Hus og folk på Seterstøa: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Hus og folk på Seterstøa (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 09:35

522 byte lagt til , 2. aug. 2023

just

Marianne Wiig

Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer

25 486

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-MOMENTER TIL SETERSTØAOMRÅDETS HISTORIKK
+[[Hus og folk på Seterstøa|'''Hus og folk''' '''på Seterstøa''']] er et prosjekt som ble startet opp av wikibrukeren [[Rolf Jerpseth (1930–2016)|Rolf Jerpseth]] (1930-2016), som i 2013 skrev følgende: "Materialet er stort sett hentet fra Nes bygdebok og materiale i Riksarkivet, Oslo; særlig panteregistre for Nes Sorenskriveri. Dessuten bygdebok for Sør-Odal og fra internett folketellinger 1801, 1865, 1900 og 1910. Oppsettet er et påbegynt og uferdig arbeidsmateriale. Noe er skrevet etter hukommelsen, en skrøpelig innretning."
-ved Rolf Jerpseth
+Historikken omfatter fortrinnsvis bruk med gårdsnummer 142. Brukene er omtalt i bygdeboka Nes på Romerike, bind IV, 1968. [[Seterstøa]] har navn etter båtstøene for Sætergårdene hvor ferjen senere kom – ”Sundet”. Brukene ble skilt ut fra Eyer gård, som i gammelnorsk tid utgjorde to garder, Eid og Helgeid. Begge var fullgarder. Eid ble halvgard i 1577 og forble det senere. Gardenes eldre historie er omtalt i bygdeboka.
-[Materialet er stort sett hentet fra Nes bygdebok og materiale i Riksarkivet, Oslo; særlig panteregistre for Nes Sorenskriveri. Dessuten bygdebok for Sør-Odal og fra internett folketellinger 1801, 1865, 1900 og 1910. Oppsettet er et påbegynt og uferdig arbeidsmateriale. Noe er skrevet etter hukommelsen, en skrøpelig innretning].
+I 1779 ble Eye delt i Store-Eye og Lille-Eye. Begge gårdene ble solgt, men justisråd Jakob Juel beholdt skogen. Skogen hadde samme eiere fram til 1839. Da ble Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog solgt til Gulbrand Hansen Maarud, som allerede eide Vesle-Eie. Seinere har denne skogen tilhørt eierne av Vesle-Eie. Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte på Lille Eye.
-Historikken omfatter fortrinnsvis bruk med gårdsnummer 142. Brukene er omtalt i bygdeboka Nes på Romerike, bind IV, 1968. Seterstøa har navn etter båtstøene for Sætergårdene hvor ferjen senere kom – ”Sundet”. Brukene ble skilt ut fra Eyer gård, som i gammelnorsk tid utgjorde to garder, Eid og Helgeid. Begge var fullgarder. Eid ble halvgard i 1577 og forble det senere. Gardenes eldre historie er omtalt i bygdeboka. I 1779 ble Eye delt i Store-Eye og Lille-Eye. Begge gårdene ble solgt, men justisråd Jakob Juel beholdt skogen. Skogen hadde samme eiere fram til 1839. Da ble Vesle-Eie skog og Store-Eie heimskog solgt til Gulbrand Hansen Maarud, som allerede eide Vesle-Eie. Seinere har denne skogen tilhørt eierne av Vesle-Eie. Peder Aslaksen fra Schøyen i Sør-Odal fikk skjøte på Lille Eye. Peder Schøyen  overdro i 1795 Sæterstøen, nå gnr. 142 brn.1, til sin husmann Søren Sørensen. Festeavgiften skulle være 1 rdl. årlig til gården. Plassen Sæterstøen dekket stort sett området mellom bekken som renner mellom dagens Åserud og Fjellstad mot nord og dagens Øvre Munkelien i sør. Disse gårdsnumrene ble opprettet 1836 til fortrengsel for tidligere matrikuleringsnumre
+Peder Schøyen  overdro i 1795 Sæterstøen, nå gnr. 142 bnr. 1, til sin husmann Søren Sørensen. Festeavgiften skulle være 1 rdl. årlig til gården. Plassen Sæterstøen dekket stort sett området mellom bekken som renner mellom dagens Åserud og Fjellstad mot nord og dagens Øvre Munkelien i sør. Disse gårdsnumrene ble opprettet 1836 til fortrengsel for tidligere matrikuleringsnumre
 Både plassen Sæterstøen og gården Eye avga i 1858 grunn til den nye jernbanen.
