Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865–1949): Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 24: | Linje 24: | ||
*Aftenposten 8. august 1949, nekrolog. | *Aftenposten 8. august 1949, nekrolog. | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038028000320 Folketellingen for Hamar 1865], oppført som ''Ingjald Kjennerud'' på adressen Jarmanngaarden. | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038028000320 Folketellingen for Hamar 1865], oppført som ''Ingjald Kjennerud'' på adressen Jarmanngaarden. | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052004003246 Folketellingen 1875 for Fredrikshald] | |||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/f171317544f8b12087ecacc460418842?index=6#283 I. Kobro: Norges læger 1800-1908, Kristiania 1915] | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/f171317544f8b12087ecacc460418842?index=6#283 I. Kobro: Norges læger 1800-1908, Kristiania 1915] | ||
*[http://nbl.snl.no/Ingjald_Reichborn-Kjennerud/utdypning Øivind Larsen om Reichborn-Kjennerud i Norsk biografisk leksikon]. | *[http://nbl.snl.no/Ingjald_Reichborn-Kjennerud/utdypning Øivind Larsen om Reichborn-Kjennerud i Norsk biografisk leksikon]. | ||
Sideversjonen fra 8. des. 2013 kl. 02:50
Ingjald Reichborn-Kjennerud (født 27. juni 1865 på Hamar, død 7. august 1949 i Oslo) var lege og medisinalhistoriker. Gjennom hele sin karriere var han militærlege, men kombinerte dette med en omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet.
Familie
Ingjald Reichborn-Kjennerud var sønn av skolebestyrer Hans Konrad Kjennerud (1837–1921) og Hermana Reichborn (1846–1921). Han var først gift med Margit Fredrikke Schydtz (f. 1866), ekteskapet oppløst i 1900, deretter med Aagot Iost (1872-1949). Navneendring til Reichborn-Kjennerud ved kgl.res. i 1903. Han var sønnesønns dattersønn av den tysk-norske arkitekten Johan Joachim Reichborn (1715-1783).
Liv og virke
Ingjald Reichborn-Kjennerud ble født på Hamar som eldst av 11 søsken, men vokste opp i Halden. Han tok examen artium i Halden i 1883 og anneneksamen i 1884.
Han begynte å studere filologi i Kristiania, men gikk i 1885 over til medisinstudiet, som han fullførte i 1891.
Gjennom hele sin medisinske karriere var Reichborn-Kjennerud hovedsakelig militærlege, først som vernepliktig sekondløytnant ved siden av legepraksis i Kristiania fra 1892, fra 1894 som fastlønnet militærlege i Kristiansand, fra 1900 i Kristiania og 1911–18 i Harstad. Fra 1919 til 1930 bodde og virket han han i Halden som divisjonslege. Han flyttet deretter til Oslo.
Ved siden av sin medisinske virksomhet drev Reichborn-Kjennerud allsidig og omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet. I 1923 tok han den medisinske doktorgraden med en på avhandlingen Legerådene i den eldre Edda. Som hans hovedverk regnes Vår gamle trolldomsmedisin I-V (1927–47).
Reichborn-Kjennerud hadde også en rekke verv, blant annet i offentlige komiteer, samt kommunale verv og sakkyndigoppgaver.
Ettermæle
Ingjald Reichborn-Kjennerud er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 8. august 1949, nekrolog.
- Folketellingen for Hamar 1865, oppført som Ingjald Kjennerud på adressen Jarmanngaarden.
- Folketellingen 1875 for Fredrikshald
- I. Kobro: Norges læger 1800-1908, Kristiania 1915
- Øivind Larsen om Reichborn-Kjennerud i Norsk biografisk leksikon.