Holtengen under Huvenes: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Holtengen under Huvenes (vis kilde)

Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 11:02

4 764 byte lagt til , 13. apr. 2023

ingen redigeringsforklaring

Per Tore Broen (Per tore)

Skribenter

20 204

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Infoboks gard
 | navn = Holtengen
-| førstnevnt = 1825
+| førstnevnt = 1793
 | sokn = Vinger
-| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
+| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
 | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
 | gnr = 36
+| altnavn = Snapholt, Huvenesengen
 | bnr = Umatrikulert
-| type = [[Husmannsplass]]
+| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
-|bilde=Holtengen under Huvenes Kongsvinger kart 1913.jpg|bildetekst=Holtengens beliggenhet på sørsida av [[Glomma]]. På karte ses også plassene [[Magnuspladsen under Gulli|Magnusplads]], [[Bogerpladsen under Stømner ytre|Bogerplads]], [[Svartholmen under Huvenes|Svartholmen]] og [[Hakestuen under Øiset nedre|Hakestuen]].  [[Statens kartverk]] (1913)}}
+| bilde = Holtengen under Huvenes Kongsvinger kart 1913.jpg
+| bildetekst = Holtengens beliggenhet på sørsida av [[Glomma]]. På kartet ses også plassene [[Magnusplassen (Kongsvinger gnr. 35/3)|Magnusplads]], [[Bogerplassen (Kongsvinger gnr. 33/3)|Bogerplads]], [[Svartholmen under Huvenes|Svartholmen]] og [[Hakestua (Kongsvinger gnr. 42/6)|Hakestuen]]. [[Glomma]] i nord. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1913).
+}}
+{{thumb|Holtengen (Snapholt) Kongsvinger kart 1806.jpg|Holtengen – som tidligere het Snapholt – lå langs den gamle øvre ferdselsvegen mellom Åsum og [[Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)|Mårud]] (Enger)/Boger. På kartet fra 1806 ses blant annet plassene [[Åsummoen (Kongsvinger gnr. 34)|Aaserudmoen]] (Åsummoen), [[Sanderud under Huvenes|Sanderud]] og [[Mauråsen under Stømner ytre|Mauraasen]]. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1806).}}
+'''[[Holtengen under Huvenes|Holtengen]]''' er en nedlagt [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Huvenes i tidligere [[Vinger kommune]] og lå på sørsiden av Galterudvegen ved avkjørselen til bruket Mårud. Holtengen var bebodd i over 100 år, de siste årene som forpakterbolig.
-'''[[Holtengen under Huvenes|Holtengen]]''' i tidligere [[Vinger kommune]] er en nedlagt [[husmannsplass]] under Huvenes, og de som brukte den flyttet ofte.
+Anders Amundsen het han som ryddet husmannsplassen som fram til 1820-tallet gikk under navnet Snapholt. Han var født 1739 og bosatt på Stømner-eie da han ble døpt i 1740. Plassen kan ha vært ryddet på 1770-tallet, men sikre opplysninger foreligger ikke.
-Lars Olsen og Ragnhild Andersdatter var her fra 1825 og utover.
+Anders bodde allerede på Snapholt som enkemann da han i januar 1793 ble gift med Mari Hansdatter, født 1755 fra Stormyren. Samme høst fikk de sønnen Amund her på plassen. Ved tellingen 1801 er det husmenn her på plassen og har også en [[innerst]], Maren Christine Mathisdatter, som ernærer seg ved håndarbeid. I tellingen oppgis at hun er født 1799, men det skal nok være 1779 for hun er døpt i mars 1780. Anders dør før jul i 1806, og enka Mari i oktober 1813 og sønnen overtok.