-Først etter at jernbanestrekningen mellom Lillestrøm og Kongsvinger ble åpnet i 1862, og at  Sæterstøen jernbanestation dermed ble anlagt, ble det ny vekst. I 1864 ble Munkelien skilt ut fra Eye skog til Andreas Olsen Munkelien f. ca 1824  på Land, Oppland. Foruten å være stasjonsholder, åpnet han forretning, meieri og bakeri på eiendommen.
+Først etter at jernbanestrekningen mellom Lillestrøm og Kongsvinger ble åpnet i 1862, og at  [[Seterstøa stasjon|Sæterstøen jernbanestation]] dermed ble anlagt, ble det ny vekst. I 1864 ble Munkelien skilt ut fra Eye skog til Andreas Olsen Munkelien, som var født ca. 1824  på Land i Oppland. Foruten å være stasjonsholder, åpnet han forretning, meieri og bakeri på eiendommen.
-=== En tabell gir en første grov oversikt: ===
+== Oversikt over bnr. under gnr. 142 ==
 * Br.nr. 1: Seterstøen skjøtet 1795 fra Peder Schøyen til Søren Sørensen. Eier 1950: Hans Kristoffersen.
@@ Linje 54: / Linje 54: @@
 Det har også vært en plass Flaen ved Eie (Smedsrud) skole nordøst for Eieenga.
-== Eie g.nr 142 ==
+== Eie gnr. 142 ==
 Ifølge Nes bygdebok var både Store-Eie og Vesle-Eie gårder før Svartedauen 1349-50. Plassen Bratsrud ble lagt ut som husmannsplass til Store-Eie etter Svartedauen. Store-Eie var 2 bruk 1701 – 1737 og fra 1764 2 bruk med 2 eiere. Store-Eie var uten brukere 1811 – ca. 1860. Gårdene hadde felles matr.nr. 1819 – 1838. I 1838 ble matr.nr. 81 og matr.nr. 138 slått sammen til matr.nr. 138 og brukene under gården gitt lpnr. 209 – 215.
@@ Linje 103: / Linje 103: @@
 Karl Olsen Eie (28.10.1868–1947) g.m. Hanna Lovise Johansdatter Halvorsen fra Sandåker f.07.05.1879. Barn: Magda f.1899, lærerinne; Olga (04.05.1901–1959) g.m. Andreas Maastad på Årnes – han var fra Trøgstad og kjørte drosje; Osvald f. 1902 g.m. Mary Klevenberg. De bodde på en plass nede ved avkjørselen til Eie, populært kalt ”Toppen”. Flyttet til Rånåsfoss; Bergliot f.02.09.1904 g.m. Olaf Brenvik i Oslo, Karla f.18.08.1906 g.m. Sigurd H. Unneberg i Oslo; Johan f.18.05.1907 g.m. Solveig Aulie på Nordre Auli; Hedvig (31.01.1910 – 1944) g.m. Even Fauske på V. Toten; Ole f. 1913 som senere ble deleier og bruker av gården; Ruth (1916 – 1927); Håkon f. 1918 g.m. Solveig Barslett, bosted Jessheim; Eiler f. 12.09.1921 g.m. Kari Østmoen, bosted Lørenskog. I 1947 overtok Osvald som odelsgutt halve gården og Ole, Håkon og Eilert den andre halvparten. Ole brukte hele gården.
-Peder Olsen Eie (Kalt "P.O.Eie eller bare P.O.)" f. 1871 begynte som handelsmann på Sandaker brn.6  g.m. Helga Josefine Berntsdtr. f.1876. Barn: Haldis Bjørnhild f. 1897, Marie Alfhilde f.1898, Oskar Roald f.21.01.1900. I 1900 bodde Anders Larsen Sandaker hos dem som enkemann og føderådsmann f.1817.
