291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Buret.jpg|I dette stabburet | <onlyinclude>{{thumb høyre|Buret.jpg|I dette stabburet på Lyngstad var det at Inderøens Forbrugsforening holdt hus fra 1870. Lagets første kunde var Tale Kaspersdatter Bye. Buret fungerte som butikk fram til [[1877]] da de flytta inn i egne lokaler på Nord-Lyngstad.}} Om '''[[Inderøy Forbruksforening]]''' heter det at den sannsynligvis var det første [[samvirkelag]]et som ble stiftet i [[Nord-Trøndelag]]. Det er [[Riksarkivet]]s nettsider som forteller dette.</onlyinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/mai2009/samvirke.html Inderøy Forbruksforening på Riksarkivets nettsider]</ref><onlyinclude> Men i andre kilder fortelles det at det allerede fire år før ble stiftet ei forbruksforening i [[Levanger kommune|Levanger]], samt at [[Stjørdal kommune|stjørdal]]ingene stiftet sin ett år før inderøyningene. Men det samvirkelaget som har eksistert lengst i Nord-Trøndelag står nok «på Innerøya». | ||
Om '''[[Inderøy Forbruksforening]]''' heter det at den sannsynligvis var det første [[samvirkelag]]et som ble stiftet i [[Nord-Trøndelag]]. Det er [[Riksarkivet]]s nettsider som forteller dette.<ref>[http://www.arkivverket.no/webfelles/manedens/mai2009/samvirke.html Inderøy Forbruksforening på Riksarkivets nettsider]</ref> Men i andre kilder fortelles det at det allerede fire år før ble stiftet ei forbruksforening i [[Levanger kommune|Levanger]], samt at [[Stjørdal kommune|stjørdal]]ingene stiftet sin ett år før inderøyningene. Men det samvirkelaget som har eksistert lengst i Nord-Trøndelag står nok «på Innerøya». | |||
Under alle omstendigheter; folk i [[Inderøy kommune|Inderøy]] samla seg til møte i juli 1870 og bestemte at det skulle stiftes en forbruksforening. En måned seinere ble forbruksforeningen formelt stiftet. Vedtekter ble fastlagt og bestyreren valgte man. Om laget ikke var det første i [[Nord-Trøndelag]], så er det hevet over tvil at det er det eldst bestående [[Samvirkelag]]et i fylket. | Under alle omstendigheter; folk i [[Inderøy kommune|Inderøy]] samla seg til møte i juli 1870 og bestemte at det skulle stiftes en forbruksforening. En måned seinere ble forbruksforeningen formelt stiftet. Vedtekter ble fastlagt og bestyreren valgte man. Om laget ikke var det første i [[Nord-Trøndelag]], så er det hevet over tvil at det er det eldst bestående [[Samvirkelag]]et i fylket.</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Ole Braa.jpg|Lærer Ole Braa var den som initierte «Inderøens Forbrugsforening», han ble også lagets bestyrer i de tre siste åra av det 19. århundre. I perioden 1900-1903 var han innvalgt på Stortinget for Venstre.}} | {{thumb høyre|Ole Braa.jpg|Lærer Ole Braa var den som initierte «Inderøens Forbrugsforening», han ble også lagets bestyrer i de tre siste åra av det 19. århundre. I perioden 1900-1903 var han innvalgt på [[Stortinget]] for [[Venstre]].}} | ||
== Trang fødsel == | == Trang fødsel == | ||
