lokalhistoriewiki.no

Holmenkollbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Holmenkollbanen (vis kilde)

Sideversjonen fra 13. jul. 2022 kl. 01:09

7 113 byte lagt til ,  13. jul. 2022
{{bm}}
(Rediigering.)
({{bm}})
 
(33 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
{{thumb|0231-096 0029 Holmenkollbanevogn.jpg|Holmenkollbanevogn i 1938.|[[Anders Beer Wilse]]}}
{{thumb|Valkyrie plass nedgang til Holmenkollbanen OB.Ø63 1331.jpg|Nedgang til Holmenkollbanen på [[Valkyrie plass stasjon]], nå nedlagt.|[[Leif Ørnelund]]|1963}}
<onlyinclude>{{thumb|Sporvogn - no-nb digifoto 20160506 00159 NB MIT FNR 12602.jpg|Holmenkollbanen i sitt rette miljø i banens øverste del.|Ukjent fotograf/Nasjonalbibliotekets bildesamling}}
'''[[Holmenkollbanen]]''' er en [[T-bane|forstadsbane]] fra [[Majorstuen stasjon]] til [[Frognerseteren stasjon]] i [[Oslo]], en strekning på 14,25 kilometer med 21 stasjoner. Banen åpnet til [[Holmenkollen stasjon|Holmenkollen]] i [[1898]] og ble i [[1916]] forlenget til [[Frognerseteren stasjon|Frognerseteren]]  under betegnelsen [[Tryvannsbanen]]. Dette navnet er ikke lenger i bruk.  Ved banens etablering lå hele strekningen i [[Aker kommune]], som i [[1948]] ble innlemmet i [[Oslo kommune]]. I 2017 ligger alle stasjonene i Oslos [[bydel Vestre Aker]], med tre unntak: Majorstuen ligger i [[bydel Frogner]], og [[Voksenkollen stasjon|Voksenkollen]] og Frognerseteren ligger begge innenfor [[Marka (Oslo)|Marka]]. Banen betjenes av linje 1 mellom Frognerseteren og [[Helsfyr stasjon|Helsfyr]]/[[Bergkrystallen stasjon|Bergkrystallen]]. Tidligere gikk den til [[Ellingsrudåsen stasjon|Ellingsrudåsen]].</onlyinclude>


:''Se [[Holmenkolbanen]] for informasjon om det private baneselskapet (1896–1991).''
''Se [[Holmenkolbanen (foretak)]] for informasjon om det private baneselskapet (1896–1991).''
{{thumb|0231-096 0029 Holmenkollbanevogn.jpg|Holmenkollbanevogn i 1938.|Anders Beer Wilse}}
{{thumb|Valkyrie plass nedgang til Holmenkollbanen OB.Ø63 1331.jpg|Nedgang til Holmenkollbanen på Valkyrie plass, nå nedlagt.|Leif Ørnelund|1963}}
'''[[Holmenkollbanen]]''' er en [[T-bane|forstadsbane]] fra [[Stortinget stasjon]] til [[Frognerseteren stasjon]] i [[Oslo]], en strekning på 14,25 kilometer med 21 stasjoner. Den betjenes pr. 2015 av linje 1 mellom Frognerseteren og [[Ëllingsrudåsen stasjon|Ellingsrudåsen]].