+Peder Olsen Eie (kalt "P.O.Eie eller bare P.O.)" f. 1871 begynte som handelsmann på Sandaker brn.6  g.m. Helga Josefine Berntsdtr. f.1876. Barn: Haldis Bjørnhild f. 1897, Marie Alfhilde f.1898, Oskar Roald f.21.01.1900. I 1900 bodde Anders Larsen Sandaker hos dem som enkemann og føderådsmann f.1817.
 Her bodde døtrene Annie Haug (”Titten’’) f.1931 og Eli Haug f. ca.1933. Annie flyttet som gift til Aurskog, Eli som gift til Bergen. Hun døde på slutten av 1990-tallet.
-Oskar Eie bygde hus og åpnet forretning i samme område, Nordaker 143/17 skilt ut fra Sandaker og skyldsatt 1939.. Han giftet seg med Lilly fra Oslo. De traff hverandre første gang hos Jerpseth i Munkelien. De hadde barna Grethe og Helga Lilie (”Helgalill”).
+Oskar Eie bygde hus og åpnet forretning i samme område, Nordaker 143/17 skilt ut fra Sandaker og skyldsatt 1939. Han giftet seg med Lilly fra Oslo. De traff hverandre første gang hos Jerpseth i Munkelien. De hadde barna Grethe og Helga Lilie (”Helgalill”).
 Under Store-Eie hørte disse husmannsplassene:
-Bratsrud
+==== Bratsrud ====
 Hans Kristensen fra Li fikk kontrakt på denne plassen i 1707 ifølge bygdeboka (IV s. 34).
 Husmannskontrakt datert 1854 ”fra Ole Larsen til enken Karen Olsdatter paa pladsen Braserud”.
 Andreas Amundsen fra Aurskog var husmann her til han begynte på sliperiet ca. 1900. Plassen ble senere lagt til gården.
-=== Hagen (Eiehagen) ===
+==== Hagen (Eiehagen) ====
 Plassen var på ca. 20 mål og ble nedlagt i 1890-åra. Kristian Gulbrandsen var antakelig siste husmann her.
-=== Flaen / Eieflaen ===
+==== Flaen / Eieflaen ====
 Hans Jørgensen var husmann her i 1801. På Ejeflaten bodde i 1865 Nils Paulsen, Husfader, Husmand uden Jord, 37 f. i Næs med sin kone Karen Henriksdatter 39, f. i Næs. De hadde barna Sina Nilsdatter 13; Maren Nilsdatter 10; Inga Nilsdatter 8; Gina Nilsdatter 5 og Ole Nilsen 3, alle født i Næs. Nils Paulsen (1830 – 1896)var siste beboer. Plassen ble nedlagt ca. 1885 og Paulsen begynte som fløter , men bodde fortsatt i husa ifølge bygdeboka. Plassen var på ca. 40mål. Det meste av jorda ble lagt til garden, men litt ble solgt til skolen.
@@ Linje 128: / Linje 130: @@
 Skjøte 1945 fra Ole Larsens arvinger til Ole L. Sandaker for kr. 2000,-.
-=== Enga (Eieengen) ===
+==== Enga (Eieengen) ====
 Jakob Mortensen fra Løten (ca. 1784 – 1856) var husmann fra ca. 1812, sønn av Morten Jacobsen Mychie (skrevet slik i 1801). Jakob var gift med Aleth Halvorsdatter f. 1790 i Holtet, datter av Hans Halvorsen f. 1778 g. 28.12.1800 m. Mette Gulbrandsdatter f.1777 i Opakerseteren. De hadde bl.a. en datter Anne Maria som giftet seg med Sjønne Olsen og kom til Sørlibråten. Hans Halvorsen var av finneslekt med aner tilbake til Hans Henriksen Valkoinen f.ca.1685 i Vastaberget, Vinger. Anne Maria og Sjønne hadde bl.a. sønnene Mons og Anders som delte plassen mellom seg slik at det ble Monseenga og Andersenga. I annet ekteskap var Jakob Mortensen g. m. Eli Israelsdatter Loukkainen f. 1784 i Trangsrud under Henni.
 På Ejeengen bodde i 1865 Anders Jakobsen, Husfader, Husmand med jord, Smed, 46 f. i Næs med kona Andrea Olsdatter 30, f. i Odalen. De hadde barna Oline Andersdatter 6 og Indiana Andersdatter 3. Dessuten Alis Halvorsdatter, ”hans Moder”, Føderaadskone, enke. 76 f. i Næs.
