Hoff kirke
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Hoff kirke på Lena i Østre Toten ble bygget på slutten av 1100-tallet, trolig i perioden 1175 – 1200. Hoff kirke var hovedkirka på Toten og en tredingskirke – det vil si en av tre hovedkirker i Hadafylket. Nikolaikirken på Hadeland og Norderhov på Ringerike var de to andre. Det antas at det allerede i løpet av de første tiårene på 1000-tallet sto ei trekirke/stavkirke på det gamle bygdesenteret Hoff/Hov, men det finnes ingen spor etter denne.
Bygd som basilika
Hoff kirke ble opprinnelig bygget som en treskipet basilika, der midtskipet var bredere og høyere enn sideskipa. Kirka hadde tverrskip uten utbygging og kor med apsis (en rund del). Ordet basilika er gresk og kommer fra ordet basileos, som betyr konge. En basilika var en kongehall, altså en verdslig bygning med flere søylerekker. Det ble bygget flere store basilikaer på Østlandet utover 1100-tallet. Dette skiller seg ganske kraftig fra samtidas kirkebygging ved at det var helt uvanlig å finne basilikale byggverk utenfor byene både i Norge og Europa. Særlig Hallvardskirka i Oslo var felles forbilde for kirkebyggerkunsten som oppsto på Østlandet i denne perioden.
Kirka er bygget av kalkstein (ortoserkalk). Steinen som ble brukt i bygginga ble trolig brutt i området rundt Eriksrud i Vestre Toten, før den ble fraktet 6-7 kilometer til Hoff på vinterføre. Det gikk antakeligvis med rundt 35.000 hestelass med stein. I oppføringen av kirka ble det satt opp en kistemur, bestående av inner- og yttermur, som ble fylt med skrotstein. Innermuren og yttermuren ble muret opp med såkalt kvaderstein – fint tilhogget stein. Et bilde av det opprinnelige grunnplanet i Hoff kirke viser ganske tydelig at skipet er smalere i øst enn i vest. Dette skyldtes neppe dårlig håndverk, men derimot et ønske om å få god akustikk. Dette har fått følger også for nåtida, da Hoff kirke er ettertraktet både for konserter og innspilling av musikk – nettopp på grunn av den ekstra gode akustikken.
Skulpturer i muren
Hoff er den eneste av østlandsbasilikaene som har flere steinskulpturer i veggen. På basen til vestportalen er det hogget ut en bjørn. I dag er den gjemt i et lite rom i gulvet rett ved inngangen fra våpenhuset. På det sørøstre hjørnet av skipet står det en liten menneskefigur med hode og underkropp. På sørsida av koret stikker det ut ei hånd som holder ei kule. Det blir sagt at dette kan forestille trollkvinna Sagnet om Gjøa, som ifølge sagnet kastet store kampesteiner etter kirkeklokkene på Hoff. Ved portalene er det flere uthogde kors. På veggen øst for korportalen kan man dessuten se et lite kors som angir bestemte lengdemål ned til bakken og inn i nærmeste murkrok.
Brann
I 1508 brant alt treverket i Hoff kirke opp, da kirka ble brukt som forsvarsverk. Murene fikk store skader, og tårnet ble tatt ned, trolig på grunn av omfattende brannskader. Søylerekka mot nord og den vestre muren i det nordre tverrskipet ble samtidig tatt ned, noe som ga så mye stein at den nordre muren ble muret opp til dagens høyde. Mot sør sto søylerekke, tverrskip og gamle murer som før, men mye av det basilikale preget hadde likevel blitt borte fra kirka.
Ombygginger
I åra 1700 – 1701 ble kirka igjen bygget om. Da forsvant også den søndre søylerekka, samtidig som den søndre muren også ble muret opp til fyll høyde. Takkonstruksjonen ble ny, og utenfor vestportalen ble det murt opp ny tårnfot med våpenhus. I denne siste ombyggingen mistet kirka helt sitt basilikale preg, og var nå en langkirke. Hoff kirke ble restaurert også i 1895 og 1952. Kirka ble sist restaurert utvendig i 2001 og fikk lagt nytt tak i 2010.
Inventar
Det finnes ikke igjen inventar fra middelalderen i Hoff kirke.
Det som virkelig særpreger inventaret i kirka i dag er er prestebildene på ”rekkverket” til galleriet. Prestebildene viser kirkas prester fra 1401 og fram til i dag. Det er usikkert om de aller første bildene ble malt presten Knut Sevaldsen Bang (prest fra 1662) eller den kjente prestekunstneren Didrik Muus. Altertavla ble skåret ut i 1664, trolig av Laurits Lauritsen fra Nes, og nattverdsbildet er antakeligvis malt av Knut Sevaldsen Bang. Døpefonten ble skåret ut av Lars Borg i 1703. Ved ei restaurering i 1894 ble døpefonten solgt på auksjon, men første juledag 1923 ble den gitt tilbake til kirka som gave. Orgel kom det antakeligvis til kirka allerede mens Knut Sevaldsen Bang var sokneprest i Hoff. Kirka har galleri, og i alt ca 330 sitteplasser. I 2014 arbeides det med å bytte ut to av de fremste benkeradene med håndlagde trestoler, og at kirkerommet ellers skal bli mer rullestolvennlig.
I dag
Hoff kirke er registrert som veikirke, og ligger like inntil Pilegrimsleden mellom Nidaros og Oslo. Hver sommer kommer både turister og pilegrimer til kirka. Hoff kirke har de siste tiårene, særlig gjennom sokneprest Lasse Gran, blitt kjent for å ha et sterkt diakonalt preg, der inkludering, nestekjærlighet og rettferdighet har vært helt sentrale bestanddeler. Blant annet er Hoff kirke en av få, om ikke den eneste, i Norge som har egne gudstjenester for transpersoner. Sokneprest Lasse Gran gikk av med pensjon i 2013, og er etterfulgt av nåværende sokneprest Eystein Alexander Elde.
Prester i Hoff kirke:
Kilder og litteratur
- Gihle, Pål (1978): Hoff kirke, Tidsskriftet Totn - særhefte 3.
- Nøkleby, Olaf (2008): Notatet Hoffkjørkja - eit middelalderbygg på Toten
- Hoff kirkes nettsted|http://www.kirkeniøstretoten.no/index.php/hoff Sist besøkt 12.09.2014
- http://www.nrk.no/informasjon/pressetjenesten/programoversikt/?p_otr_prog_id=KMTE61008809&p_otr_sendedato=20100420&p_otr_anntid=20.45&p_otr_kanal=NRK2&p_knapp=Omtale