Holtefjell: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 31: Linje 31:


==Seterdrift og bosetning==
==Seterdrift og bosetning==
Boplassene på og i områdene rundt Holtefjell var konsentrert i 4 hovedområder: ved [[Hoensvannet]], ved [[Svartskuren]], ved [[Dørsjø]] og lenger inn på selve Holtefjell. Den tidligste omtalte boplassen er [[Fjellbu (Øvre Eiker, 65/4)|Fjellbu]] som hadde bosetning allerede på 1500-tallet.  Den lå inne på Holtefjell ved [[Bjørvatnet (Øvre Eiker)|Bjørvannet]]. [[Barlinddokka (Øvre Eiker)|Barlinddokka]] ble fraflyttet i 1915 etter brann. [[Brennåsplassen (Øvre Eiker, Kolberg)|Brennåsen]] ble ryddet etter 1750 og fraflyttet tidlig på 1900-tallet. [[Dalasetra (Øvre Eiker, Haugset)|Dalasetra]] ble ryddet så tidlig som før 1760. [[Dannemannsplassen (Øvre Eiker, Haugset|Dannemannsplassen]] lå rett ved [[Hoensvannet]], ble ryddet rundt 1750 og nedlagt i 1934. [[Frågått (Øvre Eiker, 59/3)|Fragått]] lå på østsiden av Svartskuren. Den ble fraflyttet tidlig på 1800-tallet. [[Gorudvollen (Øvre Eiker, 65)|Gorudvollen]] ligger ved Hoensvannet. Her var det skole fram til 1927, og de siste beboerne flyttet så sent som i 1954. [[Grasåsplassen (Øvre Eiker)|Grasåsen]] ble nedlagt en gang på 1800-tallet. [[Grøslandsetra (Øvre Eiker)|Grøslandsetra]] oppstod rundt 1860 og ble ubebodd i 1894. Hanseplassen (Øvre Eiker, 71/7)|Hanseplassen]] ble nedlagt ved århundreskiftet. Humlebekksetra oppstod senest på 1860-tallet. Setra ble fraflyttet i 1980 av [[Olaf Solbergseter|Olaf Solbergsetra]] (1899-) som den aller siste boplassen i Holtefjell-området. Olaf bodde hele sitt liv på skauen. [[Hølbekkplassen (Øvre Eiker, 87/|11|Hølbekkplassen]] inne på selve Holtefjell oppstod før 1861, men ble oppgitt etter få år. [[Rakkestadsetra (Øvre Eiker, 169/13)|Rakkestadsetra]]ble fraflyttet en gang etter 1860, men hadde sommerseterdrift etter første verdenskrig. [[Solbergsetra (Øvre Eiker)|Solbergsetra]] finnes på et skjøte fra 1844. 7 bodde på denne setra ved folketellingen i 1865. Ved folketellingen i 1900 bodde 4 stykker der. [[Trond Solbergseter|Trond Madsen Solbergseter (1861- )]] var gift to ganger, ca. 1880-82 og fra ca. 1895. Trond flyttet ned til bygda i 1921, men i 1927 flyttet han opp til Humlebekksetra sammen med sønnen Olaf. Krokstad Cellulosefabrik kjøpte Solbergsetra i 1959, og [[Ragnar Bermingrud (1919-1973)|Ragnar Bermingrud]] bodde der fram til 1968 mens han jobbet som tømmerhugger for bedriften. Han fikk sønnene Kjell (1942-) og Vidar (1945-) sammen med Ragnhild, men bli skilt tidlig på 1950-tallet. Omkring 1955 giftet han seg med Karen og fikk Anne Karin (1956-) og Einar (1961-). Halve plassen [[Stubberudvollen (Øvre Eiker)|Stubberudvollen]] ble oversvømmet ved oppdemningen av [[Hoensvannsløken]] i 1917, men siste bosetting skrev seg tilbake til 1891. [[Svartskurden, Øvre Eiker, 59/5)|Sørsvartskuren]] hadde bosetting helt fram til 1955 og fikk svært mange generasjoner på setra. Det er mye som tyder på at de første bosetterne kom dit før 1750.
