Skribenter
10 736
redigeringer
m
→Hovedbanen gjennom Skedsmo
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Da engelskmennene kom == | == Da engelskmennene kom == | ||
Tjue år etter åpningen av verdens første jernbanelinje mellom Stockton og Darlington i England, ble det igjen åpnet for å drøfte tanken om å innføre dette nye kommunikasjonsmiddel i Norge. I 1844 ble det tatt et privat initiativ da trelasthandler [[Westye Egeberg (1805–1898)|Westye Egeberg]] for egen kostnad engasjerte ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, | Tjue år etter åpningen av verdens første jernbanelinje mellom Stockton og Darlington i England, ble det igjen åpnet for å drøfte tanken om å innføre dette nye kommunikasjonsmiddel i Norge. I 1844 ble det tatt et privat initiativ da trelasthandler [[Westye Egeberg (1805–1898)|Westye Egeberg]] for egen kostnad engasjerte ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, med et tilhørende kostnadsoverslag. Statråd [[Frederik Stang]] i [[Indredepartementet]] fremmet deretter forslag om å nedsette en jernbanekommisjon som fikk i oppdrag å undersøke og avgi innstilling om den mest hensiktsmessige måte «et Communcationsanlæg kan istandbringes til Forbindelse mellom Christiania, Øieren og Mjøsen». Medlemmer av denne jernbanekommisjonen var amtmann [[Erik Røring Møinichen|Erik R. Møinichen]], oberst [[Balthazar Nicolai Garben|Baltazar N. Garben]], professor [[Anton Martin Schweigaard]], nevnte ingeniørkaptein Ræder og grosserer [[Hans Gulbranson (1787–1868)|Hans Gulbranson]]. Dette ble vedtatt i kongelig resolusjon av 16. juni 1845. | ||
Samme høst anbefalte jernbanekommisjonen en søknad om konsesjon fra den engelske generalkonsul i Norge, John R. Crowe, på å anlegge en jernbane mellom Kristiania, [[Øyeren]] og [[Mjøsa]]. Crowe fikk Robert Stephenson, sønn av den legendariske George Stephenson, til å lage rapport om prosjektet. | Samme høst anbefalte jernbanekommisjonen en søknad om konsesjon fra den engelske generalkonsul i Norge, John R. Crowe, på å anlegge en jernbane mellom Kristiania, [[Øyeren]] og [[Mjøsa]]. Crowe fikk Robert Stephenson, sønn av den legendariske George Stephenson, til å lage rapport om prosjektet. | ||
| Linje 206: | Linje 206: | ||
== Hovedbanen gjennom Skedsmo == | == Hovedbanen gjennom Skedsmo == | ||
I Skedsmo ligger stoppestedene [[Strømmen stasjon|Strømmen]], [[Sagdalen stoppested|Sagdalen]], [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]] og [[Leirsund stasjon|Leirsund]]. | I Skedsmo ligger stoppestedene [[Strømmen stasjon|Strømmen]], [[Sagdalen stoppested|Sagdalen]], [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]] og [[Leirsund stasjon|Leirsund]].<br> | ||
Se egen artikkel [[Ulykker og hendelser på jernbanen mellom Strømmen og Leirsund]]. | |||
== Hovedbanens bruhistorie == | == Hovedbanens bruhistorie == | ||