Det var lærer [[Ole Braa]] født [[1843]], som helt tilfeldig hadde kommet over en artikkel om veverne i Rochdale som startet egen innkjøpsforretning. Den var skrevet av høyesterettsassessor Ferdinand Roll i [[Folkevennen]]. [[2. juli]][[ 1870]] møttes gode menn hos [[Johannes Oxaal]] for å drøfte opprettelsen av ei forbruksforening i Inderøy. Dette var fjerde gang det året at man hadde saken til diskusjon, men nå ble det gjort endelig vedtak om å sammenkalle til stiftelsesmøte. Som overstyre valgtes Gabriel G. Oxaal som formann og Andreas A. Lyngstad og Johannes J. By som styremedlemmer, med Nikolai S. Kjelvik og Peter Ulstad som suppleanter. | Det var lærer [[Ole Braa]] født [[1843]], som helt tilfeldig hadde kommet over en artikkel om veverne i Rochdale som startet egen innkjøpsforretning. Den var skrevet av høyesterettsassessor Ferdinand Roll i [[Folkevennen]]. [[2. juli]][[ 1870]] møttes gode menn hos [[Johannes Oxaal]] for å drøfte opprettelsen av ei forbruksforening i Inderøy. Dette var fjerde gang det året at man hadde saken til diskusjon, men nå ble det gjort endelig vedtak om å sammenkalle til stiftelsesmøte. Som overstyre valgtes Gabriel G. Oxaal som formann og Andreas A. Lyngstad og Johannes J. By som styremedlemmer, med Nikolai S. Kjelvik og Peter Ulstad som suppleanter. | ||
{{thumb høyre|Andreas M. Lyngstad.jpg|Lagets første bestyrer, Andreas M. Lyngstad sto godt planta bak disken fra 1870 til 1897.}} | |||
== Stiftelsesmøte == | == Stiftelsesmøte == | ||
Onsdag [[10. august]] 1870 var det sammenkalt til møte for å starte Inderøens Forbrugsforening hos Nikolai S. Kjelvik. 16 menn som alle betalte inn sin «Aktie» møtte og dertil hadde tre til tilsagt sin støtte. Møtet valgte Andreas Martinus Andersen Lyngstad til bestyrer. Han påla seg sjøl å skaffe hus til 10 spesiedaler året. Fram til nyåret skulle han stå for bestyrelsen med en lønn tilsvarende 10 spesiedaler året. Lærer Ole Braa sa seg villig til å være handelsbetjent og om det ble nødvendig kunne øvrige medlemmer også bistå. | Onsdag [[10. august]] 1870 var det sammenkalt til møte for å starte Inderøens Forbrugsforening hos Nikolai S. Kjelvik. 16 menn som alle betalte inn sin «Aktie» møtte og dertil hadde tre til tilsagt sin støtte. Møtet valgte Andreas Martinus Andersen Lyngstad til bestyrer. Han påla seg sjøl å skaffe hus til 10 spesiedaler året. Fram til nyåret skulle han stå for bestyrelsen med en lønn tilsvarende 10 spesiedaler året. Lærer Ole Braa sa seg villig til å være handelsbetjent og om det ble nødvendig kunne øvrige medlemmer også bistå. | ||
== Snar i snuinga == | == Snar i snuinga == | ||
Dagen etter; [[11. august]] reiste lærer Braa og bestyrer Lyngstad til [[Trondheim]] med 88 spesiedaler til å kjøpe inn varer for. Imidlertid lot ikke de throndhjæmske handelsborgere seg så lett overtale til å selge til den radikale forbruksforening. Etter to døgn fant de en som solgte dem hva de behøvde, og lastet så varene om bord i skipper Johannes J. Lyngstads [[jekt]] hjemmehørende i Inderøy. Vel i havn på Inderøya ble varene losset og kjørt opp til butikklokalet av de av lagsfolkene som rådde med hest og vogn. | Dagen etter; [[11. august]] reiste lærer Braa og bestyrer Lyngstad til [[Trondheim]] med 88 spesiedaler til å kjøpe inn varer for. Imidlertid lot ikke de throndhjæmske handelsborgere seg så lett overtale til å selge til den radikale forbruksforening. Etter to døgn fant de en som solgte dem hva de behøvde, og lastet så varene om bord i skipper Johannes J. Lyngstads [[jekt]] hjemmehørende i Inderøy. Vel i havn på Inderøya ble varene losset og kjørt opp til butikklokalet av de av lagsfolkene som rådde med hest og vogn. | ||
