Skribenter
10 736
redigeringer
m
→Hovedbanen gjennom Skedsmo
m (→Hovedbanens bruhistorie: Justert tekst.) |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Da engelskmennene kom == | == Da engelskmennene kom == | ||
Tjue år etter åpningen av verdens første jernbanelinje mellom Stockton og Darlington i England, ble det igjen åpnet for å drøfte tanken om å innføre dette nye kommunikasjonsmiddel i Norge. I 1844 ble det tatt et privat initiativ da trelasthandler [[Westye Egeberg (1805–1898)|Westye Egeberg]] for egen kostnad engasjerte ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, | Tjue år etter åpningen av verdens første jernbanelinje mellom Stockton og Darlington i England, ble det igjen åpnet for å drøfte tanken om å innføre dette nye kommunikasjonsmiddel i Norge. I 1844 ble det tatt et privat initiativ da trelasthandler [[Westye Egeberg (1805–1898)|Westye Egeberg]] for egen kostnad engasjerte ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, med et tilhørende kostnadsoverslag. Statråd [[Frederik Stang]] i [[Indredepartementet]] fremmet deretter forslag om å nedsette en jernbanekommisjon som fikk i oppdrag å undersøke og avgi innstilling om den mest hensiktsmessige måte «et Communcationsanlæg kan istandbringes til Forbindelse mellom Christiania, Øieren og Mjøsen». Medlemmer av denne jernbanekommisjonen var amtmann [[Erik Røring Møinichen|Erik R. Møinichen]], oberst [[Balthazar Nicolai Garben|Baltazar N. Garben]], professor [[Anton Martin Schweigaard]], nevnte ingeniørkaptein Ræder og grosserer [[Hans Gulbranson (1787–1868)|Hans Gulbranson]]. Dette ble vedtatt i kongelig resolusjon av 16. juni 1845. | ||
Samme høst anbefalte jernbanekommisjonen en søknad om konsesjon fra den engelske generalkonsul i Norge, John R. Crowe, på å anlegge en jernbane mellom Kristiania, [[Øyeren]] og [[Mjøsa]]. Crowe fikk Robert Stephenson, sønn av den legendariske George Stephenson, til å lage rapport om prosjektet. | Samme høst anbefalte jernbanekommisjonen en søknad om konsesjon fra den engelske generalkonsul i Norge, John R. Crowe, på å anlegge en jernbane mellom Kristiania, [[Øyeren]] og [[Mjøsa]]. Crowe fikk Robert Stephenson, sønn av den legendariske George Stephenson, til å lage rapport om prosjektet. | ||
| Linje 206: | Linje 206: | ||
== Hovedbanen gjennom Skedsmo == | == Hovedbanen gjennom Skedsmo == | ||
I Skedsmo ligger stoppestedene [[Strømmen stasjon|Strømmen]], [[Sagdalen stoppested|Sagdalen]], [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]] og [[Leirsund stasjon|Leirsund]]. | I Skedsmo ligger stoppestedene [[Strømmen stasjon|Strømmen]], [[Sagdalen stoppested|Sagdalen]], [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]] og [[Leirsund stasjon|Leirsund]].<br> | ||
Se egen artikkel [[Ulykker og hendelser på jernbanen mellom Strømmen og Leirsund]]. | |||
== Hovedbanens bruhistorie == | == Hovedbanens bruhistorie == | ||
Hovedbanen måtte krysse mange elver og bekker, og det ble nødvendig å bygge en rekke bruer. For å bygge raskt og billig ble de fleste av bruene bygget av tømmer - et materiale som kunne skaffes nær byggestedene for en rimelig penge. Ulempen var at treverket var lite råtebestandig, og resultatet var at det allerede etter 8-9 år ble nødvendig å bygge nytt. Det ble da valgt alternative byggemetoder. Noen ble bygget av jern, noen ble murt av naturstein, og andre ble erstattet av fyllinger. Innen 15 år var alle trebruene skiftet ut. | Hovedbanen måtte krysse mange elver og bekker, og det ble nødvendig å bygge en rekke bruer. For å bygge raskt og billig ble de fleste av bruene bygget av tømmer - et materiale som kunne skaffes nær byggestedene for en rimelig penge. Ulempen var at treverket var lite råtebestandig, og resultatet var at det allerede etter 8-9 år ble nødvendig å bygge nytt. Det ble da valgt alternative byggemetoder. Noen ble bygget av jern, noen ble murt av naturstein, og andre ble erstattet av fyllinger. Innen 15 år var alle trebruene skiftet ut. | ||
Nylig ble et spesialeksemplar av et fotoalbum som antas å stamme fra NHJs 50-årsjubileum tilgjengelig. Albumet er meget forseggjort, med | Nylig ble et spesialeksemplar av et fotoalbum som antas å stamme fra NHJs 50-årsjubileum tilgjengelig. Albumet er meget forseggjort, med 24 bilder sirlig satt inn i pappramme. Bildene kompletterer oversiktene i denne artikkelen, der kommentarene i den originale språkdrakten er beholdt. Nedenfor følger en egen sammenstilling av de fleste av bruer og fyllinger som erstattet tidligere bruer, samt en del nyere bruer fra den samme strekningen. | ||
<gallery widths="175" heights="175"> | <gallery widths="175" heights="175"> | ||
| Linje 233: | Linje 235: | ||
