Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(just. kildeliste) |
||
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-147.jpg}} | {{Luktpunkt Oslo}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee - no-nb digibok 2007092512003-147.jpg|Illustrasjon fra boken "Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee" av Carl Bertram (1763).|}} | |||
For en soldat tilknyttet [[Akershus festning]] på 1700-tallet var '''[[Infopunkt 8: Vippetangen|lukten av lær]]''' velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret.</onlyinclude> | |||
For en | ==Garving i Christiania== | ||
{{thumb|Garving 2.png|Garving fra "Künste und Handwerke", Taf. 39, etter Chodowiecki).|}}<onlyinclude> | |||
Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt [[garving|garvet]]. For [[Oslo|Christiania]] var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding. | |||
Uten garving vil hud og skinn tørke, bli stive og raskt råtne. Under garvingen ble kjøttrester og slintrer skarpt av, og rålæret lagt i groper eller kar, først med kalkvann, og senere med bark og vann. I løpet av de vel seks til åtte, tidvis tolv ukene rålæret lå i disse vannene skjedde den kjemiske prosessen som kalles garving. For garverfamilien Berner hadde alt forarbeidet med læret skjedd i deres hus i Kirkegata 13. Garvingen foregikk i kjelleren, verkstedet var i første etasje og på loftet ble læret hengt til tørk. For naboene, og familien selv, må luktet av gamle, råtne kjøttrester og våt, muggen pels ha vært ganske ram.</onlyinclude> | |||
Skinn og huder var viktige for Christianias eksport. I 1780- og 1790-årene var lær- og skinnvarer den tredje største eksportvaren målt i verdi (trelast og jern var de største). I 1686 ble det ført ut 2075 geite- og bukkeskinn til Danmark og utlandet, fem rev- og oterskinn til andre steder i Norge og 68 «beredte» huder til Danmark. I 1756 var skinnutførselen økt: 86 ugarvede huder gikk til andre steder i Norge, 21 401 skinn av ulike husdyr og vilt, særlig til Danmark og utlandet. | |||
==Garving og lærarbeid som levebrød== | |||
Bearbeiding av lær til ferdige varer var en viktig inntekt for mange. Skomakerhåndverk er et eksempel. I folketellingen for Christiania i 1801 var det 66 skomakere. Blant skomakerne var det særlig mange tidligere soldater. I 1708 klaget byens skomakerlaug på at disse laget sko og støvler til regimentene, men lauget fikk forbud mot å stanse soldatenes virksomhet så lenge de ikke holdt lærlinger eller svenner. | |||
=== | ==Militærets skobehov== | ||
= | {{thumb|Akerhus festning.jpg|Akerhus festning.||Mellom 1800 og 1815 (plate) / antagelig 1815.|maler=John William Edy.}} | ||
For det militære var skobehovet i perioder svært stort. Dette gjaldt særlig i krigstid. Under krigsårene 1807 – 14 var behovet så stort at det ble opprettet en egen skomakerfabrikk på festningen. Der arbeidet 50-100 mann lange dager med å lage soldatsko. På en måned kunne de produsere sko til 500 soldater. At behovet var stort, ser man i hærens egne beregninger som viste at i felt varte en skosåle mellom tre og seks måneder. Derfor trengtes også et visst antall soldater som kunne bytte såler og foreta reparasjoner i hver avdeling. | For det militære var skobehovet i perioder svært stort. Dette gjaldt særlig i krigstid. Under krigsårene 1807 – 14 var behovet så stort at det ble opprettet en egen skomakerfabrikk på festningen. Der arbeidet 50-100 mann lange dager med å lage soldatsko. På en måned kunne de produsere sko til 500 soldater. At behovet var stort, ser man i hærens egne beregninger som viste at i felt varte en skosåle mellom tre og seks måneder. Derfor trengtes også et visst antall soldater som kunne bytte såler og foreta reparasjoner i hver avdeling. | ||
==Kilder og litteratur== | |||
* Finn Erhard Johannessen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308082 ''Lær og skinn i tykt og tynt. Den norske garveri-industriens historie''], Ad Notam, , Oslo, 1991. | |||
Finn Erhard Johannessen [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020308082 ''Lær og skinn i tykt og tynt. Den norske garveri-industriens historie''], Ad Notam, , Oslo, 1991. | * Knut Sprauten: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804069 Oslo bys historie: bind 2: Byen ved festningen: fra 1536 til 1814]'', Cappelen, Oslo, 1992. | ||
* Carl Bertram: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092512003 Vorstellung der saemtlichen Koenigl. Daenischen Armee, ]Kopenhagen : Carl Bertram, 1763. | |||
* Muntlige kilder: | |||
** Ola Jonsgård Moen har bidratt med detaljer om skomakerne på Akershus og militærets behov for sko og lær i krigstid. | |||
** Ola Teige har bidratt med detaljer som skomakerne i Christiania på 1700-tallet. | |||
** Finn Erhard Johannessen har bidratt med innsikt i garving. | |||
** [[Forsvarsmuseet]] har bidratt innspill om livet på festningen. | |||
[[Kategori:Luktpunkt Oslo]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | |||
[[Kategori:Akershus slott og festning]] | |||
{{F0}} | |||
redigeringer