-=== Bakken / Eiebakken 142/2 ===
+==== Bakken / Eiebakken 142/2 ====
 Anders Olsen var før bruker av Store-Eie, men slo seg ned på Eiebakken i 1775. Det var skifte etter ham 1801 – 1805. Plassen ble overdratt til sønnen Erik Andersen for 300 Rd.
@@ Linje 152: / Linje 154: @@
 Amund Lange jr., agronom, ble gift 5/7 1957 med Ingeborg Marie Engebretsen f.27/7 1929, datter av Ivar Engebretsen i Uvesund. Han traff henne som ekspedetrise i Skotøymagasinet på Årnes. De har barna Kristian f.1958 og Inger f.1961. Kristian Lange har overtatt Vesle-Eie.
-=== Sørli ===
+==== Sørli ====
 Under Vesle-Eie hørte husmannsplassene Sørli. Her bodde i 1900 Nils Pedersen Sørli, Husmand m. Jord f. 1860 i Odal og Husmandskone Dina Kristofersdtr. Sørli f.185. De hadde barna Peder Nilsen Sørli  f.1885; Toralf Bernhard Nilsen f. 1887; Amund Nilsen f.1890; Inga Amalie Nilsdtr. f. 1892; Nils Krestian Nilsen f. 1895; Gulborg Dorthea Nilsdtr. f 1897 og Tora Sofie Nilsdtr. f. 19.01.1899. I 1902 ble Kristoffer Nilsen (”Kim”) født. Han bosatte seg på Snekkerstua 153/18. Peder Nilsen f. 1885 giftet seg med Marta fra Sør-Odal. (De bosatte seg på Eiebakken 142/2 og er foreldrene til?) Henry Pedersen f. 1912 som senere bygde Skogli 142/23.
@@ Linje 159: / Linje 161: @@
 Sørli ble overtatt av Dorthea (”Dårtja”) f. 1897 på Sørli. Hun var ugift og hadde datteren Tora Sørlie f. 1922. Tora overtok senere Sørli.  Hun har arbeidet på Fornebu og bor på Tveita, Oslo.
-=== Linnes ===
+==== Linnes ====
 Ole Andersen var husmann fra 1790-åra. I 1900 bodde det to familier til leie i Linnes:
@@ Linje 169: / Linje 171: @@
 Hanna ble kalt Hanna Post eller Posten ettersom hun var postbud. Hun var gift med Carl Simon Emilsson 1881-1951. Hanna døde i 1954. Deres datter Ruth Sundberg 1912-1991 var gift med Paul Asbjørn Pedersen 1910-1993, og deres dattersønn Morten Strøm f.1958 bor på Nordby i Rælingen. Han har en meget omfattende slektstavle.
-=== Haugen ===
+==== Haugen ====
 Anders Embretsen var husmann til han døde i 1800, 54 år gammel.
@@ Linje 178: / Linje 180: @@
 Her bodde i 1900 Ole Olsen Tjernslibraaten, Husmann med jord, jordarbeider, f.1830 g.m. Henrikke Amundsdtr. Tjernslibraaten f.1823. Barn: Pauline  f. 1863, Amund f. 1868 (Off. understøttelse). Dessuten Mina Edvarstdtr. Mellem f. 1883, husligt arbeide.
-=== Eie-Eie ===
+==== Eie-Eie ====
 Åse Olsdatter Eie ble i 1721 gift med husmann Erik Haraldsen Løken og bodde her.
-=== Solhaug ===
+==== Solhaug ====
 I 1900: Bernt Berntsen Solhaug, Dagarbeider/sagarbeider, f. 1874 g.m. Andrea Olsdatter f. 1869, begge født i Odalen. Deres barn: Borghild Othelie f. 1897; Agnes f. 23.08.1899.