Fil:Regulering av Rise-elven 1867..jpg|Regulering av Rise-elven for sløifning av 2 broer i 1867. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | Fil:Regulering av Rise-elven 1867..jpg|Regulering av Rise-elven for sløifning av 2 broer i 1867. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | ||
Fil:Regulering Rise-elven 1867..jpg|Regulering av Rise-elven for sløifning av 2 broer. 1867. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | Fil:Regulering Rise-elven 1867..jpg|Regulering av Rise-elven for sløifning av 2 broer. 1867. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | ||
Fil:Regulering av Rise-elven i 1867.jpg|Regulering av Rise-elven før sløifning av 2 broer 1867. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | |||
Fil:Ombygning av søndre Varud-bro.jpg|Ombygning av søndre Varud-bro 1864, Dal-Bøn. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | |||
Fil:Søndre Varud-bro over Rise-elven.jpg|Søndre Varud-bro over Rise-elven 1864. Dal-Bøn. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | |||
Fil:Dals bro.jpg|Dals bro over Rise-elven 1854-1864. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | Fil:Dals bro.jpg|Dals bro over Rise-elven 1854-1864. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | ||
Fil:Dals bro 1864.jpg|Dals bro over Rise-elven. Oppført 1864. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | Fil:Dals bro 1864.jpg|Dals bro over Rise-elven. Oppført 1864. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | ||
| Linje 238: | Linje 243: | ||
Fil:No-nb digibok 2007072312002 0118 1.jpg|Træbroen ved Dal fra 1854 og Dalsbroen efter Ombygningen i 1864. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | Fil:No-nb digibok 2007072312002 0118 1.jpg|Træbroen ved Dal fra 1854 og Dalsbroen efter Ombygningen i 1864. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | ||
Fil:Jmf014714 Dal st.jpg|Dal med bebyggelsen og den nye Dal bru fra 1864 i bakgrunnen. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | Fil:Jmf014714 Dal st.jpg|Dal med bebyggelsen og den nye Dal bru fra 1864 i bakgrunnen. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | ||
Fil:Bro over And-elven.jpg|Bro over And-elven ved Bøn station 1864. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | |||
Fil:No-nb digibok 2007072312002 0119 1.jpg|Bro over Andelven fra 1900. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | Fil:No-nb digibok 2007072312002 0119 1.jpg|Bro over Andelven fra 1900. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | ||
Fil:Jmf005711.jpg|Damplokomotiv nr. 1 foran den gamle trebrua nord for Eidsvoll tunnel 1860. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | Fil:Jmf005711.jpg|Damplokomotiv nr. 1 foran den gamle trebrua nord for Eidsvoll tunnel 1860. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | ||
| Linje 250: | Linje 256: | ||
Fil:9272 Trillebår og spade som ble brukt da Hovedbanens anlegg ble påbegynt 8. august 1851.jpg|Trillebår og spade som ble brukt ved første spadestikk på Hovedbanen [[8. august]] [[1851]]. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | Fil:9272 Trillebår og spade som ble brukt da Hovedbanens anlegg ble påbegynt 8. august 1851.jpg|Trillebår og spade som ble brukt ved første spadestikk på Hovedbanen [[8. august]] [[1851]]. <small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | ||
Fil:Konduktør på karettoget.jpg|Konduktørene på karettoget måtte i all slags vær ta inn billetten fra stigtrinnet. | Fil:Konduktør på karettoget.jpg|Konduktørene på karettoget måtte i all slags vær ta inn billetten fra stigtrinnet. | ||
Fil: | Fil:Hovedbanen Typisk blandet tog.jpg|Et typisk tog på Hovedbanen rundt 1890: Gods- og passasjervogner i samme tog. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small> | ||
Fil:JMF001671.jpg|Et av Hovedbanens eldste lokomotiver på bru over Oslo gate med mange mennesker samlet nedenfor 1860.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | Fil:JMF001671.jpg|Et av Hovedbanens eldste lokomotiver på bru over Oslo gate med mange mennesker samlet nedenfor 1860.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | ||
Fil: | Fil:Lokomotiver i Brynsbakken.jpg|Brynsbakken har stigning på 26,6 ‰. Dette er Hovedbanens bratteste, og mer enn det som i dag tilrås. Her sliter et tungt godstog seg oppover med lokomotiver både foran og bak. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small> | ||
Fil:Jmf010741 Kristiania.jpg|Stasjonspersonalet utenfor Østbanehallen; kareter og godsvogner i og utenfor hallen 1898. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small> | |||
Fil:No-nb digibok 2007072312002 0010 1.jpg|Christiania Østbanestation 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | Fil:No-nb digibok 2007072312002 0010 1.jpg|Christiania Østbanestation 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | ||
