Honoratus Halling: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(23 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Honoratus Halling gravminne.jpg|Honoratus Halling er gravlagt på Østre Aker kirkegård i dagens Oslo. Han var sogneprest i Østre Aker de siste 10 årene av sitt yrkesaktive liv.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|No-nb digibok 2013100308083 0018 1.jpg|Honoratus Halling.}}
'''[[Honoratus Halling]]''' (født i 14. november 1819 i Nord-Odal, død 9. april 1886 på Ljan i Aker) var teolog, forfatter og pioner i arbeiderbevegelsen. Han var en av 1850-årenes mest markante kristen-konservative forkjempere for arbeidersaken, og dermed blant [[Marcus Thrane]]s mest iherdige motstandere.
<onlyinclude>{{thumb|Honoratus Halling gravminne.jpg|Honoratus Halling er gravlagt på Østre Aker kirkegård i dagens Oslo. Han var sogneprest i Østre Aker de siste 10 årene av sitt yrkesaktive liv.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
'''[[Honoratus Halling]]''' (født i 14. november 1819 i [[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]], død 9. april 1886 på [[Ljan]] i [[Aker herred|Aker]]) var teolog og forfatter. Han var også, i 1850-årene, en av de mest markante forkjemperne for arbeidersaken på ''kristen-konservativt'' grunnlag, og dermed blant [[Marcus Thrane]]s mest iherdige motstandere. </onlyinclude>


== Familie ==
== Familie ==
Honoratus Halling var sønn av Peter Herman Halling (1777–1825) og Nikoline Moe (1787–1865). Han var gift to ganger, først med Frederikke Petrine  Weyergang (1820-1860), deretter (som enkemann), med Marie Henrikke Bomhoff (1837-1907).
<onlyinclude>Honoratus Halling var sønn av Peter Herman Halling (1777–1825) og Nikoline Moe (1787–1865). Han var gift to ganger, først med Frederikke Petrine  Weyergang (1820-1860), deretter (som enkemann), med Marie Henrikke Bomhoff (1837-1907).</onlyinclude>
 
Skolelederen [[Sigurd Halling (1866–1938)|Sigurd Halling]] var hans sønn i andre ekteskap.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Halling tok examen artium ved Drammens latinskole i 1839, og ble cand.theol. i 1843. Han arbeidet først ordinert medhjelper for sogneprestene i Lardal og Hof i Jarlsberg, og ble 1847 personalkapellan hos sogneprest Fangen i Aker.


I 1850 var Halling med på å stifte et arbeidersamfunn på kristent grunnlag, ''Samfundet paa Enerhougen'', som lå innenfor hans sogn. Slik kom han i konflikt med Marcus Thranes bevegelse, som han agiterte mot i pressen og gjennom foredrag. En fillial av ''Samfundet'' ble anlagt i Maridalen og etterligninger ble stiftet i Trondheim og Bergen. Halling forlot ''Samfundet'' i 1855 for å vie seg til prestegjerningen, og hans ideer vant over tid ikke fram.
Han ble oppkalt etter [[Honoratus Bonnevie (1797–1848)|Honoratus Bonnevie]] (1797–1848), som hadde vært farens privatelev på Kongsberg.<ref>Bonnevie 1931: 67.</ref>


Mellom 1851 og 1855 var Halling prest for arbeiderne ved jernbaneutbyggingen mellom Eidsvoll og Christiania. I 1855 var han en kortere periode skipsprest for den norske eskadre i Østersjøen, før han samme år ble utnevnt til garnisonsprest på [[Karljohansvern]] i [[Horten]]. I sin tid i Horten involverte han seg også i lokalpolitikken, og var 1858-59 Hortens første ordfører.
Halling tok examen artium ved Drammens latinskole i 1839, og ble cand.theol. i 1843. Han arbeidet først ordinert medhjelper for sogneprestene i Lardal og Hof i Jarlsberg, og ble i 1847 personellkapellan hos sogneprest Fangen i Aker. Her var han til 1851.


Fra 1864 var han sogneprest i [[Lom]], og fra 1871 dessuten prost i Nordre Gudbrandsdalen prosti, til han 1875 ble utnevnt til sogneprest i Østre Aker. Dette embetet tok han avskjed fra i 1885, året før han døde.
I 1850 var Halling med på å stifte et arbeidersamfunn på kristent grunnlag, ''Samfundet paa Enerhougen'', som lå innenfor hans sogn. Slik kom han i konflikt med Marcus Thranes bevegelse, som han agiterte mot i pressen og gjennom foredrag. En filial av ''Samfundet'' ble anlagt i Maridalen og etterligninger ble stiftet i Trondheim og Bergen. Halling forlot ''Samfundet'' i 1855 for å vie seg til prestegjerningen, og hans ideer vant ikke fram over tid.
 
