Skribenter
87 027
redigeringer
→Bygninger med fasade mot Hvedings gate
(Flytting av bilde) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
|[[Hvedings gate 3 |3]] | |[[Hvedings gate 3 |3]] | ||
|[[Fil:Fjordgata 5 mot Hvedings gate.JPG|80px]] | |[[Fil:Fjordgata 5 mot Hvedings gate.JPG|80px]] | ||
| | |Det opprinnelige huset på denne adressen var bygd av skipsekspeditør Kristian Magnus Lund, som var Rikard Kaarbøs svoger. Huset ble kalt Eriksen-gården, oppkalt etter Gunder Eriksen. huset er revet uten at det er kommet nytt hus på tomta. [[Isak Shotland (1906–1943)|Isak Shotland]] med familie bodde her, og på fottauet utenfor et det lagt ned «snublesteiner» til minne om dem. Fotograf Jenny Dahl hadde også denne adressen i 1945.<br /> | ||
Fjordgata 5 med fasade mot Hvedings gate står der man normalt skulle tro var Hvedings gate 3. BJN hadde tidligere en gul trebygning her med to leiligheter. Bygningen ble revet for å gi plass til nytt bygg. | Fjordgata 5 med fasade mot Hvedings gate står der man normalt skulle tro var Hvedings gate 3. BJN hadde tidligere en gul trebygning her med to leiligheter. Bygningen ble revet for å gi plass til nytt bygg. | ||
|- | |- | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
|[[Hvedings gate 6 (Harstad)|6]] | |[[Hvedings gate 6 (Harstad)|6]] | ||
|[[Fil:Fjordgata 4 (Harstad).JPG|80px]] | |[[Fil:Fjordgata 4 (Harstad).JPG|80px]] | ||
|Hvedings gate 4, Odd Fellow-gården. Jentoft M. Iversen bygde hus her i [[1893]]. I [[1917]] solgte han huset og tomta til [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Huset ble da revet og oppført på rederiets anlegg på Gangsåsholmen og var formannsbolig der. Det var meningen at «Haalogalandske» skulle føre opp administrasjonsbygning på den ledige tomta. Grunnarbeidene ble gjort, grunnmur satt opp og teglsteinen lå klar. I mellomtiden droppet rederiet sine byggeplaner, og steinen til huset ble solgt til [[Alfred Evensen]] som var i ferd med å føre opp sitt bygg på [[Rikard Kaarbøs plass]]. I første omgang ble det bygd tak over grunnmuren slik at man fikk et ganske stort lager som firmaer i byen kunne leie. Etter at rederiet gikk konkurs, kjøpte Odd Fellow tomta av banken og førte opp sin bygning her i [[1952]]. I første etasje fikk Vinmonopolet lokaler og i andre etasje Restaurant Viking. Eier av Viking var Birger Arnesen, som hadde startet restauranten i toppetasjen på «Kjølelagerbygningen» på kaia. I [[1957]] var restauranten konkurs og ble oppkjøpt av Solveig og [[Erling Utvåg]].<br /> | |Hvedings gate 4, [[Odd Fellow Ordenen|Odd Fellow]]-gården. Jentoft M. Iversen bygde hus her i [[1893]]. I [[1917]] solgte han huset og tomta til [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Huset ble da revet og oppført på rederiets anlegg på Gangsåsholmen og var formannsbolig der. Det var meningen at «Haalogalandske» skulle føre opp administrasjonsbygning på den ledige tomta. Grunnarbeidene ble gjort, grunnmur satt opp og teglsteinen lå klar. I mellomtiden droppet rederiet sine byggeplaner, og steinen til huset ble solgt til [[Alfred Evensen]] som var i ferd med å føre opp sitt bygg på [[Rikard Kaarbøs plass]]. I første omgang ble det bygd tak over grunnmuren slik at man fikk et ganske stort lager som firmaer i byen kunne leie. Etter at rederiet gikk konkurs, kjøpte Odd Fellow tomta av banken og førte opp sin bygning her i [[1952]]. I første etasje fikk Vinmonopolet lokaler og i andre etasje Restaurant Viking. Eier av Viking var Birger Arnesen, som hadde startet restauranten i toppetasjen på «Kjølelagerbygningen» på kaia. I [[1957]] var restauranten konkurs og ble oppkjøpt av Solveig og [[Erling Utvåg]].<br /> | ||
'''Hvedings gate 4''' har iflg. telefonkatalogen 2014 følgende seks eiere: Rebekkaloge Nr. 81 Gjertrud Rask, Rebekkaloge 124 Hinnøy, Rebekkaloge Nr. 23 Laboremus, Loge Nr 60. Hans Egede, Loge Nr 14 Polarlys, Loge Nr. 118 Tore Hund. | '''Hvedings gate 4''' har iflg. telefonkatalogen 2014 følgende seks eiere: Rebekkaloge Nr. 81 Gjertrud Rask, Rebekkaloge 124 Hinnøy, Rebekkaloge Nr. 23 Laboremus, Loge Nr 60. Hans Egede, Loge Nr 14 Polarlys, Loge Nr. 118 Tore Hund. | ||
