291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «fylke = Buskerud» til «fylke = Viken»
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = [[Haug sokn (Hokksund)|Haug]] | | sokn = [[Haug sokn (Hokksund)|Haug]] | ||
| kommune = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] | | kommune = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 1, 2 og 3 | | gnr = 1, 2 og 3 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
Navnet er blitt skrevet ''' | [[Statens kartverk]] har «godkjent og tilrådd» skrivemåten '''Horne'''.<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/1072551 Statens kartverk: Faktaark]</ref> | ||
Navnet er blitt skrevet '''øfstæ Hornæidhi''' ([[Biskop Eysteins jordebok|Røde Bok]]), '''Haraldzhorneid''' (1399), '''HaralsHorneid''' (1519) '''øffste Horneid''' (1544), '''Horneydt''' (1544), '''Horneid''' (1450), '''Horned''' (1528), '''Hornne''' (1578 og 1593) og '''Horne''' (1661 og 1723). | |||
Vanlig uttale er «hå2rne», som også er registrert av Oluf Rygh. | Vanlig uttale er «hå2rne», som også er registrert av Oluf Rygh. | ||
Navnet er tolket som sammensatt av «horn» i betydningen hjørne og «eid» i betydningen gang/vei, altså en gård som lå ved en vei som gikk gjennom et hjørne av bygda. | Navnet er tolket som sammensatt av «horn» i betydningen hjørne og «eid» i betydningen gang/vei, altså en gård som lå ved en vei som gikk gjennom et hjørne av bygda. | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
I høymiddelalderen omfattet Horne fire bruk, hvorav ett ble liggende øde i seinmiddelalderen. Den omtales også som "øfste Horne" og "Haraldshorne" for å skille den fra nabogårdene Nesthorne, Skjoldhorne og Stenshorne. | I høymiddelalderen omfattet Horne fire bruk, hvorav ett ble liggende øde i seinmiddelalderen. Den omtales også som "øfste Horne" og "Haraldshorne" for å skille den fra nabogårdene Nesthorne, Skjoldhorne og Stenshorne. | ||
I 1399 solgte Thore Eirikssøn 6 øresbol i gården til sin slektning, Henrik Dam. | I 1399 solgte Thore Eirikssøn 6 øresbol i gården til sin slektning, Henrik Dam.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4172&s= Dipl. Norv. bind IV, s.516 - nr.701]</ref> | ||
I 1519 var Oslo Domkapittel eier av gården og solgte den til rådmann i Oslo Pål Tholfssøn og hustru Elin Olafsdatter for 25 lodd sølv. | I 1519 var Oslo Domkapittel eier av gården og solgte den til rådmann i Oslo Pål Tholfssøn og hustru Elin Olafsdatter for 25 lodd sølv.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=2183&s=n&str= Dipl. Norv. bind II, s.780 - nr.1059]</ref> | ||
I 1544 solgte kanniken ved Oslo domkirke, Tjostolf Nilssøn, som også var kirkeherre til Haug kirke, 12 lispund mel i gården som han og prestebolet eide. De nye eierne var Erik Sigurdssøn Brusse og hans hustru Ulfhild Sæbjørnsdatter, som makeskiftet eiendommen mot 1/2 pund mel i Söndre Kjösterud i Lier samt 3 1/2 lispund korn i [[Korsgården (Nedre Eiker)|Kresgaarden]] på Eiker. | I 1544 solgte kanniken ved Oslo domkirke, Tjostolf Nilssøn, som også var kirkeherre til Haug kirke, 12 lispund mel i gården som han og prestebolet eide. De nye eierne var Erik Sigurdssøn Brusse og hans hustru Ulfhild Sæbjørnsdatter, som makeskiftet eiendommen mot 1/2 pund mel i Söndre Kjösterud i Lier samt 3 1/2 lispund korn i [[Korsgården (Nedre Eiker)|Kresgaarden]] på Eiker.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8135&s=n&str= Dipl. Norv. bind VIII, s.823 - nr.775]</ref> | ||
I 1647 besto Horne av tre fullgårder med samlet skatteskyld på 17 1/2 riksdaler: | I 1647 besto Horne av tre fullgårder med samlet skatteskyld på 17 1/2 riksdaler: | ||
| Linje 49: | Linje 50: | ||
I 1680 var den ene av gårdene redusert til en halvgård. Oluf Horne eide 5 lispund selv og skyldte 15 lispund til [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]]. De to andre gårdene er ikke nevnt i matrikkelen og var sannsynligvis krongods. | I 1680 var den ene av gårdene redusert til en halvgård. Oluf Horne eide 5 lispund selv og skyldte 15 lispund til [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]]. De to andre gårdene er ikke nevnt i matrikkelen og var sannsynligvis krongods. | ||
I 1723 var Horne delt i tre gårder, som alle tilhørte selveiende bønder. De fikk hvert sitt matrikkelnummer | I 1723 var Horne delt i tre gårder, som alle tilhørte selveiende bønder. De fikk hvert sitt matrikkelnummer: | ||
*[[Søndre Horne (Øvre Eiker)|MN.156 (Søndre Horne)]] | |||
*[[Nordre Horne (Øvre Eiker)|MN.157 (Nordre Horne)]] | |||
*[[Mellom Horne (Øvre Eiker)|MN.160 (Mellom Horne]] | |||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 56: | Linje 63: | ||
* [http://eiker.org/Kataloger/Kulturminnekataloger/EikerStedsnavnregister.html Eiker Arkiv: «Eiker stedsnavnregister»] | * [http://eiker.org/Kataloger/Kulturminnekataloger/EikerStedsnavnregister.html Eiker Arkiv: «Eiker stedsnavnregister»] | ||
* Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994), side 319-326 | * Moseng, Ole Georg: Sigden og sagbladet. Eikers historie, bind 2 (1994), side 319-326 | ||
* [ | * [https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/om_dn.html Diplomatarium Norvegicum (Dokumentasjonsprosjektet)] | ||
* Matrikkel 1647 | * Matrikkel 1647 | ||
* Matrikkel 1838 | * Matrikkel 1838 | ||