@@ Linje 196: / Linje 198: @@
 * Marie  Nilsdtr. Munkelien  k  b  D  ug  Underholdes af forældrene  06.06.1900  T  N  S
-Neppe Solhaug som kalles Solhøi, men hvor var Solhøi? Det sies under 142 6: B.nr. Bostedets navn Matr.nr/Gnr Løpenr/Bnr Antall husholdninger Tilstedeværende personer Hjemmehørende personer
+==== Solhøi ====
+Neppe Solhaug som kalles Solhøi, men hvor var Solhøi? Det sies under 142 6: B.nr. Bostedets navn Matr.nr/Gnr Løpenr/Bnr Antall husholdninger Tilstedeværende personer Hjemmehørende personer
 Solhøi (plads) under 142 6  12-5-7
@@ Linje 208: / Linje 212: @@
 * Lars Larsen - 18.03.1905 - Nes - s - ug - Indsittersøn -
-=== Sørlibråten ===
+==== Sørlibråten ====
 Gulbrand Halstensen fra Bratsrud fikk overlatt er stykke jord i Eie skog etter muntlig avtale med Peder Schøyen til å bygge en plass. (Nes bygdebok IV s. 40).
 Ole Skjønnesen var husmannn omkring 1820. Hans kone hadde aner tilbake til Valkoinen i Vastaberget, Vinger. Sønnen Sjønne Olsen f. 1809, g.m. Anne Maria Jakobsdatter, døde i Sørlibråten 06.06.1869. Her bodde i 1900 Sigvart Kristofersen Sørlibraaten, Jernbaneformand, f.1849 med kona Maren Karoline Hansdtr., Husmoder f. 1849. Han var fra Folbergsetra. De hadde barna Gina Karoline Sigvartsdtr., ug., Husligt arbeide, f. 1878, Hans Ludvik Sigvartsen ug., f. 1880, Extra banevogter, Krestian Bernard Sigvartsen, ug., f. 1888, Gustav Marius Sigvartsen, ug., f. 1890, Ole Sigvart Sigvartsen, ug., f. 1893. Senere bodde Einar Karlsen død 20.12.1944 fra Nokkebråten g. m. Birgitte fra Opsalseteren her f.03.12.1905 død 18.03.1996, datter av Torger Olsen Opsalsetra  (1867 – 1932). De hadde sønnene Eivind f.1934 og Odd. På 1990-tallet bodde Ole Kristian Jensrud med samboer her. Han solgte til Jacob Jervell slik at Sørlibråten kom tilbake til Solheim.
-=== Ihlebakken under 4/1 ===
+==== Ihlebakken under 4/1 ====
 I 1900: Peder Pedersen, Husmand f. 1849 g.m. Marthea Olsdr. f. 1854. Barn: Marius f. 1879, Mathilde f. 1881, Sigurd Bernt f. 1894. Dessuten Thorleif Antonsen, Pleiesønn f. 02.08.1899.
-=== Eiesetra ===
+==== Eiesetra ====
 Her bodde i 1801 svensken Johannes Andersson Søderberg som i 1800 giftet seg med Eli Persdatter
-=== Skogheim ===
+==== Skogheim ====
-ble skilt ut fra Vesle-Eie som føderådssted for Amund G. Maaruds enke Andrea, død 1920, og deres ugifte datter Inga (1870–1926) og bebygd i 1911. Etter dem overtok Joachim Andreas Paulsen Lange fra Arendal g.m. Thora Maarud. De hadde datteren Inger f.10/5 1904. Med Skogheim fulgte husmannsplassene Solhaug, Sørlibråten og Linnes. Etter Joachim Lange overtok sønnen Tormod Olav Lange, overrettssakfører i Oslo. Tormod Lange eide også skogen av Store-Eie, 142/6. Tormod Lange hadde datteren Kari f.1938 g. m. Jacob Jervell. De eier Skogheim i 2000. Tormod Lange hadde også sønnen Thor f.1948 (?).
+ble skilt ut fra Vesle-Eie som føderådssted for Amund G. Maaruds enke Andrea, død 1920, og deres ugifte datter [[Inga Maarud|Inga]] (1870–1926) og bebygd i 1911. Etter dem overtok Joachim Andreas Paulsen Lange fra Arendal g.m. Thora Maarud. De hadde datteren Inger f.10/5 1904. Med Skogheim fulgte husmannsplassene Solhaug, Sørlibråten og Linnes. Etter Joachim Lange overtok sønnen Tormod Olav Lange, overrettssakfører i Oslo. Tormod Lange eide også skogen av Store-Eie, 142/6. Tormod Lange hadde datteren Kari f.1938 g. m. Jacob Jervell. De eier Skogheim i 2000. Tormod Lange hadde også sønnen Thor f.1948 (?).