|- | |- | ||
| Linje 99: | Linje 99: | ||
|[[Hvedings gate 19 (Harstad)|19]] | |[[Hvedings gate 19 (Harstad)|19]] | ||
|[[Fil:Metodisrkirka i Harstad.jpg|80px]] | |[[Fil:Metodisrkirka i Harstad.jpg|80px]] | ||
|Hvedings gate 19 er tegnet av arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] og ble tatt i bruk som kirke for [[Harstad metodistmenighet|metodistmenigheten]]. Tomta var på 350 kvm og ble kjøpt fra Ingvald Ingebrigtsen, Sama. Kirka hadde 190 sitteplasser og var i bruk som menighetskirke i over 50 år. I kjelleretasjen drev Leif Wedahl vaskeri, farveri og renseri fra 1934 til 1949. Deretter bygde han egen forretningsgård i [[H.F. Giævers gate (Harstad)|H. F. Giævers]] 3. I tiden 1951-1957 hadde Bjarne Rasch-Tellefsen sin engros-virksomhet i disse lokalene før de ble brukt av kirka til en ungdomsklubb som ble meget populær og varte i ca. 5 år. | |Hvedings gate 19 er tegnet av arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] og ble tatt i bruk i [[1922]] som kirke for [[Harstad metodistmenighet|metodistmenigheten]]. Tomta var på 350 kvm og ble kjøpt fra Ingvald Ingebrigtsen, Sama. Kirka hadde 190 sitteplasser og var i bruk som menighetskirke i over 50 år. I kjelleretasjen drev Leif Wedahl vaskeri, farveri og renseri fra 1934 til 1949. Deretter bygde han egen forretningsgård i [[H.F. Giævers gate (Harstad)|H. F. Giævers]] 3. I tiden 1951-1957 hadde Bjarne Rasch-Tellefsen sin engros-virksomhet i disse lokalene før de ble brukt av kirka til en ungdomsklubb som ble meget populær og varte i ca. 5 år. | ||
Malermester O. Utstrand leide deretter lokalene en tid før de ble benyttet som hittegodslager for politiet.<br /> | Malermester O. Utstrand leide deretter lokalene en tid før de ble benyttet som hittegodslager for politiet.<br /> | ||
På 1970-tallet begynte huskostnadene å bli et problem for menigheten. Man forhandlet i 1972 med kommunen, som visstnok var interessert i oppkjøp med tanke på sanering. Det ble imidlertid startet et andelslag (A/L Harmonien) som overtok huset og i 1976 solgte det til Den Norske Frimurerorden i Harstad med sine loger; [[St. Johanneslogen Corona Borealis]], [[Harstad St. Andreas Broderforening]], [[Harstad Kapitel Frimurergruppe]] og [[Fiducia Harstad]]. Inngangspartiet ble flyttet fra Hvedings gate til Normanns gate, ellers ble det gjort få utvendige endringer. Innvendig ble det store kirkerommet inndelt i to etasjer. I [[1984]] kunne metodistmenigheten ta i bruk et nytt og mindre kirkebygg i [[Harstadbotn]]. | På 1970-tallet begynte huskostnadene å bli et problem for menigheten. Man forhandlet i 1972 med kommunen, som visstnok var interessert i oppkjøp med tanke på sanering. Det ble imidlertid startet et andelslag (A/L Harmonien) som overtok huset og i 1976 solgte det til Den Norske Frimurerorden i Harstad med sine loger; [[St. Johanneslogen Corona Borealis]], [[Harstad St. Andreas Broderforening]], [[Harstad Kapitel Frimurergruppe]] og [[Fiducia Harstad]]. Inngangspartiet ble flyttet fra Hvedings gate til Normanns gate, ellers ble det gjort få utvendige endringer. Innvendig ble det store kirkerommet inndelt i to etasjer. I [[1984]] kunne metodistmenigheten ta i bruk et nytt og mindre kirkebygg i [[Harstadbotn]]. | ||
| Linje 111: | Linje 111: | ||
|Hvedings gate 7 (egentlig Bakkegata 1) ble bygd av kjøpmann Peder Alvestad (med manufakturforretning i [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)|Rikard Kaarbøs gate]] 12) og senere solgt til kjøpmann og fotograf [[Per Lorentzen]]. Hans svigersønn, Kjetil Krokeide har senere hatt sin advokatforretning her. | |Hvedings gate 7 (egentlig Bakkegata 1) ble bygd av kjøpmann Peder Alvestad (med manufakturforretning i [[Rikard Kaarbøs gate (Harstad)|Rikard Kaarbøs gate]] 12) og senere solgt til kjøpmann og fotograf [[Per Lorentzen]]. Hans svigersønn, Kjetil Krokeide har senere hatt sin advokatforretning her. | ||
|} | |} | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920 | *Vesterkjær, Siri Schrøder: ''Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920 | ||