Hurdal kommune

Hurdal kommune ligger på Romerike i Viken fylke, før 1. januar 2020 i Akershus. Kommunen omfatter arealene rundt den nordre delen av Hurdalssjøen. Administrasjonssenteret heter Torget. Hurdal, som er en jord- og skogbrukskommune, er den minste i tidligere Akershus fylke etter folketall. Mathiesen Eidsvold Værk eier mer enn 3/4 av skogen.

Hurdal
Hovedbygningen på Hurdal Verk. Foto: Leif-Harald Ruud 2021
Basisdata
Kommunenummer 3037
Fylke Viken
Kommunesenter Torget
Areal 284.95  km²
Areal land 261.29  km²
Areal vann 23.66  km²
Folketall 2 903 (2018)
Grunnlagt 1838
Målform Bokmål
Nettside Nettside
HurdalVerk-211009.jpg
Hovedbygningen på Hurdal Verk.
Foto: Leif-Harald Ruud 2021

Kommunen grenser i nord til Vestre og Østre Toten, i øst mot Eidsvoll, i sør mot Nannestad og i vest mot Gran.

Bygdenavnet

Navnet uttales tradisjonelt /hu:`daṛṇ/, men i nyere tid brukes også skriftspråkpåvirka varianter som /hu:r`daṛṇ/ og /hu:'rdal/. Bygdenavnet Hurdal er først nevnt i 1346, og fram mot 1400 brukes formene Hurdardalr, Urdudalr og Urdadalr. I Norsk stadnamnleksikon skriver Jørn Sandnes at «ein nok skal rekne med at den rette gammalnorske forma er Hurdðardalr, der førsteleddet er genitiv av eit elvenavn Hurð, som det også er spor etter andre stader i landet». Sandnes mener at dette elvenavnet helst har sammenheng med verbet hverfa, å kverve eller snu. Han mener dette er mer sannsynlig enn at forleddet er substantivet Hurð, som betydde dør i gammalnorsk tid.

En person fra Hurdal kalles hurdøling, /hud`døļiŋ/.

Administrativ historie

 
Ved nordenden av Hurdalssjøen.
Foto: Digitalt Museum/Akershusbasen (1987)

Både Hurdal og nabobygda Feiring var i tida etter reformasjonen annekssogn til det rike Eidsvoll prestegjeld, men i 1777 ble Hurdal skilt ut som eget prestegjeld. Feiring fulgte med som anneks. De to bygdene danna imidlertid ingen naturlig enhet, både fordi et større skogparti skilte dem og fordi Feiring var mest vendt mot Mjøsa, som hadde stor betydning som kommunikasjonsåre. Dessuten var Feiring, som annekssogn, en «lillebror» som tenderte til å komme i skyggen av hovedsognet Hurdal. Disse faktorene spilte sannsynligvis inn da Bernt Gulbrandsen Bjørndal i 1868 foreslo for herredsstyret i Hurdal at Feiring skulle bli et eget formannskapsdistrikt. Staten hadde ingen innvendinger mot forslaget, og Feiring ble 1. januar 1870 skilt ut fra Hurdal som egen kommune.

Befolkningsutvikling

 
Hurdal Verk skole.
Foto: Digitalt Museum/Akershusbasen (1964)

Hurdal har gjennom etterkrigstida hatt svært stabil befolkningsutvikling. I 1951 var det 2212 innbyggere i bygda, mens folketallet i 1985 så vidt passerte 2500 (2509). I motsetning til de mer sentrale kommunene på Romerike har ikke Hurdal hatt vesentlig befolkningsøkning etter at Oslo lufthavn Gardermoen åpna i 1998.

Økonomisk historie

Hurdals Verk nord for kommunesenteret Torget ble drevet som glassverk i perioden 1755–1895. Rundt 1800 var det landets største glassverk med drøyt 300 arbeidere.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.43517° N 11.06707° Ø