| Linje 15: | Linje 17: | ||
== Lokal skepsis og motstand == | == Lokal skepsis og motstand == | ||
I begynnelsen vakte forbruksforeningen en del motstand også lokalt, særlig fra handelsmann Muus på kommunesenteret [[Straumen (Inderøy)|Straumen]]. Han solgte en tid kaffe 13 øre billigere pr. kg til folk som bodde i området rundt forbruksforeningen. | I begynnelsen vakte forbruksforeningen en del motstand også lokalt, særlig fra handelsmann Muus på kommunesenteret [[Straumen (Inderøy)|Straumen]]. Han solgte en tid kaffe 13 øre billigere pr. kg til folk som bodde i området rundt forbruksforeningen. | ||
{{thumb høyre|Nils Muus.JPG|[[Nils Muus]], den etablerte handelsmannen på Strømmen likte ikke å få konkurranse fra noen, og kanskje helst ikke et kooperativt tiltak.|Ukjent}} | |||
== Framgang == | == Framgang == | ||
| Linje 34: | Linje 37: | ||
[[Kirknesvåg Dampsag og Høvl]] ble i [[1917]] gitt tillatelse til å bygge kai i tilknytningen til foreningens kai som i 1889 ble innkjøpt for 120 kroner. I [[1920]] sto nykaia ferdig med et toetasjers pakkhus. Året etter tegnet forbruksforeningen et lån på 4000 kroner til [[Inderøy elektrisitetsverk]], og i [[1922]] fikk ungdomslaget tilskudd til sceneutstyr. Men da kundene ble misfornøyde med brødvarene i [[1926]] vedtok generalforsamlingen å tilskrive bakeren om at hvis han ikke skaffet konkurransedyktige varer, ble brød tatt fra annen baker! | [[Kirknesvåg Dampsag og Høvl]] ble i [[1917]] gitt tillatelse til å bygge kai i tilknytningen til foreningens kai som i 1889 ble innkjøpt for 120 kroner. I [[1920]] sto nykaia ferdig med et toetasjers pakkhus. Året etter tegnet forbruksforeningen et lån på 4000 kroner til [[Inderøy elektrisitetsverk]], og i [[1922]] fikk ungdomslaget tilskudd til sceneutstyr. Men da kundene ble misfornøyde med brødvarene i [[1926]] vedtok generalforsamlingen å tilskrive bakeren om at hvis han ikke skaffet konkurransedyktige varer, ble brød tatt fra annen baker! | ||
Så vi ser at selv om 1920-åra var harde, bar foreningen sut og omsorg for oppsitterne. 1930-åra ble også harde, kjøpeutbyttet holdt seg likevel på 3% mens renta på innskudd ble satt lik den i sparebanken. | Så vi ser at selv om 1920-åra var harde, bar foreningen sut og omsorg for oppsitterne. 1930-åra ble også harde, kjøpeutbyttet holdt seg likevel på 3% mens renta på innskudd ble satt lik den i sparebanken. | ||
I [[1937]] ble foreningen medlem av [[Felleskjøpet Agri|Felleskjøpet]], som ga bøndene gunstig tilførsel av kraftfor og kunstgjødsel. Generalforsamlingen i [[1941]] satte ned kjøpeutbyttet fra styrets innstilling på 2 1/2 % til 2%, mens boksamlingen ble tildelt 100 kroner mot styrets forslag på 50 kroner. Fellesskapet gikk foran egeninteressen. | |||
{{thumb høyre|Inderøy Forbruksforening.jpg|Ny-butikken i Kirknesvågen, slik den framsto i 1970. Legg merke til BPs bensinpumper.}} | {{thumb høyre|Inderøy Forbruksforening.jpg|Ny-butikken i Kirknesvågen, slik den framsto i 1970. Legg merke til BPs bensinpumper.}} | ||