Boplassene på og i områdene rundt Holtefjell var konsentrert i 4 hovedområder: ved [[Hoensvannet]], ved [[Svartskuren]], ved [[Dørsjø]] og lenger inn på selve Holtefjell. Den tidligste omtalte boplassen er [[Fjellbu (Øvre Eiker, 65/4)|Fjellbu]] som hadde bosetning allerede på 1500-tallet.  Den lå inne på Holtefjell ved [[Bjørvatnet (Øvre Eiker)|Bjørvannet]]. [[Barlinddokka (Øvre Eiker)|Barlinddokka]] ble fraflyttet i 1915 etter brann. [[Brennåsplassen (Øvre Eiker, Kolberg)|Brennåsen]] ble ryddet etter 1750 og fraflyttet tidlig på 1900-tallet. [[Dalasetra (Øvre Eiker, Haugset)|Dalasetra]] ble ryddet så tidlig som før 1760. [[Dannemannsplassen (Øvre Eiker, Haugset|Dannemannsplassen]] lå rett ved [[Hoensvannet]], ble ryddet rundt 1750 og nedlagt i 1934. [[Frågått (Øvre Eiker, 59/3)|Fragått]] lå på østsiden av Svartskuren. Den ble fraflyttet tidlig på 1800-tallet. [[Gorudvollen (Øvre Eiker, 65)|Gorudvollen]] ligger ved Hoensvannet. Her var det skole fram til 1927, og de siste beboerne flyttet så sent som i 1954. [[Grasåsplassen (Øvre Eiker)|Grasåsen]] ble nedlagt en gang på 1800-tallet. [[Grøslandsetra (Øvre Eiker)|Grøslandsetra]] oppstod rundt 1860 og ble ubebodd i 1894. Hanseplassen (Øvre Eiker, 71/7)|Hanseplassen]] ble nedlagt ved århundreskiftet. Humlebekksetra oppstod senest på 1860-tallet. Setra ble fraflyttet i 1980 av [[Olaf Solbergseter|Olaf Solbergsetra]] (1899-) som den aller siste boplassen i Holtefjell-området. Olaf bodde hele sitt liv på skauen. [[Hølbekkplassen (Øvre Eiker, 87/11|Hølbekkplassen]] inne på selve Holtefjell oppstod før 1861, men ble oppgitt etter få år. [[Rakkestadsetra (Øvre Eiker, 169/13)|Rakkestadsetra]]ble fraflyttet en gang etter 1860, men hadde sommerseterdrift etter første verdenskrig. [[Solbergsetra (Øvre Eiker)|Solbergsetra]] finnes på et skjøte fra 1844. 7 bodde på denne setra ved folketellingen i 1865. Ved folketellingen i 1900 bodde 4 stykker der. [[Trond Solbergseter|Trond Madsen Solbergseter (1861- )]] var gift to ganger, ca. 1880-82 og fra ca. 1895. Trond flyttet ned til bygda i 1921, men i 1927 flyttet han opp til [[Humlebekksetra, Øvre Eiker 81/5)|Humlebekksetra sammen med sønnen Olaf. [[Krogstad Cellulosefabrik]] kjøpte Solbergsetra i 1959, og [[Ragnar Bermingrud (1919-1973)|Ragnar Bermingrud]] bodde der fram til 1968 mens han jobbet som tømmerhugger for bedriften. Han fikk sønnene Kjell (1942-) og Vidar (1945-) sammen med Ragnhild, men bli skilt tidlig på 1950-tallet. Omkring 1955 giftet han seg med Karen og fikk Anne Karin (1956-) og Einar (1961-). Halve plassen [[Stubberudvollen (Øvre Eiker)|Stubberudvollen]] ble oversvømmet ved oppdemningen av [[Hoensvannsløken]] i 1917, men siste bosetting skrev seg tilbake til 1891. [[Svartskurden, Øvre Eiker, 59/5)|Sørsvartskuren]] hadde bosetting helt fram til 1955 og fikk svært mange generasjoner på setra. Det er mye som tyder på at de første bosetterne kom dit før 1750.


==Skoler==
==Skoler==
Administratorer, Skribenter
25 557

redigeringer