Hjula Væverier: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kulturminnesøk)
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»)
 
(15 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Hjula veveri.jpg|thumb|Hjula veveri i 2007]]
{{thumb|Hjula veveri.jpg|Det tidligere veverianlegget i 2007.}}
'''Hjula Væverier''' ble etablert av [[Halvor Schou]] i [[1848]]. Man hadde da 20 vevstoler i veveriet, i tillegg til et blekeri og en vattfabrikk. De første årene lå anlegget i [[Brenneribakken (Oslo)|Brenneribakken]]. Det ble da drevet av en dampmaskin. Noen år senere, i 1855, ble imidlertid anlegget flyttet til en ny tomt med vannfall mellom [[Beyerbrua]] og [[Vøyen gård]]. Det er denne bygningen man fremdeles kan se nordøst for Beyerbrua. Granitten til byggingen ble skaffet av Ole Martin Borrebækken på [[Grorud (Oslo)|Grorud]], teglsteinen kom for det meste fra [[Bjølsen Teglverk]]<ref>Malmstrøm 1982:80</ref>.  
'''[[Hjula Væverier]]''' var et veveri i [[Oslo]]. Det ble etablert av [[Halvor Schou]] (1823-1879), sønn av [[Christian Julius Schou (1792-1874)|Christian Julius Schou]]  (grunnleggeren av [[Schous bryggeri]]), i [[1848]]. Det var da 20 vevstoler i veveriet, i tillegg til et blekeri og en vattfabrikk. De første årene lå anlegget i [[Brenneribakken (Oslo)|Brenneribakken]]. Det ble da drevet av en dampmaskin. Noen år senere, i 1855, ble imidlertid anlegget flyttet til en ny tomt med vannfall mellom [[Beierbrua]] og [[Vøyen (gård i Oslo)|Vøyen gård]]. Det er denne bygningen man fremdeles kan se nordøst for Beyerbrua. Granitten til byggingen ble skaffet av Ole Martin Borrebækken på [[Grorud (Oslo)|Grorud]], teglsteinen kom for det meste fra [[Bjølsen Teglverk]]<ref>Malmstrøm 1982:80</ref>.  


"Hjula" vokste hurtig. Man utvidet anleggets fysiske areal og ble snart en betydelig bedrift og en viktig arbeidsplass; i [[1890]] hadde bedriften 779 ansatte, og i 1913 mellom 600 og 700. Av disse var størsteparten kvinner.  
«Hjula» vokste hurtig. Man utvidet anleggets fysiske areal og ble snart en betydelig bedrift og en viktig arbeidsplass; i [[1890]] hadde bedriften 779 ansatte, og i 1913 mellom 600 og 700. Av disse var størsteparten kvinner.  


I [[1946]] gikk Hjula Væverier inn i TEFAS (Tekstilforedling A/S), som gikk konkurs i [[1955]]. Hjula Væverier A/S ble lagt ned i [[1957]].
I [[1946]] gikk Hjula Væverier inn i TEFAS (Tekstilforedling A/S), som gikk konkurs i [[1955]]. Hjula Væverier A/S ble lagt ned i [[1957]], og ble deretter et rent eiendomsselskap. Det er fortsatt i familiens eie. Fabrikkbygningen ble ødelagt av brann i 1971, men ble gjenoppbygd.


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
Linje 11: Linje 11:
== Kilder ==
== Kilder ==
*Malmstrøm, Kari Hoel 1982: ''Fabrikk og bolig ved Akerselva'', Norsk teknisk museum
*Malmstrøm, Kari Hoel 1982: ''Fabrikk og bolig ved Akerselva'', Norsk teknisk museum
*[https://snl.no/Hjula_V%C3%A6verier Om Hjula Væverier hos Store Norske Leksikon]


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
 
{{thumb høyre|Wilhelm Peters Fra Hjula Veveri.jpg|[[Wilhelm Peters]]' maleri ''Fra Hjula veveri'' (1886).|Nasjonalmuseet.}}
* {{kulturminne|164197}}
* {{kulturminne|164197}}
 
* {{arkivportalen|arkiv=no-NTM_arkiv_000000000012|Hjula Væveri}}


{{er det her}}
{{er det her}}


[[Kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]
[[Kategori:Tekstil- og bekledningsindustri]]
[[Kategori:Veverier]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Akerselva]]
[[Kategori:Etableringer i 1848]]
[[Kategori:Etableringer i 1848]]
[[Kategori:Opphør i 1957]]
[[Kategori:Opphør i 1957]]
{{bm}}
{{artikkelkoord|59.931079|N|10.756748|Ø}}

Nåværende revisjon fra 26. mai 2023 kl. 07:21

Det tidligere veverianlegget i 2007.

Hjula Væverier var et veveri i Oslo. Det ble etablert av Halvor Schou (1823-1879), sønn av Christian Julius Schou (grunnleggeren av Schous bryggeri), i 1848. Det var da 20 vevstoler i veveriet, i tillegg til et blekeri og en vattfabrikk. De første årene lå anlegget i Brenneribakken. Det ble da drevet av en dampmaskin. Noen år senere, i 1855, ble imidlertid anlegget flyttet til en ny tomt med vannfall mellom Beierbrua og Vøyen gård. Det er denne bygningen man fremdeles kan se nordøst for Beyerbrua. Granitten til byggingen ble skaffet av Ole Martin Borrebækken på Grorud, teglsteinen kom for det meste fra Bjølsen Teglverk[1].

«Hjula» vokste hurtig. Man utvidet anleggets fysiske areal og ble snart en betydelig bedrift og en viktig arbeidsplass; i 1890 hadde bedriften 779 ansatte, og i 1913 mellom 600 og 700. Av disse var størsteparten kvinner.

I 1946 gikk Hjula Væverier inn i TEFAS (Tekstilforedling A/S), som gikk konkurs i 1955. Hjula Væverier A/S ble lagt ned i 1957, og ble deretter et rent eiendomsselskap. Det er fortsatt i familiens eie. Fabrikkbygningen ble ødelagt av brann i 1971, men ble gjenoppbygd.

Fotnoter

  1. Malmstrøm 1982:80

Kilder

Eksterne lenker

Wilhelm Peters' maleri Fra Hjula veveri (1886).
Foto: Nasjonalmuseet.


Erdetherny.jpg Hjula Væverier er basert på en artikkel fra prosjektet Er det her jeg hører til? publisert på nettstedet Erdether.no og lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 59.931079° N 10.756748° Ø