Ingeborg Refling Hagen

Ingeborg Refling Hagen (født 19. desember 1895 på Tangen i Stange, død 30. oktober 1989) var en norsk forfatter.

Hun var datter av Hans Petter (1862–1908) og Johanne Hagen (1860–1942), og vokste opp i huset «Fredheim» ved Tangen, som den fjerde av seks søsken. Barndomsmiljøet var sterkt preget av et levende fortellermiljø, med mye tradisjonsstoff som ble overlevert fra bestemoren og moren. Moren Johanne drev søndagsskolen på Tangen, og var i ungdommen blitt inspirert av misjonæren Lars Skrefsrud. Det hun hadde fått lære der, ga hun videre til barna, sammen med en sterk religiøs tradisjon som skrev seg fra Haugebevegelsen.

Faren Hans Petter, som hadde vært møller på Vik på Tangen, døde i 1908 etter en arbeidsulykke på et sagbruk. Dette tvang familien til å selge huset for å dekke legeregningen, som dengang var på 60 kroner. Den nye eieren lot enken og de fire gjenværende barna bo på et kammers i sitt eget hjem. De to eldste var da emigrert til Amerika. Ingeborg og de to yngste søstrene hennes ble tvunget ut i barnearbeid, og hun fikk oppleve på kroppen hvordan storgardene utbyttet ungene. Dette førte til et brennende sosialt engasjement i voksen alder. Broren Gustav emigrerte høsten 1908, og to år etter måtte Ingeborg selv reise til England som barnepike. Her var hun i to år. Etter at hun kom hjem, gikk hun og søsteren Hilda et år på Viken Folkehøgskole på Gjøvik, og dette, sammen med avbrutt folkeskole på 7 år, ble hele hennes formelle utdannelse. 1914 kom hun til Oslo for å søke arbeid. Her jobbet hun i disken på en melkebutikk på Simensbråten, og begynte samtidig å vanke i det intellektuelle miljøet omkring Abrahamsens i Ilaveien (nå Olleveien).

Malerinnen Birgit Abrahamsen fant at hun var litterært interessert og oppfordret henne til å skrive. I 1920 kom hennes første bok. Hun utga senere en rekke bøker, og skrev dessuten for «Tidens Tegn», «Arbeiderbladet», «Samtiden», «Kirke og kultur» og «Aftenposten». De første romanene og novellene hennes er svært dystre, preget av en mørk stilistikk og et formspråk hun tok i arv fra dikteren Hans E. Kinck, som ble en viktig læremester for henne. Samtidig som hun arbeidet med forfatterskapet prøvde hun også å skape et teatermiljø på "Nordjordet", en husmannsplass hun kjøpte fra Ekeberg Hovedgård i 1920. Dette miljøet, der det vanket flere kunstnere, skuespillere og musikere, fikk oppnavnet "Ekebergkolonien". Her vanket mellom andre skuespilleren Julian Strøm, pianisten Melvin Simonsen, malere som Dagfin Werenskjold og Henrik Sørensen, og ikke minst komponisten Eivind Groven, som var gift med Ingeborgs yngste søster Ragna. Dette svogerskapet skulle resultere i et svært fruktbart samarbeid.

I 1932 debuterte Ingeborg Refling Hagen som lyriker med diktsamlingen "Jeg vil hematt", en gruppe emigrant-dikt. Emigrantenes situasjon opptok henne direkte fordi tre av søsknene hennes hadde reist ut. Denne diktsamlingen ble hennes største kommersielle suksess. Senere på 30-tallet kastet hun seg inn i kampen mot den økende fascismen ute i Europa, og tok initiativet til støtteopplesninger og kulturarbeid for barn og unge. Hun fikk dermed smykket ut den vesle grendeskolen Stein på Romerike, med god hjelp fra kunstnere i samme krets, mellom dem Reidar Aulie.

