Skribenter
52 110
redigeringer
Diverse tilføyelser - fra "ny" kilde
m (Slettet kart) |
(Diverse tilføyelser - fra "ny" kilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Om '''[[Inderøy Forbruksforening]]''' heter det at den sannsynligvis var det første [[samvirkelag]]et som ble stiftet i [[Nord-Trøndelag]]. Det er [[Riksarkivet]]s nettsider som forteller dette.<ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/mai2009/samvirke.html Inderøy Forbruksforening på Riksarkivets nettsider]</ref> Men i andre kilder fortelles det at det allerede fire år før ble stiftet ei forbruksforening i [[Levanger kommune|Levanger]], samt at [[Stjørdal kommune|stjørdal]]ingene stiftet sin ett år før inderøyningene. | Om '''[[Inderøy Forbruksforening]]''' heter det at den sannsynligvis var det første [[samvirkelag]]et som ble stiftet i [[Nord-Trøndelag]]. Det er [[Riksarkivet]]s nettsider som forteller dette.<ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/mai2009/samvirke.html Inderøy Forbruksforening på Riksarkivets nettsider]</ref> Men i andre kilder fortelles det at det allerede fire år før ble stiftet ei forbruksforening i [[Levanger kommune|Levanger]], samt at [[Stjørdal kommune|stjørdal]]ingene stiftet sin ett år før inderøyningene. | ||
Under alle omstendigheter; folk i [[Inderøy kommune|Inderøy]] samla seg til møte i juli 1870 og bestemte at det skulle stiftes en forbruksforening. En måned seinere ble forbruksforeningen formelt stiftet. Vedtekter ble fastlagt og bestyreren valgte man. Om laget ikke var det første i [[Nord-Trøndelag]], så er det hevet over tvil at det er det eldst bestående [[Samvirkelag]]et i fylket. | |||
== Trang fødsel == | == Trang fødsel == | ||
2. juli 1870 møttes gode menn hos [[Johannes Oxaal]] for å drøfte opprettelsen av ei forbruksforening i Inderøy. Dette var fjerde gang det året at man hadde saken til diskusjon, men nå ble det gjort endelig vedtak om å sammenkalle til stiftelsesmøte. | Det var lærer [[Ole Braa]] som helt tilfeldig hadde kommet over en artikkel om veverne i Rochdale som startet egen innkjøpsforretning. Den var skrevet av høyesterettsassessor Ferdinand Roll i [[Folkevennen]]. [[2. juli]][[ 1870]] møttes gode menn hos [[Johannes Oxaal]] for å drøfte opprettelsen av ei forbruksforening i Inderøy. Dette var fjerde gang det året at man hadde saken til diskusjon, men nå ble det gjort endelig vedtak om å sammenkalle til stiftelsesmøte. Som overstyre valgtes Gabriel G. Oxaal som formann og Andreas A. Lyngstad og Johannes J. By som styremedlemmer, med Nikolai S. Kjelvik og Peter Ulstad som suppleanter. | ||
== Stiftelsesmøte == | == Stiftelsesmøte == | ||
Onsdag 10. august 1870 var det sammenkalt til møte for å starte Inderøens Forbrugsforening hos Nikolai S. Kjelvik. | Onsdag [[10. august]] 1870 var det sammenkalt til møte for å starte Inderøens Forbrugsforening hos Nikolai S. Kjelvik. 16 menn som alle betalte inn sin «Aktie» møtte og dertil hadde tre til tilsagt sin støtte. Møtet valgte Andreas Martinus Andersen Lyngstad til bestyrer. Han påla seg sjøl å skaffe hus til 10 spesiedaler året. Fram til nyåret skulle han stå for bestyrelsen med en lønn tilsvarende 10 spesiedaler året. Lærer Ole Braa sa seg villig til å være handelsbetjent og om det ble nødvendig kunne øvrige medlemmer også bistå. | ||
== Snar i snuinga == | == Snar i snuinga == | ||
Dagen etter; 11. august reiste lærer Braa og bestyrer Lyngstad til [[Trondheim]] med 88 spesiedaler til å kjøpe inn varer for. Imidlertid lot ikke de throndhjæmske handelsborgere seg så lett overtale til å selge til den radikale forbruksforening. Etter to døgn fant de en som solgte dem hva de behøvde, og lastet så varene om bord i | Dagen etter; [[11. august]] reiste lærer Braa og bestyrer Lyngstad til [[Trondheim]] med 88 spesiedaler til å kjøpe inn varer for. Imidlertid lot ikke de throndhjæmske handelsborgere seg så lett overtale til å selge til den radikale forbruksforening. Etter to døgn fant de en som solgte dem hva de behøvde, og lastet så varene om bord i skipper Johannes J. Lyngstads [[jekt]] hjemmehørende i Inderøy. Vel i havn på Inderøya ble varene losset og kjørt opp til butikklokalet av de av lagsfolkene som rådde med hest og vogn. | ||