Banen ble åpna av det private selskapet [[Holmenkolbanen (foretak)|A/S Holmenkolbanen]] den 16. mars 1898, og var landets første elektriske forstadsbane. Ved starten var det bare strekningen [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] til [[Slemdal stasjon|Slemdal]], en strekning på 3,4 kilometer som var i drift. Først i 1915 kunne den åpne opp til [[Holmenkollen stasjon|Holmenkollen]]. Det var da tre stasjoner: Majorstuen, Slemdal og Holmenkollen/Besserud. I 1917 ble den så forlenga til Frognerseteren, på det som da ble kalt Tryvannsbanen. [[Vettakollen stasjon]] ble åpna omtrent samtidig. Arkitekt [[Erik Glosimodt]] tegna de nye stasjonsbygningene med unntak av [[Lillevann stasjon]]. I 1928 nådde den [[Nationaltheatret stasjon]] da tunnelen ned til sentrum ble åpna, og først i 1987 kom den fram til Stortinget stasjon. Firmaet A/S Holmenkolbanen drev også andre forstadsbaner i Oslo.
== Etableringen ==
Banens første strekning fra Majorstuen til [[Slemdal stasjon|Slemdal]] ble åpnet av kong [[Oscar II]] [[16. mars]] [[1898]]. Det var det private selskapet [[Holmenkolbanen (foretak)|A/S Holmenkolbanen]] som sto bak etableringen, som kunne skilte med tre unike egenskaper for nyskapningen:
* ''' Nordens første forstadsbane
* ''' Norges første elektriske jernbane
* ''' Landets første med dobbel skinnegang'''<br />
I tillegg ble rundt halvparten av banens stoppesteder utstyrt med stasjonsbygninger - tegnet av noen av datidens beste arkitekter - [[Paul Due]], [[Erik Glosimodt]] og [[Kristofer Lange]], og det ble reist en rekke ventepaviljonger. <br />
Alt var med på å gi banen et solid og tiltalende preg.  


I 2009–2010 ble banen ombygd med strømskinne som en forberedelse til [[ski-VM i Oslo 2011|ski-VM]] i 2011. Den ble ikke utbygd til full T-banestandard; plattformene ble ikke forlenga, og planoverganger er beholdt. I T-banevognene er dører som ikke kan brukes på de korteste perrongene merka, slik at passasjerene benytter andre dører. At man så lenge brukte strømledning og at det er planoverganger på linja har ført til at mange fortsatt omtalter Holmenkollbanen som [[trikken i Oslo|«trikken»]], selv om det nå er vanlige T-banetog som kjører der.
== Etappevis utbygging videre ==
{{thumb|Nationaltheatret stasjon nedganger.jpg|Nedgangene til stasjonsområdet på [[Nationaltheatret stasjon]] ved åpningen.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo byarkiv]]|1928}}
Ved starten var det bare strekningen fra Majorstuen til Slemdal som var i drift. Strekningen var på 3,4 kilometer, og var foreløpig den eneste som hadde dobbeltspor. Etter hvert ble et enkeltspor etablert videre opp til Holmenkollen stasjon - dagens Besserud stasjon - som åpnet i 1898. Først i [[1905]] var strekningen Majorstuen-Holmenkollen fullt ferdig med dobbeltspor.
 
Slemdal var de første årene banens hovedstasjon, og var den første som fikk stasjonsbygning ved siden av endestasjonene Majorstuen og Holmenkollen.  Slemdal ble utstyrt med vikespor mot vognhall, verksted og kraftforsyningsstasjon. Her ble også baneselskapets administrasjon plassert.
 
Dermed var første etappe Majorstuen-Holmenkollen ferdig.
 
18 år senere ble banen forlenget med det som ble kalt [[Tryvannsbanen]] fra [[Holmenkollen stasjon|Holmenkollen]] til [[Frognerseteren stasjon|Frognerseteren]].
 
12 år etter dette var forlengelsen i motsatt retning ferdig, med undergrunnsbanen Fra [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] til [[Nationaltheatret stasjon]].
 
== Tryvannsbanen ==
{{Utdypende artikkel|Tryvannsbanen}}
[[16. mai]] [[1916]] ble banen forlenget fra Holmenkollen stasjon, nåværende [[Besserud stasjon|Besserud]], fram til Frognerseteren stasjon. Linjen ble her utstyrt med dobbeltspor fra første dag. Denne delen av banen ble de første årene omtalt som Tryvannsbanen. Linjen ble videreført videre til [[Tryvandshøiden stasjon]], men uten at denne ble tatt i bruk for passasjertrafikk. I forbindelse med byggingen av nytt Tryvannstårn i 1930-årene ble forlengelsen til Tryvannshøgda benyttet av [[Televerket]], men nedlagt igjen i [[1939]].
 
== Undergrunnsbane mot sentrum ==
Arbeidene med undergrunnsbanen mellom Majorstuen og [[Nationaltheatret stasjon]] viste seg å by på store problemer på grunn av vanskelige grunnforhold, og byggingen tok mye lengre tid enn forutsatt. Først 6. juni 1928 kunne [[kong Haakon VII]] åpne Nationaltheatret stasjon, og da under meget festlige omstendigheter. Det skulle ta nesten 60 år før banen videre mot øst kunne åpnes, men i [[1987]] var endelig T-banens forlengelse til [[Stortinget stasjon]] på plass.
 
== Stasjonsbygningene ==
Arkitekt [[Erik Glosimodt]] tegnet alle stasjonsbygningene på Tryvannsbanen, med unntak av [[Lillevann stasjon]]. De stasjonene som ikke fikk stasjonsbygninger fikk noen elegante ventepaviljonger, også de tegnet av Glosimodt. [[Paul Due]] og [[Kristofer Lange]] hadde ansvaret for de øvrige bygningene.
[[Strømmen Trævarefabrik]] sto så vidt man vet for leveransen av samtlige bygninger til banens stasjoner.


Ved siden av å være nyttig for beboerne langs linja, er den i likhet med [[Sognsvannsbanen]] mye brukt av folk som skal til [[Nordmarka (Oslo)|Nordmarka]] samt at den er viktigste transportmiddel under idrettsarrangement i [[Holmenkollbakken]] og [[Holmenkollen skianlegg]].
== Stasjonsoversikt ==