Fil:No-nb digibok 2007072312002 0122 1.jpg|Alnabru station, bygget 1900, revet 1971. Tegnet av arkitekt Finn Knudsen og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik|Strømmen Trævarefabrik.]] <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | |||
Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG|[[Strømmen stasjon]] på Hovedbanen, postkort fra 1910. {{byline| [[Akershusmuseet]]}}. | Fil:Str stasjon vinter 1910.JPG|[[Strømmen stasjon]] på Hovedbanen, postkort fra 1910. {{byline| [[Akershusmuseet]]}}. | ||
Fil:Lillestrøm station.jpg|Fil:Lillestrøm stasjon sett fra sør. Jernbanemuseet</small> | |||
Lillestrøm stasjon 1900.jpg_[[Lillestrøm stasjon]] på Hovedbanen, år 1900. {{byline_[[Akershusmuseet]]}}_ | |||
Fil:No-nb digibok 2007072312002 0212 1.jpg|Stasjonsmester Gustav Fredrik Dorph (1827-1887). Stasjonsmester Lillestrøm 01.04.1856-13.01.1857, så Eidsvoll til sin død 23.11.1887. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | |||
Fil:Leirsund_stasjon_1938.JPG|[[Leirsund stasjon]] på Hovedbanen, fotografert 1938. {{byline|Skedsmo historielags samlinger.}} | Fil:Leirsund_stasjon_1938.JPG|[[Leirsund stasjon]] på Hovedbanen, fotografert 1938. {{byline|Skedsmo historielags samlinger.}} | ||
Fil: | Fil:Frogner station.jpg|Frogner stasjon. Jernbanemuseet</small> | ||
Fil:No-nb digibok 2007072312002 | Fil:Kløften 1854.JPG|Kløften stasjon fra 1854 er Norges eldste bevarte stasjonsbygning, står nå på Jernbanemuseet.<small>Kilde: Jernbanemuseet</small> | ||
Fil:No-nb digibok 2007072312002 0142 1.jpg|Kart over Eidsvold Station 1854. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | |||
Fil:No-nb digibok 2007072312002 0142 2.jpg|Kart over Eidsvold Station 1904. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | |||
Fil:Parti ved Eidsvold station.jpg|Parti ved Eidsvold station. Jernbanemuseet</small> | |||
Fil:Eidsvold station. Den gamle stationsbygning før branden 1877..jpg|Fil:Eidsvold station. Den gamle stationsbygning før branden 1877. Jernbanemuseet</small> | |||
Fil:No-nb digibok 2007072312002 0112 1.jpg|Hovedbanens længdeprofil. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | |||
Fil:No-nb digibok 2007072312002 0017 1.jpg|Stang, Schweigaard og andre sentrale personer bak Hovedbanens etablering. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | Fil:No-nb digibok 2007072312002 0017 1.jpg|Stang, Schweigaard og andre sentrale personer bak Hovedbanens etablering. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | ||
Fil:No-nb digibok 2007072312002 0034 2.jpg|Banksjef F. H. Frølich i Christiania Bank og Kreditkasse var en pådriver for bygging av Hovedbanen. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | Fil:No-nb digibok 2007072312002 0034 2.jpg|Banksjef F. H. Frølich i Christiania Bank og Kreditkasse var en pådriver for bygging av Hovedbanen. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | ||
Fil:No-nb digibok 2007072312002 0019 1.jpg|Robert Stephenson. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | Fil:No-nb digibok 2007072312002 0019 1.jpg|Robert Stephenson. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | ||
Fil:No-nb digibok 2007072312002 0211 2.jpg|Engelske William Graham (1821-1909) var første lokomotivfører på Hovedbanen. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | Fil:No-nb digibok 2007072312002 0211 2.jpg|Engelske William Graham (1821-1909) var første lokomotivfører på Hovedbanen. <small>Kilde: "Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar". nb.no</small> | ||
Fil:Lokfører William Graham gravminne Oslo.jpg|Lokomotivfører William Grahams gravsted på [[Gamlebyen gravlund (Oslo)|Gamlebyen gravlund]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Lokfører William Graham gravminne Oslo.jpg|Lokomotivfører William Grahams gravsted på [[Gamlebyen gravlund (Oslo)|Gamlebyen gravlund]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Robert Stephenson statue London.jpg|Jernbaneingeniøren [[Robert Stephenson]] var sentral i utbyggingen av Hovedbanen, her en statue av ham i London.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Robert Stephenson statue London.jpg|Jernbaneingeniøren [[Robert Stephenson]] var sentral i utbyggingen av Hovedbanen, her en statue av ham i London.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Eidsvold Grorud 4 Plads.jpg|Billett Eidsvold-Grorud 18.08.1868 på 4 Plads (4. klasse åpen vogn). <small> Kilde: Jernbanemuseet</small> | Fil:Eidsvold Grorud 4 Plads.jpg|Billett Eidsvold-Grorud 18.08.1868 på 4 Plads (4. klasse åpen vogn). <small> Kilde: Jernbanemuseet</small> | ||
Fil:Grorud Strømmen 1891.jpg|Billett for 3. klasse Grorud-Strømmen 1891. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small> | Fil:Grorud Strømmen 1891.jpg|Billett for 3. klasse Grorud-Strømmen 1891. <small> Kilde: Jernbanemuseet</small> | ||