15. | [[15. augus]]t ble det løst handelsbrev og onsdag [[17. august]] åpnet man for handel i egen butikk. | ||
== Lokal skepsis og motstand == | == Lokal skepsis og motstand == | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
== Framgang == | == Framgang == | ||
På foreningens første generalforsamling, som ble avviklet på Søndre Lyngstad den 29. oktober 1870, vedtok man å ta opp et lån på 150 Spd. der alle medlemmene stilte seg som solidariske kausjonister. | På foreningens første generalforsamling, som ble avviklet på Søndre Lyngstad den [[29. oktober]] 1870, vedtok man å ta opp et lån på 150 Spd. der alle medlemmene stilte seg som solidariske kausjonister. | ||
På neste generalforsamling; 16. januar 1871 var medlemstallet økt til 28 som til sammen hadde innskutt 145 Spd. Omsetningen økte jamt og trutt! | På neste generalforsamling; [[16. januar]] [[1871]] var medlemstallet økt til 28 som til sammen hadde innskutt 145 Spd. Omsetningen økte jamt og trutt! | ||
De første årene leide forbruksforeningen lokaler på Søndre Lyngstad. I 1877 ble det bygd eget hus på leid grunn på nabogården Nordre Lyngstad. I 1897 ble så forbruksforeningen flyttet til [[Kjerknesvågen]], der den fortsatt er i drift. | De første årene leide forbruksforeningen lokaler på Søndre Lyngstad. I [[1877]] ble det bygd eget hus på leid grunn på nabogården Nordre Lyngstad. I [[1897]] ble så forbruksforeningen flyttet til [[Kjerknesvågen]], der den fortsatt er i drift. | ||
== Sosiale tiltak i de første år == | |||
Allerede i 1871 bar foreningen kostnaden av arbeidet som førte til kjørbar vei over Skoftberget. I samfulle 10 år tok foreningen på seg utlegg med postbud mellom [[Lyngstad (Inderøy)|Lyngstad]] og Straumen to ganger i uka. Fra [[1890]] kostet man landpostbud i noen år inntil Kjerknesvågen fikk poståpneri i 1897. I [[1893]] betalte foreningen de 550 kronene det kostet for telefonanlegget fra Straumen til Lyngstad. (I 2009-kroner tilsvarer beløpet nær 33 700 kroner). «Kampen» for å få ett dampskipsanløp i uka vant man også; ved å la selskapet få gratis ekspedisjon. Og da Stenkjær Dampskibsselskab, som i [[1900]] fusjonerte og ble del av [[Indherreds Aktie-Dampskibsselskab]] hadde fått overlevert [[D/S «Stenkjær»]] i [[1879]] ble det to anløp per uke – både for inn- og utgående trafikk. (Respektive Steinkjer – Trondheim). | |||
[[17. mai]] 1879 var det Inderøens Forbrugsforening som laga til den første festligholdelsen av dagen på [[Nordøy (Inderøy)|Nordøy]] (Nordøy er sentrum i Kjerknesvågen). Festen ble avviklet på Sør-Lyngstad hvor man først diskuterte et politisk emne før det ble avholdt en liten seksa. | |||
== Radikal men ikke ultraradikal == | |||
Forslaget om å gi «myndige kvinder stemmeret inden aarsmøtet» ble – selvsagt – nedstemt. Dog ikke enstemmig, men med 19 stemmer. Så noen ultraradikale fantes det altså også i Inderøy anno [[1883]]. | |||
== Forbrugerforeningens Bogsamling == | |||
På årsmøtet i [[1889]] ble det bevilget 50 kroner til opprettelse av et bibliotek. Da hadde man allerede i seks år lagt ut [[Kundgjørelsestidende]] og [[Dagsposten]] «til kundenes opplysning». Men nå ville man altså gå et steg videre. På de følgende års generalsforsamlinger og i forskjellige styremøter ser man at laget støtt og stadig fulgte opp – med årlige bevilgninger som varierte mellom 25 og 100 kroner. Folkeopplysningen ble altså tatt på alvor. Og dette fortsatte også etter at biblioteket fikk statlige bidrag opp i nyere tid. | |||