-I 1865 var "Husmand med Jord" Lars Eriksen født 1797 og Kersti Gundersdatter født 1795 i Sør-Odal på Holtengen. Det året fødde de 1 ku, sådde de ¾ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satte 2 tønner poteter.
+Amund Andersen var 23 år og bosatt på Snapholt da han i 1817 giftet seg med 27-årige Marthe Sørensdatter fra Grønsjøen i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]]. Amund tok arbeid ved Spetalen gruver og der ble Søren født i 1818. De er tilbake på Holtengen når Maren blir født sommeren 1825, men senere på året flytter de fra Holtengen og etablerer seg i anleggsbolig ved Spetalen gruver. Der ble Amund født i 1828, og da har alt nye folk fra [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]] inntatt Holtengen.
-Sønnen Gunder Larsen Holtengen (1829 – 1915) som var gift med Maren Gulbrandsdatter født 1849 fra Sør-Odal  kom senere til Digerud.
+Lars Olsen fra Nytomten var 25 år og Ragnhild Andersdatter fra Østby under Utgården var 27 da de giftet seg i januar 1820, og like etter fikk de datteren Eli. Høsten 1825 døper de Anders og benevnes da husmenn på Holtengen. På dagen tre år senere får de sønnen Arne. Familien bodde fortsatt på Holtengen da Eli ble konfirmert høsten 1837 og Anders i 1839. Han stifter familie og bosetter seg på Engen i Austmarka. Ragnhild døde på plassen Linnerud som føderådsenke i 1867.
-I 1875 satt skomaker Isak Sørensen født 1842 og Bertea Eriksdatter født 1845 fra Eidskog her som forpaktere. Berthea var fortsatt her som forpakter i 1891 og arbeidet i tillegg som portnerske ved jernbanen. Hun bodde da sammen med datteren Emma Mari født 1867 og sønnen Karl Oskar født 1876.
+Lars Eriksen født 1798 på Gulli og Kirsti Gundersdatter født 1795 på Hernes øvre i Sør-Odal ble gift 1823 og var først innerster på Gulli. Der fikk de Marthe i 1825, Erik i 1826, Gunder i 1829 og Hans i 1832. Så flyttet de til Spetalen (gruver), og her ble Else Andrine født 1835, Christian i 1838 og Martin i 1844.
-Eli Bergersdatter født 1842 og sønnen Peder Larsen født 1887 var på Holtengen i 1900. Den lille familien livnærer seg ved at Eli «''Spinder, Strikker, Arbeider med hva som helst».''
+På midten av 1850 flyttet familien hit til Holtengen, og ved tellingen 1865 var Lars [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]], hadde 1 ku, sådde de ¾ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satte 2 tønner poteter. Kun yngstesønnen Martin bodde hjemme. Kristian og Gunder ble jernbanearbeidere, mens yngstesønnen Martin som 26-åring dro til [[Halden kommune|Fredrikshald]] i 1869 for «at lade sig verve». Kirsti bodde på Holtengen til hun døde i april 1875 – på «jernbanestasjonen på Digerud». Lars døde senere samme år. Umiddelbart kom nye folk til Holtengen.
-Den siste som hadde plassen før den ble lagt ned, var Ole Gulbrandsen Juven født 1830. Han fikk forpaktningskontrakt her i 1902 og var fortsatt på Holtengen i 1910.
+Søren Isaksen født 1842 fra [[Magnusplassen (Kongsvinger gnr. 35/3)|Magnusplasse]]<nowiki/>n og Berthea Eriksdatter født 1845 fra Skindpungrud i [[Eidskog kommune|Eidskog]] ble gift i 1867 da Berthea var tjenestepike på Huvenes. Søren var skomaker og de ble bosatt på Holtengen som forpaktere fra 1875. De fikk Emma i 1867 og Karl Oskar i 1876. Året etter dør Søren. Enka og barna blir fortsatt boende på Holtengen. I tillegg til å fortsette som forpakter, har Berthea arbeid som portnerske ved jernbanen. Hun dør som grindvokter i oktober 1891, og det kom nye folk fra Sør-Odal.
