Idre og Serna: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Grensekommisjonen av 1649: lenke til ny artikkel om Idre
(forstørrer overskrift)
(→‎Grensekommisjonen av 1649: lenke til ny artikkel om Idre)
Linje 7: Linje 7:


==Grensekommisjonen av 1649==
==Grensekommisjonen av 1649==
<onlyinclude>[[Christian IV]] inngikk, før sin død 28. februar 1648, en avtale med «Hendes Kjærlighed», dronning Kristina av [[Sverige]] om å sende kommissærer til Idre og Særna for å avklare tilhørigheten til sognene. Spørsmålet var om de skulle regnes til [[Herjedalen]], og dermed var omfattet av fredsavtalen fra [[1645]], eller til [[Østerdalen]], og tilbakeføres til Norge. </onlyinclude> I et brev fra [[Frederik III]], datert København 5. mars [[1649]], ble [[Nils Lange]] og [[Jakob Ulfeldt]] utnevnt som kommissærer på norsk side, med ordre om å møte til besiktigelse av åstedene sammen med to svenske kommissærer 3. juni 1649.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. 9 1648-49, s. 314[http://www.archive.org/stream/norskerigsregis00kildgoog/norskerigsregis00kildgoog_djvu.txt]</ref> I en nærmere instruks datert København 6. april var Jakob Ulfeldt erstattet av oberst [[Georg Reichwein (1593-1667)|Georg Reichwein]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. 9 1648-49, s. 329f[http://www.archive.org/stream/norskerigsregis00kildgoog/norskerigsregis00kildgoog_djvu.txt]</ref> Han hadde tjenestegjort ved grensen som  fungerende leder for [[Akershus Regiment]] under oberst [[Henrik Bjelke]] fra 1644, og ble selv leder for regimentet i 1646.<ref>Georg Reichwein, Dansk biografisk leksikon[http://runeberg.org/dbl/13/0592.html]</ref>   
<onlyinclude>[[Christian IV]] inngikk, før sin død 28. februar 1648, en avtale med «Hendes Kjærlighed», dronning Kristina av [[Sverige]] om å sende kommissærer til [[Idre]] og Særna for å avklare tilhørigheten til sognene. Spørsmålet var om de skulle regnes til [[Herjedalen]], og dermed var omfattet av fredsavtalen fra [[1645]], eller til [[Østerdalen]], og tilbakeføres til Norge. </onlyinclude> I et brev fra [[Frederik III]], datert København 5. mars [[1649]], ble [[Nils Lange]] og [[Jakob Ulfeldt]] utnevnt som kommissærer på norsk side, med ordre om å møte til besiktigelse av åstedene sammen med to svenske kommissærer 3. juni 1649.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. 9 1648-49, s. 314[http://www.archive.org/stream/norskerigsregis00kildgoog/norskerigsregis00kildgoog_djvu.txt]</ref> I en nærmere instruks datert København 6. april var Jakob Ulfeldt erstattet av oberst [[Georg Reichwein (1593-1667)|Georg Reichwein]].<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. 9 1648-49, s. 329f[http://www.archive.org/stream/norskerigsregis00kildgoog/norskerigsregis00kildgoog_djvu.txt]</ref> Han hadde tjenestegjort ved grensen som  fungerende leder for [[Akershus Regiment]] under oberst [[Henrik Bjelke]] fra 1644, og ble selv leder for regimentet i 1646.<ref>Georg Reichwein, Dansk biografisk leksikon[http://runeberg.org/dbl/13/0592.html]</ref>   


Fra svensk side var kommissærene trolig ''general-mönsterskrivare''<ref>Mönsterskrivare, svensk wikipedia[http://sv.wikipedia.org/wiki/M%C3%B6nsterskrivare]</ref> Jürgen von Dallen og ''ammunitionsskrivare'' Jacob Matzønn. Disse to deltok sammen med Georg Reichwein da fogd [[Christen Jensen]] i [[Solør og Østerdalen|Solør og Østerdalen fogderi]] tok opp vitneprov om grenseforholdene i forkant av møtet.<ref>Tingbok Solør og Østerdalen bd. 3 1649-50, sak nr. 1[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html]</ref>
Fra svensk side var kommissærene trolig ''general-mönsterskrivare''<ref>Mönsterskrivare, svensk wikipedia[http://sv.wikipedia.org/wiki/M%C3%B6nsterskrivare]</ref> Jürgen von Dallen og ''ammunitionsskrivare'' Jacob Matzønn. Disse to deltok sammen med Georg Reichwein da fogd [[Christen Jensen]] i [[Solør og Østerdalen|Solør og Østerdalen fogderi]] tok opp vitneprov om grenseforholdene i forkant av møtet.<ref>Tingbok Solør og Østerdalen bd. 3 1649-50, sak nr. 1[http://www.dokpro.uio.no/tingbok/tingbok_ramme.html]</ref>
Linje 14: Linje 14:


Vi kjenner ikke til konkrete resultater av møtet 3. juni 1649. Reichweins journal fra tiden skal i følge Dansk biografisk leksikon være bevart og planlagt trykt, og kan muligens inneholde ytterligere informasjon. Han nevnes også i tidsskriftet Levende Historie nr 3 2009. Kanskje kan videre svar finnes i ''Domböcker'' fra Dalarna eller Kopparbergs län, som er bevart tilbake til midten av 1500-tallet? Selv om vi ikke vet nærmere beskjed om kommisjonens konkrete resultater, er følgene på lengre sikt godt kjent.   
Vi kjenner ikke til konkrete resultater av møtet 3. juni 1649. Reichweins journal fra tiden skal i følge Dansk biografisk leksikon være bevart og planlagt trykt, og kan muligens inneholde ytterligere informasjon. Han nevnes også i tidsskriftet Levende Historie nr 3 2009. Kanskje kan videre svar finnes i ''Domböcker'' fra Dalarna eller Kopparbergs län, som er bevart tilbake til midten av 1500-tallet? Selv om vi ikke vet nærmere beskjed om kommisjonens konkrete resultater, er følgene på lengre sikt godt kjent.   
Kommisjonen av 1649 var ett av flere forsøk på å bringe områdene tilbake, men som Øystein Rian referer i sitt bind av Norges historie «ble [det] holdt møter og det ble reist krav, men stormakten Sverige lot seg ikke rokke.»<ref>Øystein Rian, ''Den nye begynnelsen 1520-1660'', bd 5 i Aschehougs Norgeshistorie 1995</ref>  
Kommisjonen av 1649 var ett av flere forsøk på å bringe områdene tilbake, men som Øystein Rian referer i sitt bind av Norges historie «ble [det] holdt møter og det ble reist krav, men stormakten Sverige lot seg ikke rokke.»<ref>Øystein Rian, ''Den nye begynnelsen 1520-1660'', bd 5 i Aschehougs Norgeshistorie 1995</ref>


==Referanser==
==Referanser==
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer