Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Lenker
(retter utvalg) |
(Lenker) |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Huseby gård 1.jpg|Inntunet på Huseby.|Svein Stidal|2010}}</includeonly> | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|Huseby gård 1.jpg|Inntunet på Huseby.|Svein Stidal|2010}}</includeonly> | ||
'''[[Huseby (Skedsmo)|Huseby]]''' er [[Skedsmo]]s gamle prestegård. Dens historie har fire epoker – oldtidsgård, prestegård, fattiggård og bygdetun. I 1937 ble drengestua omgjort til museum under navnet [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby|Skedsmo Bygdemuseum]], og etter krigen ble hovedbygningen restaurert som prestebolig fra 1800-tallet. Det er den frivillige organisasjonen [[Huseby gårds venner]] som de siste årene har vært pådriver for bevaring, utvikling og bruk av museet.</onlyinclude> | '''[[Huseby (Skedsmo)|Huseby]]''' er [[Skedsmo]]s gamle prestegård. Dens historie har fire epoker – oldtidsgård, prestegård, fattiggård og bygdetun. I 1937 ble drengestua omgjort til museum under navnet [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby|Skedsmo Bygdemuseum]], og etter krigen ble hovedbygningen restaurert som prestebolig fra 1800-tallet. Det er den frivillige organisasjonen [[Huseby gårds venner (Skedsmo)|Huseby gårds venner]] som de siste årene har vært pådriver for bevaring, utvikling og bruk av museet.</onlyinclude> | ||
==Oldtidsgård== | ==Oldtidsgård== | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
Da [[Skedsmo pleiehjem]] stor ferdig i 1924, opphørte Huseby som fattiggård. I årene som fulgte ble storstua i hovedbygningen brukt til møter i herredsstyret, mens gårdsbestyreren bodde i resten av huset. Ny bestyrerbolig ble bygget ca 1950. Allerede i 1930-årene begynte man å tenke på museum, og i 1937 ble drengestua omgjort til museumsbygg. I de fire rommene finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda. Blant annet finnes en klokke fra 1665 som opprinnelig hang i kirken. Hovedbygningen ble restaurert etter krigen og innredet som prestebolig fra 1800-tallet. Gårdsanlegget er fortsatt preget av storgårdstiden. Her er en stor gammel hage med inntun og uttun. Husene rundt inntunet tilhører museet. Her finner vi hovedbygningen fra 1830, drengestua fra samme tid, stabburet hvor en stokk er merket 1701, sagmesterboligen Nebben som opprinnelig sto på [[Strømmen]] og den gamle smia til Håkonsen. Den sto tidligere ved Trondheimsveien på eiendommen Haugen under Huseby. | Da [[Skedsmo pleiehjem]] stor ferdig i 1924, opphørte Huseby som fattiggård. I årene som fulgte ble storstua i hovedbygningen brukt til møter i herredsstyret, mens gårdsbestyreren bodde i resten av huset. Ny bestyrerbolig ble bygget ca 1950. Allerede i 1930-årene begynte man å tenke på museum, og i 1937 ble drengestua omgjort til museumsbygg. I de fire rommene finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda. Blant annet finnes en klokke fra 1665 som opprinnelig hang i kirken. Hovedbygningen ble restaurert etter krigen og innredet som prestebolig fra 1800-tallet. Gårdsanlegget er fortsatt preget av storgårdstiden. Her er en stor gammel hage med inntun og uttun. Husene rundt inntunet tilhører museet. Her finner vi hovedbygningen fra 1830, drengestua fra samme tid, stabburet hvor en stokk er merket 1701, sagmesterboligen Nebben som opprinnelig sto på [[Strømmen]] og den gamle smia til Håkonsen. Den sto tidligere ved Trondheimsveien på eiendommen Haugen under Huseby. | ||
[[Huseby gårds venner]] er i dag pådrivere for bevaring, utvikling og bruk av denne historiske perla på [[Skedsmokorset]]. | [[Huseby gårds venner (Skedsmo)|Huseby gårds venner]] er i dag pådrivere for bevaring, utvikling og bruk av denne historiske perla på [[Skedsmokorset]]. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||