I 1938 sørget hun også for å markere Henrik Wergelands fødselsdag med et stort stevne på Eidsvoll, og gjentok denne markeringen året etter. Hun aktet å gjøre "Wergelandsdagen" til en årlig tradisjon. Da krigen kom, gikk hun raskt inn i det illegale arbeidet, parallellt med at hun underviste som privatlærer. Her begynte hun å skrive pedagogiske barnesanger om de norrøne gudene. Samtidig snøret nettet seg sammen om henne, og hun ble tatt av Gestapo høsten 1941. Hun var på Grini i to år, og ble tidvis torturert. Det var kjent og allment trodd at hun visste svært mye om motstandsbevegelsen. Hun slapp fra dette ved å spille åndssvak, og reddet seg gjennom selvpåført smitte til Ullevål sykehus, der hun lå til sommeren 1944. Da løslot tyskerne henne. I mellomtiden hadde hun drevet med litterær opplæring av sykepleierskene på Ullevål, og fortsatte med dette etter at hun kom hjem til Fredheim, der hun ble boende resten av livet.

Etter krigen sluttet nye ungdommer seg til henne, og hun satte for alvor i gang med det kulturarbeidet som med tida fikk navnet "Suttung-bevegelsen". Ingeborg Refling Hagen var intenst opptatt av at den litterære arven og visdommen ikke skulle glemmes, og gikk inn for at barn og unge skulle få dette med seg tidlig, slik at de oppøvde sans for og glede ved god og klassisk litteratur. De neste tiårene kom det til å bo mange unge gymnasiaster og studenter på Fredheim, og flere av disse videreførte suttungarbeidet når de flyttet derfra. Samtidig fortsatte hun å skrive dikt og barnebøker.

Wergelandsstevnet fra Eidsvoll ble videreført fra 1948 av, og har siden 1950 vært holdt på Tangen, med Blomstertoget som den sentrale delen av programmet (se ekstern lenke). Stemnet og kulturarbeidet vokste gradvis og var på sitt største i midten av 1970-årene. På denne tiden var det også etablert et "Suttungteater", som spesialiserte seg på lite oppførte verker av Kinck og Wergeland, men som også spilte Gunnar Heiberg, Henrik Ibsen og Jonas Lie.

I 1984 sviktet Ingeborgs helse, og hun lot arbeidet med Wergelandsstemnet gå over til yngre krefter. Hun orket heller ikke å skrive stort etter dette, og gikk inn i en langvarig depresjon. Hun døde i 1989, nesten 94 år gammel. Hun ligger begravet på Tangen Kirkegård, under samme gravstein som søsteren Hilda Johanne Hagen (1898-1972). Noe bortenfor ligger den yngste søsteren Ragna (1902-1960) og hennes mann, komponisten Eivind Groven (1901-1977. Etter hennes død pleier Blomstertoget på Wergelandsdagen å holde minnemarkering med opplesning og sang ved hennes grav.

