearbeidere. Da den kjente treskjæreren Hans L. Lindsø Bergseng ble ansatt i 1903 ble skolen kjent utenfor kommunegrensene, og arbeidet på snekkeravdelingen dreide i retning [[kunsthåndverk]]. Bergseng ble lønnet av [[Kunstindustrimuseet]], og takket være dette ble elevutstillingene om våren - kjent som [[Handverksskolen#Hjerleidutstillinga|Hjerleidutstillinga]] - et faktum. | ||
==Kilde== | ==Kilde== |