Hulda Garborg: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:
== Familie og oppvekst ==
== Familie og oppvekst ==
{{thumb|No-nb digibok 2012022308096 0176 1.jpg|Såstad søndre på Stange var Hulda Garborgs fødestad.}}
{{thumb|No-nb digibok 2012022308096 0176 1.jpg|Såstad søndre på Stange var Hulda Garborgs fødestad.}}
Ho var dotter av overrettssakførar [[Christian Frederik Bergersen]] (1829–1873) og Marie Petrine Olsen (1835–1888), og vart fødd på garden [[Såstad søndre (Stange)|Såstad søndre]] i Stange på [[Hedmarken]]. Faren var velståande, men hadde alkoholproblem og kunne vere valdeleg i familien. Han fekk barn med ei av tenestejentene på garden.<ref>Fidjestøl, A. 2014:33.</ref> Foreldra blei skilde då Hulda var eitt år gammal. Mora hadde med seg Hulda og flytta på hybel på [[Hamar]], og prøvde å livnære seg og Hulda ved å ta på seg saum. Dei to eldre søstrene til Hulda, Martha Elida og Sofie Wilhelmine, blei inntil vidare buande hjå faren. Sofie emigrerte til USA i 1883. I [[folketeljinga 1865]] finn vi mora og Hulda i ein bustad i 23. kvartal på Hamar. Faren gjekk fallitt, og måtte selje garden i 1870.
Ho var dotter av overrettssakførar [[Christian Frederik Bergersen]] (1829–1873) og [[Marie Petrine Olsen (1835–1888)|Marie Petrine Olsen]] (1835–1888), og vart fødd på garden [[Såstad søndre (Stange)|Såstad søndre]] i Stange på [[Hedmarken]]. Faren var velståande, men hadde alkoholproblem og kunne vere valdeleg i familien. Han fekk barn med ei av tenestejentene på garden.<ref>Fidjestøl, A. 2014:33.</ref> Foreldra blei skilde då Hulda var eitt år gammal. Mora hadde med seg Hulda og flytta på hybel på [[Hamar]], og prøvde å livnære seg og Hulda ved å ta på seg saum. Dei to eldre søstrene til Hulda, Martha Elida og Sofie Wilhelmine, blei inntil vidare buande hjå faren. Sofie emigrerte til USA i 1883. I [[folketeljinga 1865]] finn vi mora og Hulda i ein bustad i 23. kvartal på Hamar. Faren gjekk fallitt, og måtte selje garden i 1870.


I Hamar gjekk Hulda på [[Gløersens Pigeskole]], der ein av lærarane blei ei viktig inspirasjonskjelde for henne. Denne skulen på barnetrinnet var den einaste formelle utdanninga Hulda fekk. Da ho var ferdig med skulen, 13 år gammal, flytta ho og mora til Kristiania.
I Hamar gjekk Hulda på [[Gløersens Pigeskole]], der ein av lærarane blei ei viktig inspirasjonskjelde for henne. Denne skulen på barnetrinnet var den einaste formelle utdanninga Hulda fekk. Da ho var ferdig med skulen, 13 år gammal, flytta ho og mora til Kristiania.


== I radikale kretsar i Kristiania ==
== I radikale kretsar i Kristiania ==
I 1879 fekk Hulda stilling som butikkjomfru i firmaet [[Brødrene Dobloug]]. [[Mikkel Dobloug]], som kom frå [[Furnes]] og kjende til familien Bergersen frå før, var ivrig venstremann. Han gjorde sitt til å påverke den unge jenta ideologisk i den retning.<ref>Skre, A. 1911:49.</ref> Hulda byrja å vanke i det intellektuelle miljøet i [[Kristiania Arbeidersamfund]] saman med andre unge kvinner. Hausten 1885 byrja ho på ein målskule som [[Ivar Mortensson-Egnund]] hadde i lokalet til ''[[Fedraheimen]]'', avisa som Arne Garborg hadde starta opp i 1877. Ho blei kjent med Garborg, og også med [[Lars Liestøl]], [[Andreas Hølaas]] og [[Moltke Moe]]. Ho byrja å skrive i avisene, særleg i [[Verdens Gang]], og hadde ei tid fast løn der.  
I 1879 fekk Hulda stilling som butikkjomfru i firmaet [[Brødrene Dobloug]]. [[Mikkel Dobloug]], som kom frå [[Furnes]] og kjende til familien Bergersen frå før, var ivrig venstremann. Han gjorde sitt til å påverke den unge jenta ideologisk i den retning.<ref>Skre, A. 1911:49.</ref> Hulda byrja å vanke i det intellektuelle miljøet i [[Kristiania Arbeidersamfund]] saman med andre unge kvinner. Hausten 1885 byrja ho på ein målskule som [[Ivar Mortensson-Egnund]] hadde i lokalet til ''[[Fedraheimen]]'', avisa som [[Arne Garborg]] hadde starta opp i 1877. Ho blei kjent med Garborg, og også med [[Lars Liestøl]], [[Andreas Hølaas]] og [[Moltke Moe]]. Ho byrja å skrive i avisene, særleg i [[Verdens Gang]], og hadde ei tid fast løn der.  