 === Eye skog 142/6 ===
@@ Linje 279: / Linje 283: @@
 Skylddeling 1903 utskilt fra gnr. 142/4. Skjøte 1904 fra Karl Olsen til Nes skolekommisjon.
-Skolen ble kalt Smedsrud skole eller Smedsrudskolen i dagligtale. Den var i min tid tredelt slik at Inger Raukstad hadde småskolen og Torbjørn Østerud f.1902 hadde storskolen, 4. - 7. klasse. Han var gift med Anna Ringnes f. 03.04.1905. De hadde datteren Laila f.1926 på Trangsrud skole. Anna Jerpseth var jordmor. Laila bor i 2002 i Oslo som enke etter Jordet fra Telemark. Han var jurist.
+Skolen ble kalt Smedsrud skole eller Smedsrudskolen i dagligtale. Den var i Rolf Jepseths tid tredelt slik at Inger Raukstad hadde småskolen og Torbjørn Østerud f.1902 hadde storskolen, 4. - 7. klasse. Han var gift med Anna Ringnes f. 03.04.1905. De hadde datteren Laila f.1926 på Trangsrud skole. Anna Jerpseth var jordmor. Laila bor i 2002 i Oslo som enke etter Jordet fra Telemark. Han var jurist.
 === Fjellvand 142/12 ===
@@ Linje 362: / Linje 366: @@
 Mer info: Sæterstøen jernbanestation poståpneri, på jernbanestasjonen under Christiania postkontor ble opprettet   15.11.1862 i forbindelse med driften av Kongsvingerbanen. Sirk. 26, 08.11.1862. Navnet ble i 1883 endret til bare Sæterstøen. (Poststedfortegnelse). Navnet  ble fra 01.10.1921 endret til Sæterstøa. Sirk. 53, 23.09.1921. Fra 01.07.1931 endret til Seterstøa. Sirk. 17, 20.06.1931. Poståpneriet ble fra 01.07.1953 lagt under Skarnes postkontor. Sirk. 17, 20.06.1931. Poståpneriet Seterstøa ble lagt ned fra 01.10.1967. Sirk. 37, 11.10.1937. Ny postadresse: 2190 DISENÅ. Kilde: Nedlagte poststeder og poststeder som har endret navn i tiden 1900 - 1981. Ifølge "Norske Filatelistika" ble datostemplet tilsendt først i 1875 av 1-rings type med stenskrift bokstaver. Poståpnere: Stasj.mester Olstad 15.11.1862. Stasj.mester O. Holth 01.01.1863. Stasj.mest. Thulin kst. 1864. Landh. Andreas  Olsen Munkelien 01.07.1865. Stasj.mest. Nils Olsen 19.01.1875. Antakelig styrt av hans kone Kristine i en tid grunnet sykdom. Fru Therese Olsen kst. I 1891. Stasj.mest. A.N.Nilsen 15.04.1889. Telegrafist H. Johannesen kst. I 1891. Stasj.mest. C.J. Sørlie 09.12.1891 Stasj.mest. Jørgen Ludvig Broch 01.12. 1896. Telegrafist A. Fossum kst. 21.08.1905. Stasj.mest. A.O.Berg 16.10.1905, overtatt 21.11.1905 (død 21.07.1915). Vikarer 21.07.1915. Stasj.mest. G.A.Hansen 01.11.1915 (f.1863, død 1918). Frk. Brynhild Hansen 01.02.1919 (f. 1893). Overtatt av Norges statsbaner fra 14.02.1929. Kåre Ringnes 01.05.1942 (f.1913). Igjen overtatt av Norges Statsbaner i 1963.Årlig poståpnerlønn var i 1864 36 Spd., i 1876 60 Spd., i 1879 kr. 320,-, i 1887 kr. 400,-, i 1896 kr. 480,-, i 1907 kr. 600,-,i 1910 kr. 800,- og fra 1917 kr.1000,-. Fra 01.07.1917 ble det gitt midl. dyrtidstillegg med 50 % av lønnen.