Linje 26: Linje 53:
|47 moh
|47 moh
|Banen lå i Aker kommune, som ble innlemmet i Oslo i 1948.
|Banen lå i Aker kommune, som ble innlemmet i Oslo i 1948.
|[[ Fil:Sel stasjon.jpeg|100px]]
|[[ Fil:2 Christiania Ved Majorstuen, Holmenkollbanen, en sportsøndag - no-nb digifoto 20151020 00067 bldsa PK04019.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Frøen stasjon|Frøen]]
|[[Frøen stasjon|Frøen]]
Linje 32: Linje 59:
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|59 moh
|59 moh
|
|[[Sognsvannsbanen]]s [[Frøen stasjon|Frøn stasjon]] lå rett ved. Den ble åpnet 10. oktober 1934, samtidig med Sognsvannsbanen, og lagt ned 10. januar 1993, da banen gjenåpnet med metrostandard.
|[[Fil:Brennhaug stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Frøen stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Steinerud stasjon| Steinerud]]
|[[Steinerud stasjon|Steinerud]]
|1898
|1898
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|75 moh
|75 moh
|
|Het tidligere Diakonhjemmet stasjon.
||[[Fil:Dovre stasjon perrong.jpeg|100px]]
||[[Fil:408 Parti fra Vinderen - no-nb digifoto 20150910 00015 bldsa PK09298.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Vinderen stasjon|Vinderen]]
|[[Vinderen stasjon|Vinderen]]
Linje 46: Linje 73:
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|86 moh
|86 moh
|
|Opprinnelig navn: Winderen. Den store stasjonsbygningen i [[nybarokk]] ble oppført som selskapets administrasjonsbygning i 1912, ark. [[Carl Michalsen]]. Revet i 1971.
|[[Fil:Dombås oversikt.jpeg|100px]]
|[[Fil:3290 Vinderen st - no-nb digifoto 20150910 00004 bldsa PK09251.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Gaustad stasjon|Gaustad]]
|[[Gaustad stasjon|Gaustad]]
Linje 54: Linje 81:
|101 moh
|101 moh
|
|
||[[Fil:Brumunddal stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Gaustad stasjon Holmenkollbanen 2015.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Ris stasjon|Ris]]
|[[Ris stasjon|Ris]]
Linje 60: Linje 87:
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|121 moh
|121 moh
|
|Opprinnelig navn: Riis
|[[Fil:Veldre stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Ris stasjon.png|100px]]
|-
|-
|[[Slemdal stasjon|Slemdal]]
|[[Slemdal stasjon|Slemdal]]
Linje 67: Linje 94:
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|144 moh
|144 moh
|
|Pga veiutvidelse ble stasjonsbygningen demontert i [[1978]] og noen år senere gjenoppført ved Tusenfryd på [[Vinterbro]].
|[[Fil:Rudshøgda st.jpeg|100px]]
|[[Fil:Slemdal st Oslo Museum.png|100px]]
|-
|-
|[[Gråkammen stasjon|Gråkammen]]
|[[Gråkammen stasjon|Gråkammen]]
Linje 75: Linje 102:
|170 moh
|170 moh
|
|
|[[Fil:Tande stasjon.jpeg|100px]]
|
|-
|-
|[[Gulleråsen stasjon|Gulleråsen]]
|[[Gulleråsen stasjon|Gulleråsen]]
Linje 81: Linje 108:
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|181 moh
|181 moh
|
|Opprinnelig navn: Gullerudåsen. Navn etter den tidligere husmannsplassen «Gullerud».
|[[Fil:Moelv st.jpg|100px]]
|[[Fil:Gulleråsen stasjon.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Vettakollen stasjon|Vettakollen]]
|[[Vettakollen stasjon|Vettakollen]]
Linje 88: Linje 115:
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|196 moh
|196 moh
|
|Opprinnelig navn: Greveveien.
|[[Fil:xxxxxxx stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Fra Vettakollen st - no-nb digifoto 20150909 00119 bldsa PK09224.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Skådalen stasjon|Skådalen]]
|[[Skådalen stasjon|Skådalen]]
Linje 96: Linje 123:
|206 moh
|206 moh
|
|
|[[Fil:xxxxxxxx stasjon.jpeg|100px]]
|
|-
|-
|[[Midtstuen stasjon|Midtstuen]]
|[[Midtstuen stasjon|Midtstuen]]
Linje 103: Linje 130:
|223 moh
|223 moh
|
|
||[[Fil:Brumunddal stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Midtstuen ventep 1920.png|100px]]
|-
|-
|[[Besserud stasjon|Besserud]]
|[[Besserud stasjon|Besserud]]
Linje 109: Linje 136:
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|242 moh
|242 moh
|
|Opprinnelig navn: Holmenkollen stasjon.
|[[Fil:Veldre stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:Holmenkollen stasjon.PNG|100px]]
|-
|-
|[[Holmenkollen stasjon|Holmenkollen]]
|[[Holmenkollen stasjon|Holmenkollen]]
Linje 116: Linje 143:
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|277 moh
|277 moh
|
|Opprinnelig navn: Holmenkollen sanatorium stasjon.
|[[Fil:Rudshøgda st.jpeg|100px]]
|[[Fil:Holmenkollen sanatorium st.PNG|100px]]
|-
|-
|[[Voksenlia stasjon|Voksenlia]]
|[[Voksenlia stasjon|Voksenlia]]
Linje 123: Linje 150:
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|330 moh
|330 moh
|
|Opprinnelig navn: Lia.
|[[Fil:Tande stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:18 Tryvandsbanen. Voksenlien Station - no-nb digifoto 20150911 00164 bldsa PK09375.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Skogen stasjon|Skogen]]
|[[Skogen stasjon|Skogen]]
Linje 130: Linje 157:
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|378 moh
|378 moh
|
|Opprinnelig navn: Voksenskogen.
|[[Fil:Moelv st.jpg|100px]]
|[[Fil:630 Skogen Stasjon. Tryvandsbanen - no-nb digifoto 20150916 00089 bldsa PK05175.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Lillevann stasjon|Lillevann]]
|[[Lillevann stasjon|Lillevann]]
Linje 137: Linje 164:
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
|425 moh
|425 moh
|
|Opprinnelig navn: Lillevand
|[[Fil:Ring stasjon.jpeg|100px]]
|[[Fil:215 Lillevand St. Tryvandsbanen - no-nb digifoto 20151020 00021 bldsa PK03921.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Voksenkollen stasjon|Voksenkollen]]
|[[Voksenkollen stasjon|Voksenkollen]]
|1916
|1916
|Marka
|[[Marka (Oslo)|Marka]]
|460 moh
|460 moh
|
|
|Bilde
|[[Fil:Voksenkollen - no-nb digifoto 20150206 00025 NB MIT FNR 15852.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Frognerseteren stasjon|Frognerseteren]]
|[[Frognerseteren stasjon|Frognerseteren]]
|1916
|1916
|Marka
|[[Marka (Oslo)|Marka]]
|469 moh
|469 moh
|
|Opprinnelig navn: Frognersæteren
|[[Fil:Brøttum st 1985.jpg|100px]]
|[[Fil:Frognerseteren - no-nb digifoto 20150206 00018 NB MIT FNR 15857.jpg|Frognerseteren stasjon.|100px]]
|}
|}