Mellom 1851 og 1855 var Halling prest for arbeiderne ved jernbaneutbyggingen mellom Eidsvoll og Christiania. I 1855 var han en kortere periode skipsprest for den norske eskadre i [[Østersjøen]], før han samme år ble utnevnt til garnisonsprest på [[Karljohansvern]] i [[Horten]]. I sin tid i Horten involverte han seg også i lokalpolitikken, og var 1858-59 Hortens ordfører.
 
Fra 1864 var han sogneprest i [[Lom prestegjeld|Lom]], og fra 1871 dessuten prost i Nordre Gudbrandsdalen prosti, til han 1875 ble utnevnt til sogneprest i Østre Aker. Dette embetet tok han avskjed fra i 1885, året før han døde.


I årene 1844–48 utgav Halling ''Christeligt Søndagsblad for Menigmand'', og 1848–55 var han utgiver og redaktør av det religiøse bladet For ''Fattig og Riig''. Han var også aktiv i avholdsbevegelsen.
I årene 1844–48 utgav Halling ''Christeligt Søndagsblad for Menigmand'', og 1848–55 var han utgiver og redaktør av det religiøse bladet For ''Fattig og Riig''. Han var også aktiv i avholdsbevegelsen.
Linje 22: Linje 28:
* [[Hallings gate (Horten)|Hallings gate]] i Horten strekker seg fra Jernbanegata til Johansens bilruter, der den ender opp som blindvei
* [[Hallings gate (Horten)|Hallings gate]] i Horten strekker seg fra Jernbanegata til Johansens bilruter, der den ender opp som blindvei
* Halling har også gitt opphav til [[Prestegata (Horten)|Prestegata]] i Horten. Den går fra Storgata i øst til Nedre Bjerggate i vest. Halling bodde på hjørnet av Storgata og dagens Prestegata.
* Halling har også gitt opphav til [[Prestegata (Horten)|Prestegata]] i Horten. Den går fra Storgata i øst til Nedre Bjerggate i vest. Halling bodde på hjørnet av Storgata og dagens Prestegata.
Aftenposten hadde en nekrolog over Halling 10. april 1886, dagen etter at han døde, og skrev blant annet:
{{sitat|Thrane og hans meningsfæller forstod, hvilken farlig fiende Halling var for dem og deres sag, og de arbeidede derfor af al magt paa at gjøre denne djerve og udholdende modstander forhadt og mistænkelig. Halling veg ikke tilbage for deres angrep, og fortsatte uforfærdet sin kamp for den sag, han hadde optaget. ... I Lom var Halling overordentlig afholdt af den hele menighed. Han vandt straks all hjerter for sig, da han kom op til denne fjeldbygd, og blev hurtig som hjemme mellem dens folk. Ogsaa i Østre Aker viste han sig i besiddelse af denne samme forunderlige evne til at vinde sine omgivelser gjenneom sin af hjertevarme prægede personlighed. ... I sine sidste aar var Halling en legemlig bøiet mand; men dog brød ogsaa da glimt af hans gamle, vennesæle natur frem.}}


Honoratus Halling er gravlagt på [[Østre Aker kirkegård]] i Oslo.
Honoratus Halling er gravlagt på [[Østre Aker kirkegård]] i Oslo.
Linje 31: Linje 42:
Fil: Prost Hallings vei Oslo 2012.jpg|Prost Hallings vei på Teisen i Oslo ble navngitt i 1952. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Prost Hallings vei Oslo 2012.jpg|Prost Hallings vei på Teisen i Oslo ble navngitt i 1952. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Hallings gate Horten.JPG| Hallings gate i Horten er også oppkalt etter Honoratus Halling, som var garnisonsprest i Horten 1855-64. {{byline|Ellen Johannessen.}}
Fil: Hallings gate Horten.JPG| Hallings gate i Horten er også oppkalt etter Honoratus Halling, som var garnisonsprest i Horten 1855-64. {{byline|Ellen Johannessen.}}
Fil: Prestegata Horten.jpg|Prestegata i Horten har også sitt opphav i Honoratus Halling, som bodde på hjørnet av dagens Prestegata og Storgata. |Kilde: Borreminne 1993.  
Fil: Prestegata Horten.jpg|Prestegata i Horten har også sitt opphav i Honoratus Halling, som bodde på hjørnet av dagens Prestegata og Storgata. ''Kilde: Borreminne 1993''.  
</gallery>
</gallery>


== Kilder og referanser ==
==Referanser==
 
<references/>
 
== Litteratur og kilder ==
 
* Aftenposten 10. april 1886 (utgave 200)
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Honoratus_Halling/utdypning Om Halling i Norsk biografisk leksikon.]
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Honoratus_Halling/utdypning Om Halling i Norsk biografisk leksikon.]
* {{hbr1-1|pf01038058002526|Honoratus Halling}}.
* Bonnevie, Kristine: ''Familien Bonnevie i Norge og Danmark 1714-1930 : D. Thraps stamtavle omarbeidet og utvidet''. Oslo. 1931. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014110608013 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024100}}.
{{DEFAULTSORT:Halling, Honoratus}}
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Personer fra Nord-Odal kommune]]
[[Kategori:Proster]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Nord-Odal kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Avholdsfolk]]
[[Kategori:Avholdsfolk]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Fødsler i 1819]]
[[Kategori:Fødsler i 1819]]
[[Kategori:Dødsfall i 1886]]
[[Kategori:Dødsfall i 1886]]
{{f1}}{{bm}}