-Senere ble plassen fraflyttet og benyttet som kommunalt grustak. Den er siden tilplantet med skog.
+Lars Pedersen født 1843 og kona Eli Bergersdatter født 1842 bodde ved tellingen 1891 på Sandbakken i Sør-Odal sammen med sønnene Aksel født 1875 og Peter født 1787. De kom hit til Holtengen på 1890-tallet som forpaktere. Lars døde i mai 1900 og ved tellingen samme høst bor enka Eli Holtengen her sammen med yngstesønnen Peter, og livnærer seg ved «at Eli Spinder, Strikker og Arbeider med hva som helst». I 1910 er hun husholderske på gården Nesteby i Sør-Odal, mens det har kommet en ny forpakter hit.
-== Kilder og litteratur ==
+Den siste som hadde plassen før den ble lagt ned, var Ole Gulbrandsen født i 1827 fra Juven i Sør-Odal. Ole hadde tidligere vært på [[Kuskeplassen under Stømner ytre|Kuskeplassen]] og [[Marteheimen (Kongsvinger gnr. 33/23)|Marteheimen]] i [[Rålia]] men flyttet fra kona og ved tellingen 1900 var han håndverker, snekker, og hjulmaker på Stømner ytre. Han fikk forpaktningskontrakt her på Holtengen i 1902 og bor her fortsatt alene i 1910. Ved folketellingen i 1920 forsørges Ole av Vinger kommune på Gjermshus gamlehjem – med opplysning om at han ikke lever sammen med sin hustru. Ole døde i 1922 på [[Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)|Hov]].
-* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side 175''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=178}}
-* {{Folketelling|pf01038039004905|Lars Eriksen, Holtengen|1865|Vinger prestegjeld|}}
+Plassen som nå var fraflyttet ble senere benyttet som kommunalt grustak og er siden tilplantet med skog.
-* {{Folketelling|pf01052067003822|Søren Isaksen, Huvenæs Holtengen|1875|Vinger prestegjeld|}}
-* {{Folketelling|pf01052733000149|Berthea Eriksd. Holtengen, Holtengen|1891|Vinger herred|}}
+Angitte koordinater er omtrentlige.
-* {{Folketelling|pf01037058000061|Eli Bergersdattr. Holtengen, Holtengen|1900|Vinger herred|}}
-* {{Folketelling|pf01036405002332|Ole Gulbrandsen %Olsen%, Holtengen (plads)|1910|Vinger herred|}}
+==Kilder og litteratur==
+*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av blant annet kirkebøker, folketellinger og panteregister for Vinger, samt gamle kart.
+*Johan Seglsten: Spetalen gruvedrift og jernverk. Gamle Vingers bergverkhistorie ispedd teglverk og moderne industri. Eget forlag. 2022
+*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 175. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=178}}
+*{{Folketelling|pf01058240001378|Anders Amundsen, Huvnæs|1801|Vinger prestegjeld|}}
+*{{Folketelling|pf01038039004905|Lars Eriksen, Holtengen|1865|Vinger prestegjeld|}}
+*{{Folketelling|pf01052067003822|Søren Isaksen, Huvenæs Holtengen|1875|Vinger prestegjeld|}}
+*{{Folketelling|pf01052733000149|Berthea Eriksd. Holtengen, Holtengen|1891|Vinger herred|}}
+*{{Folketelling|pf01037058000061|Eli Bergersdattr. Holtengen, Holtengen|1900|Vinger herred|}}
+*{{Folketelling|pf01036405002332|Ole Gulbrandsen %Olsen%, Holtengen (plads)|1910|Vinger herred|}}
+*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=329908.06&lat=6677971.55&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677971.550821499&markerLon=329908.06341674604&p=searchOptionsPanel&sok=Holtengen Norgeskart]
 [[Kategori:Husmannsplasser]]
 [[Kategori:Kongsvinger kommune]]
+[[Kategori:Vinger]]
+{{artikkelkoord|60.20298|N|11.93098|Ø}}
+{{bm}}