==Galleri eldre foto==


<gallery widths=175 heights=175>
Fil:Kart Majorstuen 1898 Oslo byarkiv.png|Kart over Majorstuen 1898 viser bygrensen mellom Kristiania og Aker kommuner.{{byline|[[Oslo byarkiv]]}}
Fil:Kart Vinderen1907.png|Kart Vinderen Holmenkollen 1907.{{byline|Sporveienes arkiv}}
Fil:Kart fra Sporveienes arkiv Tryvann 1907.png|Kart fra 1907 over Tryvannsbanen og foreslått trase videre fra Frognerseteren til Tryvannshøyden.{{byline|Sporveienes arkiv}}
Fil:Tryvannsbanen.jpg|Kart over Frognerseteren og [[Tryvannsbanen]]s endelige trase fram til [[Tryvandshøiden stasjon]].{{byline|[[Oslo byarkiv]]|1938}}
Fil:Banekart 1948 Fra Holmenkollbanen 50 år.png|Banekart utgitt ved Holmenkollbanens 50-årsjubileum i 1948.{{byline|Fra Holmenkollbanen 50 år}}
Fil:No-nb digibok 2012101007000 0453 1.jpg|Majorstuen stasjon i det første driftsåret.{{byline|Fra ''Akers historie''|1918}}
Fil:A-s Holmekolbanen 1- - no-nb digifoto 20160208 00072 NB NS 000853.jpg|Fra Majorstukrysset med inngangen til Holmenkollbanen, før [[Majorstuhuset]]{{byline|[[Narve Skarpmoen]]}}
Fil:No-nb digibok 2012101007000 0443 1.jpg|Holmenkollbanen tidlig i banens historie - typisk banestrekning.{{byline|''Akers historie''|1918}}
Fil:Holmenkollbanen motorvogn type 201 leveransefoto Skabo jernbanevognfabrikk A-70036 Ub 0015 101.jpg|Nyprodusert vogn til Holmenkollbanen på Skabo jernbanevognfabrikk. {{byline|Ukjent|1934}}
Fil:Teak m hestetrekk Fra Holmenkollbanen 50 år.png|Teaktrikk fraktes på slede fra Skabo på Skøyen til Majorstuen med hestetrekk.{{byline|Fra Holmenkollbanen 50 år}}
Fil:Holmenkoll- og Tryvannsbanen.JPG|Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde separate køer på Majorstuen.{{byline|[[Oslo Museum]]}}
Fil:Holmenkolldag med trikketilhenger.png|Holmenkolldag med trikk og passasjertilhenger.{{byline|Fra Holmenkollbanen 50 år}}
Fil:Holmenkollen ordnet kø.JPG|Holmenkollen sørget for ordnet kø.{{byline|Fra Holmenkollbanen 50 år}}
Fil:Godstransport. Fra Holmenkollbanen 50 år.jpg|Godstransporten på Holmenkollbanen var godt organisert.{{byline|Fra Holmenkollbanen 50 år}}
Fil:Godstrikk Holmenkollbanen.png|Godstrikk på Holmenkollbanen.{{byline|Fra Holmenkollbanen 50 år}}
Fil:Godstrikk på Holmenkollbanen.jpg|Holmenkollbanens godstrikk.{{byline|Fra Holmenkollbanen 50 år}}
Fil:Harald Damsleth reklameplakat.jpg|Reklameplakat for Holmenkollbanen, av [[Harald Damsleth]], trolig fra 1930-åra.{{byline|[[Harald Damsleth]]/[[Oslo byarkiv]]}}
Fil:Aketur m Holmenkolbanen.PNG|Holmenkollbanen inviterer til aketur.{{byline|[[Oslo Museum]]}}
</gallery>