== Samfunnsengasjementet fortsetter == | |||
[[Kirknesvåg Dampsag og Høvl]] ble i [[1917]] gitt tillatelse til å bygge kai i tilknytningen til foreningens kai som i 1889 ble innkjøpt for 120 kroner. I [[1920]] sto nykaia ferdig med et toetasjers pakkhus. Året etter tegnet forbruksforeningen et lån på 4000 kroner til [[Inderøy elektrisitetsverk]], og i [[1922]] fikk ungdomslaget tilskudd til sceneutstyr. Men da kundene ble misfornøyde med brødvarene i [[1926]] vedtok generalforsamlingen å tilskrive bakeren om at hvis han ikke skaffet konkurransedyktige varer, ble brød tatt fra annen baker! | |||
Så vi ser at selv om 1920-åra var harde, bar foreningen sut og omsorg for oppsitterne. 1930-åra ble også harde, kjøpeutbyttet holdt seg likevel på 3% mens renta på innskudd ble satt lik den i sparebanken. | |||
I [[1937]] ble foreningen medlem av [[Felleskjøpet Agri|Felleskjøpet]], som ga bøndene gunstig tilførsel av kraftfor og kunstgjødsel. Generalforsamlingen i [[1941]] satte ned kjøpeutbyttet fra styrets innstilling på 2 1/2 % til 2%, mens boksamlingen ble tildelt 100 kroner mot styrets forslag på 50 kroner. Fellesskapet gikk foran egeninteressen. | |||
== Utvikling og utvidelse == | |||
På ekstraordinær generalforsamling i juni [[1948]] ble Inderøy Forbruksforening innmeldt i [[Coop NKL|Norges Kooperative Landsforening]] med 51 mot 13 stemmer. Samme år gikk laget til innkjøp av eiendommen «Granly» med bakeri og maskiner for 34 500 kroner. Året etter fikk styret forelagt seg NKLs arkitektkontors tegninger for ominnredning av forretningen og et tilbygg av lagerskur. I august får styret fullmakt til å søke [[Inderøy Sparebank]] om et 1.prioritets pantelån på kr. 50 000,- . I [[1950]] ble baker Arvid Berdahl ansatt som foreningens baker. Samme året kom også tankanlegg for brenselsolje. [[Inderøy folkeakademi]] ble tildelt 60 kroner mens Forbrukerlagets boksamling fikk kr 157,13. Året etter fikk laget ekspedisjonen av [[Fylkesbilene i Nord-Trøndelag]]. Og i [[1953]] var det tid for et etterlengtet tiltak; fryseboksanlegget kom og dertil ble det også montert et eget kjøleanlegg sommeren [[1954]]. | |||
Høsten 1954 kunne bestyreren flytte inn i styrerboligen, tegnet av arkitekt [[John Aasum]], [[Steinkjer]]. | |||
== Snarkjøp og ny brygge == | |||
Den nye tid krevde nye tiltak, og i [[1962]] foreslo styret at butikken ble ominnredet til «snarkjøp», og i [[1965]] sto stasen ferdig med ny lagerbygning i tillegg. Men nytt koster: 130 000 ble prisen denne gangen. | |||
En sein lørdagskveld i mars [[1968]] brant brygga. Det måtte bygges nytt, og da bygde man også nytt bakeri. | |||
== Bestyrere == | |||
*Andreas M. Lyngstad 1979 – 1897 | |||
*Ole Braa 1897 – 1900 | |||
*John Snerting 1900 – 1907 | |||
*Sivert Kjelvik 1907 – 1912 | |||
*Dion Snerting 1913 – 1943 | |||
*Johannes Aarfald 1943 – 1946 | |||
*Hans Kirkhus 1946 – 1951 | |||
*Arnt O. Basmo 1951 – 1958 | |||
*Sivert Berg 1958 – 1967 | |||
*Joralf Lidbom 1968 - | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*[[Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie''. [[Steinkjer]] 1997 | *[[Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie''. [[Steinkjer]] 1997 | ||
{{reflist}} | {{reflist}} | ||
*[[Granhus, Bjarne]]: ''Fra stabbur til forretningssenter : Inderøy Forbruksforening gjennom 100 år'', 1970. | |||
[[Kategori:Inderøy kommune]] | [[Kategori:Inderøy kommune]] | ||
[[Kategori:Samvirkelag]] | [[Kategori:Samvirkelag]] | ||
[[Kategori:Coop NKL]] | |||
[[Kategori:Butikker i Inderøy kommune]] | [[Kategori:Butikker i Inderøy kommune]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1870]] | [[Kategori:Etableringer i 1870]] | ||