Verker

• Når elv skifter leie, Steenske forlag 1920.
• Svartsnær, Steenske forlag, 1921.
• Loke sår havre, 1922.
• Ugild, Aschehoug 1923
• Valvarsel, Aschehoug 1924
• Glaam, Aschehoug 1925
• Marihand, Asch. 1926
• Brudgommen, Asch. 1927, ny utgivelse 1966, illustrert av Olav Bjørgum
• Fostersverdet, Asch. 1928
• Tidhvervsklokken, Asch. 1929
• I skreddertimen, noveller, Asch.1930
• Har du hørt det?, noveller, Asch. 1931.
• Jeg vil hem att, dikt og noveller, Asch. 1932.
• Lørdagskveld, dikt og noveller, Asch. 1933.
• Jeg har møtt en engel, dikt og noveller, Asch. 1934.
• Himmeriks hellesten, barnebok, illustrert av Reidar Aulie, Asch. 1935.
• Hvor kom vi fra?, dikt og noveller, Asch. 1935.
• Livets dans, Roman, Asch. 1936
• Henrik Wergeland, dikt, utgitt sammen med oversettelsen av "jødesaken", Tiden 1936.
• Utenfor Balkongen, Roman, Asch. 1937
• Kjørekaren (Tre døgn på Storskogen 1), roman, Asch. 1937
• Den gamle pioner, dikt, ill. av Dagfinn Werenskjold [[Tiden, 1937.
• Sognebudet (Tre døgn på Storskogen 2), roman, Asch. 1938
• Annendagsfesten, dikt, Asch. 1938
• Den nye læreren (Tre døgn på Storskogen 3), Asch. 1939.
• Låndag på Skolen, litterør ønskeliste for barn, stensil-utgave 1939, nye opplag på Suttung forlag.
• Ridderleken, barnebok 1940 (Stensilutgave)
• Mytesanger, norrøn mytologi for barn, stensilutgave 1940
• Fedrenes guder, mytologi illustrert av Per Teigen. stensilutgave 1941, opptrykk Suttung 1980 og 1992.
• Hva er forskjellen på fengsel og dødsdom, dikt mot dødsstraff, eget forlag 1945.
• Vi må greie oss selv, Livsfrisen 1, Asch. 1948.
• Jeg vil lete og banke, Livsfrisen 2, Asch. 1949.
• Den første morgentimen, Livsfrisen 3, Asch. 1950.
• Jeg så det, Livsfrisen 4, Asch. 1950. Livsfrisen samlet utgitt på Suttung forlag 1977.
• Agnes - ga du alt, barnebok, eget forlag 1953.
• Elva flyt så stille under bakkelandet, dikt, Asch. 1954.
• Kongen farer forbi Tangen, dikt, Asch. 1956.
• I natt red´n Henrik forbi, en samling Wergelandsminner, Asch. 1958.
• Livet svikter ikke livet, dikt, Asch. 1960.
• Jeg foretrekker lyset, dikt, Asch. 1962.
• Ellisiv og Harald Hardråde, noveller og dikt, Asch. 1966.
• Også vi når det blir krevet, barnebok, barnebladet Magne 1967.
• Underveis, prolog til åpningen av DNAs landsmøte, DNA 1967.
• Je vil hem att – Utvandrerdikt, Suttung forlag, 1970.
• Eventyr og historier fra Mostua, I-VI, Suttung forlag, 1967–73.
• Guds Tuntre, dikt, Suttung forlag 1972
• Vi løfter de lenkede hendene våre, Skuespill til minne om Andrew Furuset, Suttung forlag 1972
• Jesabels latter, dikt, asch. 1973.
• Lyst for og mørkt bak, prolog, Asch. 1974.
• Spekulanten (livsfrisen 5), Suttung forlag 1975
• "Når du går til kvinnen, så glem ikke pisken", dikt, Asch. 1975
• Sigrid og de andre, barnebok, Suttung forlag 1976.
• Min venn jeg drømte det jo bare (livsfrisen 6), Suttung forlag 1977.
• Ellisiv og Harald, dramatiserte dikt, utvidet utgave, Suttung forlag 1977.
• Hilda og de andre, barnebok, suttung forlag 1978.
• Lynglimt fra landeveien, enaktere, Suttung forlag 1979.
• De unge, selvbiografi, Asch. 1979
• Gudmund og de andre, barnebok, Suttung forlag 1980.
• Gnister i mørket, selvbiografi, Asch. 1980.
• Løftet må holdes, Selvbiografi, Asch. 1982.
• Louise og de andre, 1984.
• Tre dagers moro og tre dagers vent, 1996.

Under Pseudonym:

• Inge Borg: Vi må greie oss selv

            Verden er så stor så stor
            Ingen penger, ingen bilett
            Skole og gode dager       -  barnebøker gitt ut på Tiden Norsk Forlag 1934-37.

• Hans Haga: Møllerkammerset, første natt, Tiden Norsk Forlag 1936.

            Møllerkammerset, annen natt,  Tiden Norsk Forlag 1937.

dessuten en rekke litterære gjennomgåelser av Shakespeare, Ibsen, Homer, Victor Hugo og Dante.

Eksterne lenker

• Ingeborgmuseet