291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (lenke Nedre Korskirkeallmenningen) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Hollendergaten.jpg|Hollendergaten sett nordfra.|[[Bruker:Aslak Kittelsen|Aslak Kittelsen]] (2012)}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Hollendergaten.jpg|Hollendergaten sett nordfra.|[[Bruker:Aslak Kittelsen|Aslak Kittelsen]] (2012)}} | ||
'''[[Hollendergaten (Bergen)|Hollendergaten]]''' er en gammel gate i [[Bergen]]. Den ligger i strøket [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]], og var tidligere en av byens hovedgater. Opphavlig het den ''Engelskmannstretet'', senere ''Hollenderstretet''. Gaten er rundt 100 meter lang, og går fra [[Bryggesporen]] og [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]] i nord rundt 55 meter sørover, før den | '''[[Hollendergaten (Bergen)|Hollendergaten]]''' er en gammel gate i [[Bergenhus (bydel)|bydel Bergenhus]] i [[Bergen]]. Den ligger i strøket [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]], og var tidligere en av byens hovedgater. Opphavlig het den ''Engelskmannstretet'', senere ''Hollenderstretet''. Gaten er rundt 100 meter lang, og går fra [[Bryggesporen]] og [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]] i nord rundt 55 meter sørover, før den tar en relativt krapp sving og fortsetter 45 meter mot [[Nedre Korskirkeallmenningen]] i sørøst. Hollendergaten lå i sin helhet i 20. rode, og sognet til [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]].</onlyinclude> | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
I middelalderen gikk Vågen lenger innover enn det den gjør i dag. Da man fylte igjen en god del av Vågen i 1663 ble det forbindelse mellom Bryggen og Strandsiden, og det førte til at Hollendergaten sank i status som boområde, da de fornemste familiene slo seg ned på Strandsiden. På 1730-tallet flyttet ferdselen fra Hollendergaten til det nye [[Torget (Bergen)|Torget]] mellom Hollendergaten og Vågen. Gata beholdt likevel en viss status, og mange kjøpmenn på Bryggen hadde sine eneboliger her. Dette varte fram til 1860-tallet, da de kondisjonerte slo seg ned på [[Nygård]] eller eller [[Kalfaret]] istedet. Senere var det «kaffistovene» som dominerte gaten. I etterkrigstida har gata vært forretningsstrøk, med særlig mange klesforretninger.<ref>«Hollendergaten» i ''Bergen byleksikon'', side 233.</ref> | I middelalderen gikk Vågen lenger innover enn det den gjør i dag. Da man fylte igjen en god del av Vågen i 1663 ble det forbindelse mellom Bryggen og Strandsiden, og det førte til at Hollendergaten sank i status som boområde, da de fornemste familiene slo seg ned på Strandsiden. På 1730-tallet flyttet ferdselen fra Hollendergaten til det nye [[Torget (Bergen)|Torget]] mellom Hollendergaten og Vågen. Gata beholdt likevel en viss status, og mange kjøpmenn på Bryggen hadde sine eneboliger her. Dette varte fram til 1860-tallet, da de kondisjonerte slo seg ned på [[Nygård]] eller eller [[Kalfaret]] istedet. Senere var det «kaffistovene» som dominerte gaten. I etterkrigstida har gata vært forretningsstrøk, med særlig mange klesforretninger.<ref>«Hollendergaten» i ''Bergen byleksikon'', side 233.</ref> | ||
== | ==Bygninger== | ||
I dag ligger vinstuen «Dyvekes Vinkjeller» | [[Hollendergaten 10 (Bergen)|Hollendergaten 10]] ble oppført i omkring 1703 etter den store [[bybrannen i Bergen 1702|bybrannen i 1702]] over en hvelvet steinkjeller som er langt eldre. Inngangspartiets sokkel er prydet med en kongelig løve på en relieffstein, som er henta fra en eldre bygning. Huset ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 1927.<ref>[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F87137 Hollendergaten 10], Riksantikvaren.</ref> | ||
Fra 1400-tallet var gaten dominert av hollendere som hadde handelshus her. En av hollenderne som drev handel her var [[Sigbrit Willoms]] fra [[Amsterdam]]. Hun var mor til [[Dyveke Sigbrittsdatter|Dyveke]], som ble elskerinne av [[Christian II]] av Danmark, Norge og Sverige fra 1507 og fram til sin død i 1517. I dag ligger vinstuen «Dyvekes Vinkjeller» i [[Hollendergaten 7 (Bergen)|Hollendergaten 7]]. Der er det også en eldre kjeller, muligens fra 1500-tallet eller tidligere. Den har inngang fra [[Dyvekegangen]], og det er en udokumentert tradisjon som hevder at Sigbrit og Dyveke skal ha bodd i dette huset. | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references/> | <references /> | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 25: | Linje 26: | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Hollendergaten_(Bergen) «Hollendergaten (Bergen)» på bokmåls-Wikipedia.] | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Hollendergaten_(Bergen) «Hollendergaten (Bergen)» på bokmåls-Wikipedia.] | ||
* [https://bora.uib.no/bitstream/1956/2340/1/Masterthesis_Olsen.pdf Folk, boforhold og sosial struktur i Hollendergaten på 1600-tallet] | * [https://bora.uib.no/bitstream/1956/2340/1/Masterthesis_Olsen.pdf Folk, boforhold og sosial struktur i Hollendergaten på 1600-tallet] | ||
* Skagen, Aud Karin; Ronny B. Skar og Lasse Bjørkhaug: ''Vågsbunnen : en bydel fra middelalderen i hjertet av Bergen : historie, gode råd, visjoner''. [Bergen]. 1997. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016022948072}}. | |||
[[Kategori:Veger]] | [[Kategori:Veger]] | ||
| Linje 31: | Linje 33: | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{artikkelkoord|60.395432|N|5.326802|Ø}} | {{artikkelkoord|60.395432|N|5.326802|Ø}} | ||
{{bm}} | |||