Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Seterdrift, husmannsplasser og hytter: bilde av Nyvollen
(→Noter) |
(→Seterdrift, husmannsplasser og hytter: bilde av Nyvollen) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
==Seterdrift, husmannsplasser og hytter== | ==Seterdrift, husmannsplasser og hytter== | ||
{{thumb|Nyvollen på Hoensvannet i Hokksund (oeb-183418).jpg|Nyvollen, en av de siste bebodde plassene ved Hoensvannet. Anne Nyvollen (født 1910) og hennes bror Anton (født 1906) forlot stedet i [[1947]]. Husene ble revet året etter. Bildet eies av fru Lysaker fra Hokksund og ble registrert av [[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]] i 1989.}} | |||
Området rundt Hoensvannet og Løken er en gammel setergrend, der navn som [[Gorudvollen]], [[Stubberudvollen]], [[Homlebekksetra]], [[Grøslandsetra]] og [[Solbergsetra (Øvre Eiker, 87/2)|Solbergsetra]] vitner om seterdrift. Fra midten av 1700-tallet var det fast bosetning på [[Dannemannsplassen]] under Haugset, som trolig også er en gammel setervoll. Fra begynnelsen av 1800-tallet økte bosetningen i området, og i tillegg til at det kom fastboende på de gamle setrene, ble det også ryddet en rekke nye boplasser, som [[Kampebråtan (Haugset)|Kampebråtan]], [[Hanseplass (Haugset)|Hanseplass]], [[Nyvollen (Haugset)|Nyvollen]], [[Skomakerplassen (Haugset)|Skomakerplassen]], [[Haugen (Bermingrud)|Haugen]], [[Urmakerbråtan (Stenset)|Urmakerbråtan]] og [[Maritplassene (Stenset)|Maritplassene]]. Disse plassene ligger i den nordøstre enden av et større område med skogsplasser som strekker seg lamngs foten av [[Holtefjell]] og [[Grasåsen (Øvre Eiker)|Grasåsen]] sørvestover mot [[Lurdalen]]. Området ble gjerne kalt «[[Åssetrene (Øvre Eiker)|Åssetrene]]» eller «Åsplassene» og utgjorde et eget omgangsskoledistrikt. Det ble holdt omgangsskole på flere av plassene ved Hoensvannet, men bare 4-6 uker. I 1892 kom det imidlertid fastskole på Gorudvollen. Den eksisterte fram til [[1927]], da elevene herfra ble overført til [[Røren skole]]. | Området rundt Hoensvannet og Løken er en gammel setergrend, der navn som [[Gorudvollen]], [[Stubberudvollen]], [[Homlebekksetra]], [[Grøslandsetra]] og [[Solbergsetra (Øvre Eiker, 87/2)|Solbergsetra]] vitner om seterdrift. Fra midten av 1700-tallet var det fast bosetning på [[Dannemannsplassen]] under Haugset, som trolig også er en gammel setervoll. Fra begynnelsen av 1800-tallet økte bosetningen i området, og i tillegg til at det kom fastboende på de gamle setrene, ble det også ryddet en rekke nye boplasser, som [[Kampebråtan (Haugset)|Kampebråtan]], [[Hanseplass (Haugset)|Hanseplass]], [[Nyvollen (Haugset)|Nyvollen]], [[Skomakerplassen (Haugset)|Skomakerplassen]], [[Haugen (Bermingrud)|Haugen]], [[Urmakerbråtan (Stenset)|Urmakerbråtan]] og [[Maritplassene (Stenset)|Maritplassene]]. Disse plassene ligger i den nordøstre enden av et større område med skogsplasser som strekker seg lamngs foten av [[Holtefjell]] og [[Grasåsen (Øvre Eiker)|Grasåsen]] sørvestover mot [[Lurdalen]]. Området ble gjerne kalt «[[Åssetrene (Øvre Eiker)|Åssetrene]]» eller «Åsplassene» og utgjorde et eget omgangsskoledistrikt. Det ble holdt omgangsskole på flere av plassene ved Hoensvannet, men bare 4-6 uker. I 1892 kom det imidlertid fastskole på Gorudvollen. Den eksisterte fram til [[1927]], da elevene herfra ble overført til [[Røren skole]]. | ||