Industrivirksomheten i Flatebydalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (maloppdatering)
m (pirking)
Linje 4: Linje 4:
|fylkesartikkel  = Kulturminneløyper i Akershus
|fylkesartikkel  = Kulturminneløyper i Akershus
}}
}}
'''Industrivirksomheten i Flatebydalen''' er en av løypemulighetene som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i [[Enebakk kommune]] i [[Akershus]].
'''[[Industrivirksomheten i Flatebydalen]]''' er en av løypemulighetene som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i [[Enebakk kommune]] i [[Akershus]].


<onlyinclude>Løypen følger [[Damsåa]] fra rv 120 ned til [[Øyeren]] langs [[husmannsplass]]er, [[kvernhus]] og arbeiderboliger. Blant annet passeres [[Modelldammen]] som ble anlagt rundt 1650 i forbindelse med sagverk og møller i Flatebydalen, [[Vesle-Auen]] som var [[Leksikon:Prestebordsgods|prestebolsgods]] fra [[1316]] frem til det ble [[Leksikon:Bispegods|bispegods]] i [[1396]] og [[Fladeby cellulosefabrikk]], som opprinnelig var et tresliperi.</onlyinclude>
<onlyinclude>[[Industrivirksomheten i Flatebydalen|Løypen i Enebakk]] følger [[Damsåa]] fra rv 120 ned til [[Øyeren]] langs [[husmannsplass]]er, [[kvernhus]] og arbeiderboliger. Blant annet passeres [[Modelldammen]] som ble anlagt rundt 1650 i forbindelse med sagverk og møller i Flatebydalen, [[Vesle-Auen]] som var [[Leksikon:Prestebordsgods|prestebolsgods]] fra [[1316]] frem til det ble [[Leksikon:Bispegods|bispegods]] i [[1396]] og [[Fladeby cellulosefabrikk]], som opprinnelig var et tresliperi.</onlyinclude>


==Stoppesteder underveis==
==Stoppesteder underveis==

Sideversjonen fra 12. jun. 2009 kl. 04:03

Valknute Kaar 2009.gif
0229 Enebakk komm.png
Kulturminneløypa.no
presenterer løyper i Enebakk
utdypende informasjon hos oss

Industrivirksomheten i Flatebydalen er en av løypemulighetene som i anledning Kulturminneåret 2009 har blitt satt sammen i Enebakk kommune i Akershus.

Løypen i Enebakk følger Damsåa fra rv 120 ned til Øyeren langs husmannsplasser, kvernhus og arbeiderboliger. Blant annet passeres Modelldammen som ble anlagt rundt 1650 i forbindelse med sagverk og møller i Flatebydalen, Vesle-Auen som var prestebolsgods fra 1316 frem til det ble bispegods i 1396 og Fladeby cellulosefabrikk, som opprinnelig var et tresliperi.

Stoppesteder underveis

Stranda skole

Stranda skole er en skole i Enebakk kommune. Etter rivningen av Flatebygodset med skolen som var startet i 1807, besluttet kommunen å opprette fast skole på Stranda i 1856. Peder Haugstein kjøpte Blindern med jordvei av Store Auen for 340 daler til skole og lærerbolig. I 1894 ble det bygd ny skolebygning som i dag er den gamle fløyen på Stranda skole.

Modelldammen

Modelldammen

Vesle-Auen

Vesle-Auen.

Vesle-Auen i Enebakk var opprinnelig prestebolsgods fra 1316, bispegods i 1396. Vesle-Auen ble ryddet som bruk før år 800 etter Kristus. Sisteleddet i ordet Aui er -vin, som betyr «naturlig gressgang». Denne målbruksformen av ordet -vin ble ikke brukt etter/bortfalt allerede i vikingtiden. Auen ble i år 1050 – 1350 delt i 2 bruk. Etter svartedauen ble Vestre Auen nedlagt og Østre Auen ble bruket.

1600-tallet ble Vestre Auen bygd opp igjen og fikk nå navnet Vesle-Auen. Østre Auen fikk navnet Store-Auen. Vesle-Auen var prestebolsgods alt i 1316 og ble bispegods i 1396. På 1500-tallet ble gården krongods. Ca. midt på 1600-tallet eide trelasthandler Christen Eskildsen garden, og han innlemmet den senere i Flatebygodset. Vesle-Auen ble kjøpt i 1840 av Johan Hansen Ovind, og siden har garden vært i slektens eie på Flateby.

Fladeby cellulosefabrikk

Fladeby cellulosefabrikk var opprinnelig et tresliperi, bygd 1900. Sliperiet gikk bare i et år. Ombygd til sulfat cellulosefabrikk i 1905, brant samme år. Ny fabrikk kom i drift 1906. Fabrikken var i drift til begynnelsen av 1930-årene. På det meste arbeidet det 140 personer ved fabrikken. Rett nord for fabrikken lå det ei brygge hvor frakte/passasjerbåten «Strømmen» la til. På 1950-tallet ble det startet opp et metallstøperi og en makaronifabrikk i to av de gamle fabrikklokalene - disse bedriftene bestod i ca 10 år før de ble nedlagt. Alle bygningene er i dag revet unntatt bygningen hvor makaronifabrikken lå - der har i dag en motorklubb tilhold. Området er i dag omregulert til friområde med båthavn og badeplass.