-I min barndom het stasjonsmesteren Amund Moen. Han sluttet under krigen. Telegrafist Einar Jerpseth fikk den utlyste stillingen på betingelse av at han meldte seg inn i Nasjonal Samling. Ettersom det ikke passet, ble Granlund stasjonsmester. Han hadde datteren Åse f.1931. Amund Moen var født 1877 i Grue, Solør. I 1900 var han telegrafist ved jernbanen i Eidsvold, gift med Marie Moen f. Erlandsen 1878 i Eidsvold. Hun er ført opp som "Husmoder uden Bierhverv" i 1900. Den 8. mai 1945 ble Jerpseth bedt om å avløse Granlund som stasjonsmester. Han gjorde det, men var ikke interessert i å søke stillingen som da ble ledig, bl.a fordi han etterhvert hadde gått inn for epledyrking på Øvre Munkelien.
+I Rolf Jerpeseths barndom het stasjonsmesteren Amund Moen. Han sluttet under krigen. Telegrafist Einar Jerpseth fikk den utlyste stillingen på betingelse av at han meldte seg inn i Nasjonal Samling. Ettersom det ikke passet, ble Granlund stasjonsmester. Han hadde datteren Åse f.1931. Amund Moen var født 1877 i Grue, Solør. I 1900 var han telegrafist ved jernbanen i Eidsvold, gift med Marie Moen f. Erlandsen 1878 i Eidsvold. Hun er ført opp som "Husmoder uden Bierhverv" i 1900. Den 8. mai 1945 ble Jerpseth bedt om å avløse Granlund som stasjonsmester. Han gjorde det, men var ikke interessert i å søke stillingen som da ble ledig, bl.a fordi han etterhvert hadde gått inn for epledyrking på Øvre Munkelien.
 === Bergly 142/25 ===
@@ Linje 394: / Linje 398: @@
 Foruten bruk med g.nr. 142 nevnes også følgende:
-=== Bratsrud 143/1 ===
+== Bratsrud 143/1 ==
 === Slemdal 143/1 ===
@@ Linje 425: / Linje 429: @@
 På Grønhaugen bodde senere Halvor Lisborg fra Fenstad. Navnet Lisborg har dansk opprinnelse. Han hadde minst 5 barn hvorav Gunnar f. ca 1928, Randi f. 1934. Jeg mener å huske at Halvor Lisborg og Gunnar Larsen i Sagbygningen var fettere på morssiden. Randi Lisborg f.1934 er gift med Martin Flinkop f. 1928. De bor på Flinkop gnr. 74 bnr. 41 i Sør-Odal.
-== Sandåker (g.nr. 143) ==
+== Sandåker (gnr. 143) ==
 === Negarn Sandåker 143/1 ===
@@ Linje 450: / Linje 454: @@
 Martin Smedsrudhagen har i ”Jul i Nes 2000” fortalt om ”Minner fra Seterstøa”
-=== Folberg g.nr. 153 ===
+=== Folberg gnr. 153 ===
 Under Øvre Folberg hørte Folbergseter på Skogen /Skauen. Hit kom Kristoffer Sørensen fra Linnes g.m. Anne Gurine Olsdatter f. 1826 fra Eidskog (?). De bodde først i Almåsen, men fikk husmannskotrakt på Folbergseter der de bygde hus. Barn: Sigvart, Bernt, Kristoffer, Andrea og Dina. Sigvart (”Gubben”) ble gift med Lina fra Snekkerstua, også plass under Øvre Folberg. De bygde seg hjem i Sørlibråten. Bernt utdannet seg til skredder i Kristiania, stiftet familie og ble værende der. Kristoffer ble gift med Sina fra Odal. De bosatte seg i Eieenga. Dina ble gift med Nils Pedersen fra Husåsfallet i Skogbygda. De fikk husmannskontrakt på Sørli. De fikk datteren Dorthea Nilsen, som i sin tur fikk datteren Tora. [Opplysningene om denne familien fins i en artikkkel Tora Sørlie har skrevet i Raumnes 28.08.1993.] Andrea ble gift med Lars Gulbrandsen fra Nilsstua.De hadde ikke egne barn, men 6 fosterbarn. Et av dem, Karl Alfred bodde en tid i Nord-Dakota, men vendte tilbake til Folbergseter og ble gift med Paula Hansen fra Heiberg i Skogbygda. Deres sønn Gotthard Nilsen ble gift med Karin Sydholen i Sør-Odal. De overtok Folbergseter i 1942. De bygde nytt våningshus og ny låve, men solgte senere Folbergseter, flyttet til Seterstøa og bygde hus der.
