Inderøy Sparebank: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Inderøy Sparebank]]''' ble stiftet [[29. januar]] [[1864]]. Foranledningen skal ha vært et herredsstyremøte i [[1843]] der gode brennevinsprodusenter ble anmodet å donere sine for små brennevinskjeler til det gode formål.

At banken var tiltenkt en sosial rolle som også skulle befordre vekst, sa de første statuttene klart fra om. I pakt med tidsånden ble det likevel bygdas kondisjonerte som sto for framdrift og den virksomhet man anså nødvendig. Seinere statsminister [[Ole Richter]] sørget da også for at to av husmennene under [[Rostad (Inderøy)|Rostad]] ble blant de første innskyterne.  

Banken vokste seg god og stødig, til krisa kom etter [[1. verdenskrig]], da måtte også denne banken søke offentlig akkord.  

I nyere tid fusjonerte banken – tre ganger, før den til sist (?) er en del av [[Sparebank 1]] gruppen.

== Møte i herredsstyret ==

Lørdag [[4. mars]] 1843 var det møte i Inderøen herredsstyre. Det var her at [[fut]]en Wiig kastet fram et forslag om at alle som hadde brennevinskjeler som rommet mindre enn 80 potter (77,2 liter), skulle la disse gå inn i et fond, som skulle danne grunnlaget for en sparebank i  bygda. Herredsstyret sluttet seg til forslaget, og overlot til formannskapet å «(…) Iverksætte alt hvad der udfordres til at sætte dette Hæderlig Forslag til Udøvelse (…)». Sorenskriver Nannestad med flere påtok seg å mangfoldiggjøre forslaget, og sende innbydelser til alle som hadde slike brennevinsredskap om å tegne seg. Kildene forteller intet om hvordan denne saken gikk videre. Men i lov av [[4. august]] [[1845]] ble det forbudt å nytte mindre kjeler enn fra 80 potter til brennevinsbrenning.

[[20. juni]] [[1859]] dukket sparebanksaka opp igjen, og da på foranledning av et innlegg fra representanten Chr. Wang. Også dette forslaget vann god åtgaum, men heller ikke denne gang kom det noe konkret ut av framlegget.  

== 1863 ==

En komité bestående av O. Richter, Herman Løchen, Lorents D. Muus, Elling Næss, Karl Gylche, S. Bragstad, Peter Hægstad, Chr. Wang, Andreas Roel, A. Øfsti og Tore Røske ble satt til å utarbeide og formidle en invitasjon til å tegne seg for et grunnfond – som måtte nå 300 speciedaler – for «Oprættelse af en Sparebank for Inderøens Præstegjeld». Det var regjeringen som hadde satt grensen ved 300 spd. og «Bidragenes Størrelse burde sættes  til 1 spd.», mente komiteen, som man ikke vet hvem sto bak, men invitasjonen ble sendt ut [[30. september]] [[1863]].

Som formann i direksjonen ble Karl Gylche valgt, og Ole Richter ble varaformann. Til kasserer ble Landhandler L. D. Muus valgt.

== Inderøy Sparebank ==

På åpningsdagen, 1. juni 1864 var alle fem direktørene samlet hos kassereren L. D. Muus. «Formanden oplyste, at han havde ladet bekjentgjøre fra Kirkebakken samt ved Opslag på Sundnæshavn og i Strømmen hos Landhandler Muus at Sparebanken vilde træde i Virksomhed i dag.»

== Kommunens bank ==

Under forstanderskapets møte [[15. juni]] 1864 ble det bevilget lån på til sammen 1 555 spd til 14 låntagere. Men for banken var det kanskje vel så viktig at tilbudet fra [[Inderøy kommune]] om å ta i mot kassasummen i skole og fattigkasse samt kommunekassa mot 2 % rente ble vedtatt.

== Vervene skulle rulleres ==

På forstanderskapet møte [[11. januar]] [[1865]] framholdt kassereren nødvendigheten av å innkalle til nytt forstanderskapsmøte [[28. januar]] for å få valgt to nye direktører – selv om de utgående ikke hadde stått hele sin «valgperiode», slik at direktørenes funksjonstid falt sammen med regnskapsåret. Han påpekte også nødvendigheten av å velge de lovpålagte revisorer på samme møte.