I [[folketeljinga 1885]] finn vi Hulda Bergersen og mora i [[Thorvald Meyers gate]] 64. Mora er då oppført som enkje.
I [[folketeljinga 1885]] finn vi Hulda Bergersen og mora i [[Thorvald Meyers gate]] 64. Mora er då oppført som enkje.
Linje 25: Linje 25:
Familien Garborg flytta frå Kolbotn i 1896, og budde eit års tid i eit leigd husvære på ein gard i [[Stokke]], Vestfold. I 1897 slo dei seg ned på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i Asker, der dei budde i sjølveigd hus på [[Labråten (Asker)|Labråten]]. Vi finn paret og sonen der i folketeljingane for 1900 og 1910.  
Familien Garborg flytta frå Kolbotn i 1896, og budde eit års tid i eit leigd husvære på ein gard i [[Stokke]], Vestfold. I 1897 slo dei seg ned på [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]] i Asker, der dei budde i sjølveigd hus på [[Labråten (Asker)|Labråten]]. Vi finn paret og sonen der i folketeljingane for 1900 og 1910.  


Effektiv og praktisk som ho var, blei Hulda Garborg eit stødig og moderleg midtpunkt i den såkalla [[Askerkretsen]] rundt heimen til Hulda og Arne Garborg. Askerkretsen omfatta dei mest sentrale personane bak store norskdomstiltak som avisa ''[[Den 17de Mai]]'', ''[[Norsk Barneblad]],'' Det Norske Teatret og ei lang rad omsetjingar til landsmål av dei fremste verka i verdslitteraturen: Bibelen, Homer, Goethe, Dante, det indiske Ramayana m.fl., og dessutan ei lang rekkje bøker frå underhaldningslitteraturen som Conan Doyle, Jules Verne og Alexandre Dumas. Kjernen i Askerkretsen var personlegdomar som i kortare eller lengre tid budde saman med Garborgs på Labråten eller like i nærleiken: [[Rasmus Steinsvik|Rasmus]] og [[Marta Steinsvik]], [[Ivar Mortensson-Egnund|Ivar]] og [[Karen Mortensson-Egnund]], [[Rasmus Løland]], [[Otto Valstad|Otto]] og [[Tilla Valstad]], [[Kristoffer Uppdal]], [[Olav Nygard]] og [[Henrik Rytter]]. I ein meir ytre krets, og ikkje nødvendingsvis sterkt knytta til norskdomsstrevet, fann ein mellom andre [[Harriet Backer]], [[Kitty Kielland]], [[Fernanda Nissen]], [[Sophie Werenskiold]] og [[Gustav Wentzel|Gustav]] og [[Kitty Wentzel]].
Effektiv og praktisk som ho var, blei Hulda Garborg eit stødig og moderleg midtpunkt i den såkalla [[Askerkretsen]] rundt heimen til Hulda og Arne Garborg. Askerkretsen omfatta dei mest sentrale personane bak store norskdomstiltak som avisa ''[[Den 17de Mai]]'', ''[[Norsk Barneblad]],'' Det Norske Teatret og ei lang rad omsetjingar til landsmål av dei fremste verka i verdslitteraturen: Bibelen, Homer, Goethe, Dante, det indiske Ramayana m.fl., og dessutan ei lang rekkje bøker frå underhaldningslitteraturen som Conan Doyle, Jules Verne og Alexandre Dumas. Kjernen i Askerkretsen var personlegdomar som i kortare eller lengre tid budde saman med Garborgs på Labråten eller like i nærleiken: [[Rasmus Steinsvik|Rasmus]] og [[Marta Steinsvik]], [[Ivar Mortensson-Egnund|Ivar]] og [[Karen Mortensson-Egnund]], [[Rasmus Løland]], [[Otto Valstad|Otto]] og [[Tilla Valstad]], [[Kristoffer Uppdal]], [[Olav Nygard]] og [[Henrik Rytter]]. I ein meir ytre krets, og ikkje nødvendingsvis sterkt knytta til norskdomsstrevet, fann ein mellom andre [[Harriet Backer]], [[Kitty Kielland]], [[Fernanda Nissen]], [[Sophie Werenskiold]], [[Erik Lie (1869–1943)|Erik Lie]] og [[Gustav Wentzel|Gustav]] og [[Kitty Wentzel]].


== Forfattarskap og teaterverksemd ==
== Forfattarskap og teaterverksemd ==
Linje 153: Linje 153:
* {{folketelling|pf01037030002787|Hulda Garborg|1900|Asker herred|nn}}
* {{folketelling|pf01037030002787|Hulda Garborg|1900|Asker herred|nn}}
* {{folketelling|pf01036374000897|Hulda Garborg|1910|Asker herred|nn}}
* {{folketelling|pf01036374000897|Hulda Garborg|1910|Asker herred|nn}}
* {{hbr1-1|pf01036374000897|Hulda Garborg}}.


== Referansar ==
== Referansar ==
<references/>
<references/>
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036374000897|Hulda Garborg}}


{{DEFAULTSORT:Garborg, Hulda}}
{{DEFAULTSORT:Garborg, Hulda}}
Skribenter
23 489

redigeringer