==Utviklingen etter 1950==
I 2009–2010 ble banen ombygd med strømskinne som en forberedelse til [[ski-VM i Oslo 2011|ski-VM]] i 2011. Den ble ikke utbygd til full T-banestandard; plattformene ble ikke forlenga, og planoverganger er beholdt. I T-banevognene er dører som ikke kan brukes på de korteste perrongene merka, slik at passasjerene benytter andre dører. At man så lenge brukte strømledning og at det er planoverganger på linja har ført til at mange fortsatt omtalter Holmenkollbanen som [[trikken i Oslo|«trikken»]], selv om det nå er vanlige T-banetog som kjører der.


Ved siden av å være nyttig for beboerne langs linja, er den i likhet med [[Sognsvannsbanen]] mye brukt av folk som skal til [[Nordmarka (Oslo)|Nordmarka]] samt at den er viktigste transportmiddel under idrettsarrangement i [[Holmenkollbakken]] og [[Holmenkollen skianlegg]].


==Galleri==
==Galleri nyere foto==


<gallery>
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:No-nb digibok 2012101007000 0453 1.jpg|Holmenkollbanen i det første driftsåret. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.
Fil:No-nb digibok 2012101007000 0443 1.jpg|Holmenkollbanen tidlig i linjas historie. Fra ''Akers historie'', utgitt 1918.
Fil:Holmenkollbanen motorvogn type 201 leveransefoto Skabo jernbanevognfabrikk A-70036 Ub 0015 101.jpg|Nyprodusert vogn til Holmenkollbanen på Skabo jernbanevognfabrikk. {{byline|Ukjent|1934}}
Fil:Harald Damsleth reklameplakat.jpg|Reklameplakat for Holmenkollbanen, av [[Harald Damsleth]], trolig fra 1930-åra.
Fil:Frøen stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg|Frøen stasjon. {{byline|Stig Rune Pedersen|2014}}
Fil:Frøen stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg|Frøen stasjon. {{byline|Stig Rune Pedersen|2014}}
Fil:Gaustad stasjon Holmenkollbanen 2015.jpg|Gaustad stasjon.{{byline|Stig Rune Pedersen|2015}}
Fil:Gaustad stasjon Holmenkollbanen 2015.jpg|Gaustad stasjon.{{byline|Stig Rune Pedersen|2015}}
Linje 182: Linje 229:
* [https://ruter.no/Documents/Rutetabeller/Oslo/linjekart_T-bane_151201-150322.pdf Linjekart T-banen] på Ruters hjemmeside (pdf)
* [https://ruter.no/Documents/Rutetabeller/Oslo/linjekart_T-bane_151201-150322.pdf Linjekart T-banen] på Ruters hjemmeside (pdf)


[[Kategori:T-bane]]
[[Kategori:Sporveg]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Aker]]
[[kategori:Oslo sentrum]]
[[kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[Kategori:Bydel Frogner]]
[[kategori:Bydel Vestre Aker]]
[[kategori:Bydel Vestre Aker]]
[[Kategori:Etableringer i 1898]]
[[Kategori:Etableringer i 1898]]
{{F2}}
{{bm}}
Olve Utne
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/885049...1752429»