== Utvikling og utvidelse == | == Utvikling og utvidelse == | ||
På ekstraordinær generalforsamling i juni [[1948]] ble Inderøy Forbruksforening innmeldt i [[Coop NKL|Norges Kooperative Landsforening]] med 51 mot 13 stemmer. Samme år gikk laget til innkjøp av eiendommen «Granly» med bakeri og maskiner for 34 500 kroner. Året etter fikk styret forelagt seg NKLs arkitektkontors tegninger for ominnredning av forretningen og et tilbygg av lagerskur. I august får styret fullmakt til å søke [[Inderøy Sparebank]] om et 1.prioritets pantelån på kr. 50 000,- . I [[1950]] ble baker Arvid Berdahl ansatt som foreningens baker. Samme året kom også tankanlegg for brenselsolje. [[Inderøy folkeakademi]] ble tildelt 60 kroner mens Forbrukerlagets boksamling fikk kr 157,13. Året etter fikk laget ekspedisjonen av [[Fylkesbilene i Nord-Trøndelag]]. Og i [[1953]] var det tid for et etterlengtet tiltak; fryseboksanlegget kom og dertil ble det også montert et eget kjøleanlegg sommeren [[1954]]. | På ekstraordinær generalforsamling i juni [[1948]] ble Inderøy Forbruksforening innmeldt i [[Coop NKL|Norges Kooperative Landsforening]] med 51 mot 13 stemmer. Samme år gikk laget til innkjøp av eiendommen «Granly» med bakeri og maskiner for 34 500 kroner. Året etter fikk styret forelagt seg NKLs arkitektkontors tegninger for ominnredning av forretningen og et tilbygg av lagerskur. I august får styret fullmakt til å søke [[Inderøy Sparebank]] om et 1.prioritets pantelån på kr. 50 000,- . I [[1950]] ble baker Arvid Berdahl ansatt som foreningens baker. Samme året kom også tankanlegg for brenselsolje. [[Inderøy folkeakademi]] ble tildelt 60 kroner mens Forbrukerlagets boksamling fikk kr 157,13. Året etter fikk laget ekspedisjonen av [[Fylkesbilene i Nord-Trøndelag]]. Og i [[1953]] var det tid for et etterlengtet tiltak; fryseboksanlegget kom og dertil ble det også montert et eget kjøleanlegg sommeren [[1954]]. | ||
Høsten 1954 kunne bestyreren flytte inn i styrerboligen, tegnet av arkitekt [[John Aasum]], [[Steinkjer]]. | |||
== Snarkjøp og ny brygge == | == Snarkjøp og ny brygge == | ||
| Linje 56: | Linje 62: | ||
*Joralf Lidbom 1968 - | *Joralf Lidbom 1968 - | ||
== Kilder og | |||
*[[Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie''. [[Steinkjer]] 1997 | == Referanser == | ||
<references/> | |||
*[[Granhus, Bjarne]]: ''Fra stabbur til forretningssenter : Inderøy Forbruksforening gjennom 100 år'', 1970. | |||
[[ | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.arkivverket.no/ Arkivverkets nettsider. (Riksarkivet).] | |||
*[[Gustav Gynnild|Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie''. [[Steinkjer]] 1997 | |||
*[[Bjarne Granhus|Granhus, Bjarne]]: ''Fra stabbur til forretningssenter : Inderøy Forbruksforening gjennom 100 år'', 1970. | |||
*[[G. R. Strugstad|Strugstad, G. R.]]:''Sparbu og Egge Sparebank gjennem femti aar: 1873-1923'', Stenkjær 1923 | |||
[[kategori:Inderøy kommune]] | |||
[[Kategori:Kirknesvågen]] | |||
[[Kategori:Samvirkelag]] | [[Kategori:Samvirkelag]] | ||
[[Kategori:Coop NKL]] | [[Kategori:Coop NKL]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1870]] | [[Kategori:Etableringer i 1870]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||