 Snekkerstua 153/18
 var plass under Østre (Øvre) Folberg til den i 1932 ble solgt  til Kristoffer (”Kim”) Sørlie f. 1902 g.m. Ingrid Sutterud fra Nord-Odal. Barn: Arne Viktor (adoptert) f. 1923 g.m. Aud Skage, Bergen. Bosted Skogli av eiendommen. De har barna Bjørn f. 1948, Geir Arne f. 1955; Reidun f. 1930 g.m. Odd Johansen, Seterstøa. Bosted Årnes, datter Unni f. 1954; Else f. 1931 g.m. Kjell Paulsen, Seterstøa. Bosted Granlund av eiendommen. Barn: Frank f. 1951; Ove f. 1956.
-== Skøyen g.nr.156 ==
+== Skøyen gnr. 156 ==
 === Kleiva 156/3 (Kleven) ===
@@ Linje 474: / Linje 478: @@
 === Solberg ===
-skjøtet 1947 til Albert Nyrud (1903 – 1974). Skjøtet 1984 til sønnen Arne Sigmund f. 1952.
+skjøtet 1947 til Albert Nyrud (1903 – 1974). Skjøtet 1984 til sønnen Arne Sigmund f. 1952.'
-Solvang
+=== Solvang ===
 skjøtet 1959 til Karl K. Haugslien 1903 – g.m. Hanna Mellem f. 1915. Datter: Lillian f. 1948.
@@ Linje 481: / Linje 486: @@
 Kristian Øverby (1898 – 1978) var ugift.
-=== Nokkebråten (Også kalt Mårudhagen) ===
+=== Nokkebråten (også kalt Mårudhagen) ===
 Her bodde i 1900 Karl Pedersen, sønn av Peder Paulsen fra Tronbølbråten g.m. Kersti Jansdotter (1846 – 1932) fra Gräsmark i Sverige. Karl Pedersen (1874 – 1953) var g.m. Emilie Lauritzdatter Skøyensetra (1868 – 1947) fra Skauen i Nes. Barn: Peder (Per) Karlsen (1895 – 1976) g.m. Astrid Ødegård fra Rasta, Kongsvinger; Klara (1897 – 1982) g.m. Reidar Stenmyren, bodde på Grusholen, Johan Carlsen f. 1899 , hadde fra 1935 rutebilene i Skogbygda g.m. Magna Jørgensen fra Norderhov;
@@ Linje 507: / Linje 512: @@
 I 1900 bodde stasjonsbetjent Karl Hansen (1856 – 1828) fra Tovset her g.m. Dina Eriksdotter fra Sverige (1860 – 1943). Barn: Harald (1881 – 1949), bosted ved Funnefoss; Sofie f. 1888 til USA; Olga f. 1890 til Ullensaker; Olaf f. 1892,ugift; Agnes f. 1894 til Oslo; Hilda (1899 – 1913), Hans (1901 – 1981) g.m. Anna Viken fra Nord-Odal f. 1908; Solveig f. 1905 g.m. tanntekniker Johansen fra Kongsvinger, bosted Årnes og Oslo; Ingvald f. 1907 g.m. Gudrun, bosted Hagen; Amund f. 1908 til Oslo. Ingvald og Olaf hadde sundstedet og var sundmenn mange år. (Sør-Odal bygdebok VI s.548).
 Olaf Hagen bodde her til han døde. Han skjøtet dødsboet til sine slektninger Hilda Thorstensen f. 1919 og Hans Hagen f. 1928 med en halvdel til hver. De er barna til Harald Hagen (1881 – 1940) g.m. Helga Hansen fra Kvebekk (1888 – 1951).
+== Eksterne lenker ==
+*Kirkeby, Birger: ''Gardshistorie'', bind 4 av bygdeboka ''Nes på Romerike''. Utg. Kommunen. Årnes. 1968. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011021505005}}. 699 s.
 [[Kategori:Nes kommune]]
+[[Kategori:Garder]]
+[[Kategori:Husmannsplasser]]
+{{bm}}