Nåværende revisjon fra 14. jun. 2019 kl. 08:27

Honoratus Halling.
Honoratus Halling er gravlagt på Østre Aker kirkegård i dagens Oslo. Han var sogneprest i Østre Aker de siste 10 årene av sitt yrkesaktive liv.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Honoratus Halling (født i 14. november 1819 i Nord-Odal, død 9. april 1886 på Ljan i Aker) var teolog og forfatter. Han var også, i 1850-årene, en av de mest markante forkjemperne for arbeidersaken på kristen-konservativt grunnlag, og dermed blant Marcus Thranes mest iherdige motstandere.

Familie

Honoratus Halling var sønn av Peter Herman Halling (1777–1825) og Nikoline Moe (1787–1865). Han var gift to ganger, først med Frederikke Petrine Weyergang (1820-1860), deretter (som enkemann), med Marie Henrikke Bomhoff (1837-1907).

Skolelederen Sigurd Halling var hans sønn i andre ekteskap.

Liv og virke

Han ble oppkalt etter Honoratus Bonnevie (1797–1848), som hadde vært farens privatelev på Kongsberg.[1]

Halling tok examen artium ved Drammens latinskole i 1839, og ble cand.theol. i 1843. Han arbeidet først ordinert medhjelper for sogneprestene i Lardal og Hof i Jarlsberg, og ble i 1847 personellkapellan hos sogneprest Fangen i Aker. Her var han til 1851.

I 1850 var Halling med på å stifte et arbeidersamfunn på kristent grunnlag, Samfundet paa Enerhougen, som lå innenfor hans sogn. Slik kom han i konflikt med Marcus Thranes bevegelse, som han agiterte mot i pressen og gjennom foredrag. En filial av Samfundet ble anlagt i Maridalen og etterligninger ble stiftet i Trondheim og Bergen. Halling forlot Samfundet i 1855 for å vie seg til prestegjerningen, og hans ideer vant ikke fram over tid.

Mellom 1851 og 1855 var Halling prest for arbeiderne ved jernbaneutbyggingen mellom Eidsvoll og Christiania. I 1855 var han en kortere periode skipsprest for den norske eskadre i Østersjøen, før han samme år ble utnevnt til garnisonsprest på Karljohansvern i Horten. I sin tid i Horten involverte han seg også i lokalpolitikken, og var 1858-59 Hortens ordfører.

Fra 1864 var han sogneprest i Lom, og fra 1871 dessuten prost i Nordre Gudbrandsdalen prosti, til han 1875 ble utnevnt til sogneprest i Østre Aker. Dette embetet tok han avskjed fra i 1885, året før han døde.

I årene 1844–48 utgav Halling Christeligt Søndagsblad for Menigmand, og 1848–55 var han utgiver og redaktør av det religiøse bladet For Fattig og Riig. Han var også aktiv i avholdsbevegelsen.

Ettermæle

To veier i Oslo og to i Horten er oppkalt etter Halling:

  • Hallings gate i bydel St. Hanshaugen i Oslo ble oppkalt etter Halling i 1896.
  • Prost Hallings vei på Teisen i Oslo ble oppkalt etter Halling i 1952.
  • Hallings gate i Horten strekker seg fra Jernbanegata til Johansens bilruter, der den ender opp som blindvei
  • Halling har også gitt opphav til Prestegata i Horten. Den går fra Storgata i øst til Nedre Bjerggate i vest. Halling bodde på hjørnet av Storgata og dagens Prestegata.


Aftenposten hadde en nekrolog over Halling 10. april 1886, dagen etter at han døde, og skrev blant annet:

Thrane og hans meningsfæller forstod, hvilken farlig fiende Halling var for dem og deres sag, og de arbeidede derfor af al magt paa at gjøre denne djerve og udholdende modstander forhadt og mistænkelig. Halling veg ikke tilbage for deres angrep, og fortsatte uforfærdet sin kamp for den sag, han hadde optaget. ... I Lom var Halling overordentlig afholdt af den hele menighed. Han vandt straks all hjerter for sig, da han kom op til denne fjeldbygd, og blev hurtig som hjemme mellem dens folk. Ogsaa i Østre Aker viste han sig i besiddelse af denne samme forunderlige evne til at vinde sine omgivelser gjenneom sin af hjertevarme prægede personlighed. ... I sine sidste aar var Halling en legemlig bøiet mand; men dog brød ogsaa da glimt af hans gamle, vennesæle natur frem.

Honoratus Halling er gravlagt på Østre Aker kirkegård i Oslo.

Galleri

Referanser

  1. Bonnevie 1931: 67.

Litteratur og kilder