Innvandrere i Lørenskog: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Se også: lenkefiks
(Og F1.)
(→‎Se også: lenkefiks)
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Khuong Viet tempel LL092.jpg |Khuong Viet tempel på Kurland i Lørenskog|André Clemetsen}}'''[[Innvandrere i Lørenskog|Innvandring til Lørenskog kommune]]''' er et viktig tema i kommunens historie, da den er Norges tredje største innvandrerkommune. Til innvandrerbefolkningen regner vi gjerne personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), eller personer der begge foreldrene er født i utlandet, og der alle besteforeldrene også er utenlandsfødte (etterkommere). Det har alltid vært innvandrere i [[Lørenskog kommune|Lørenskog]]. Men innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning har variert: Omkring [[1910]] – altså et par år etter at Lørenskog ble egen kommune – var omtrent 2 prosent av befolkningen utenlandske statsborgere. Ti år senere var tallet økt til ca. 7 prosent. Langt de fleste var [[Sverige|svensker]].</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Khuong Viet tempel LL092.jpg |Khuong Viet tempel på Kurland i Lørenskog|André Clemetsen}}'''[[Innvandrere i Lørenskog|Innvandring til Lørenskog kommune]]''' er et viktig tema i kommunens historie, da den er Norges tredje største innvandrerkommune (2008). Til innvandrerbefolkningen regnes gjerne personer som selv har innvandret til Norge (førstegenerasjonsinnvandrere), eller personer der begge foreldrene er født i utlandet, og der alle besteforeldrene også er utenlandsfødte (etterkommere). Det har alltid vært innvandrere i [[Lørenskog kommune|Lørenskog]]. Men innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning har variert: Omkring [[1910]] – altså et par år etter at Lørenskog ble egen kommune – var omtrent 2 prosent av befolkningen utenlandske statsborgere. Ti år senere var tallet økt til ca. 7 prosent. Langt de fleste var [[Sverige|svensker]].</onlyinclude>
   
   
{{thumb|Indisk_kvinne_Loerenskog_LL088.jpg|Lørenskog inviterer til mangfold, og mangfoldet inviteres til Lørenskog…|foto=André Clemetsen}}
{{thumb|Indisk_kvinne_Loerenskog_LL088.jpg|Lørenskog inviterer til mangfold, og mangfoldet inviteres til Lørenskog…|foto=André Clemetsen}}
I løpet av [[mellomkrigstida|mellomkrigsåra]] sank andelen av utenlandsfødte lørenskoginger som følge av den økonomiske og sosiale krisen i lokalsamfunnet. Nedgangen fortsatte etter krigen, og ennå omkring [[1970]] var det bare ca. 3 prosent av befolkningen som hadde innvandrerbakgrunn. Langt de fleste av disse kom fra vestlige land; bare 0,7 prosent av alle lørenskoginger hadde ikke-vestlig opprinnelse på denne tida. Gjennom [[1970-åra|1970-]] og det meste av [[1980-åra]] endret dette seg lite. Så sent som i [[1985]] var det bare 4 prosent innvandrere i kommunen, altså langt færre – relativt sett – enn det var personer med utenlandsk statsborgerskap like etter første verdenskrig. Fra slutten av 1980-åra økte tallet på innvandrere, og på samme tid endret innvandrerbefolkningen sammensetning: For første gang i kommunens historie ble andelen ikke-vestlige innvandrere høyere enn innvandrere fra vestlige land. Men vi må helt fram til slutten av neste tiår før innvandrerbefolkningen for alvor begynte å øke; ved årtusenskiftet tilhørte omtrent 8,5 prosent av lørenskogingene innvandrerbefolkningen.
I løpet av [[mellomkrigstida|mellomkrigsåra]] sank andelen av utenlandsfødte lørenskoginger som følge av den økonomiske og sosiale krisen i lokalsamfunnet. Nedgangen fortsatte etter krigen, og ennå omkring [[1970]] var det bare ca. 3 prosent av befolkningen som hadde innvandrerbakgrunn. Langt de fleste av disse kom fra vestlige land; bare 0,7 prosent av alle lørenskoginger hadde ikke-vestlig opprinnelse på denne tida. Gjennom [[1970-åra|1970-]] og det meste av [[1980-åra]] endret dette seg lite. Så sent som i [[1985]] var det bare 4 prosent innvandrere i kommunen, altså langt færre – relativt sett – enn det var personer med utenlandsk statsborgerskap like etter første verdenskrig. Fra slutten av 1980-åra økte tallet på innvandrere, og på samme tid endret innvandrerbefolkningen sammensetning: For første gang i kommunens historie ble andelen ikke-vestlige innvandrere høyere enn innvandrere fra vestlige land. Men det var først på slutten av neste tiår at innvandrerbefolkningen for alvor begynte å øke; ved årtusenskiftet tilhørte omtrent 8,5 prosent av lørenskogingene innvandrerbefolkningen.


{{thumb|Aslam_Ashan_LL089.jpg|Aslam Ashan er født i Punjab i Pakistan (1942). Han kom til Norge i 1971 og bosatte seg i Lørenskog i 1982. Ashan har vært aktiv i lørenskogpolitikken siden begynnelsen av 1980-åra. Gjennom mer enn 30 ås har Aslam Ashan vært en formidler av innvandreres perspektiver på det norske samfunn. Både som kulturarbeider og politiker har han vært en sentral kraft i brobygging ellom ulike grupper i samfunnet. Siden 1990 har han arrangert jul for enslige mennesker på [[Triaden]]. I 2002 fikk han Fritt Ords pris for uredd og langsiktig innsats for å bygge bro mellom kulturene.|André Clemetsen}}
{{thumb|Aslam_Ashan_LL089.jpg|Aslam Ashan er født i Punjab i Pakistan (1942). Han kom til Norge i 1971 og bosatte seg i Lørenskog i 1982. Ashan har vært aktiv i lørenskogpolitikken siden begynnelsen av 1980-åra. Gjennom mer enn 30 ås har Aslam Ashan vært en formidler av innvandreres perspektiver på det norske samfunn. Både som kulturarbeider og politiker har han vært en sentral kraft i brobygging ellom ulike grupper i samfunnet. Siden 1990 har han arrangert jul for enslige mennesker på [[Triaden]]. I 2002 fikk han Fritt Ords pris for uredd og langsiktig innsats for å bygge bro mellom kulturene.|André Clemetsen}}
Linje 9: Linje 9:


==Over 100 land==
==Over 100 land==
Innvandrerbefolkningen eller migrantene i Lørenskog representerer et stort mangfold av nasjonaliteter. En undersøkelse som SSB gjennomførte i 2006 på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), viste at Lørenskogs migranter kommer fra hele 109 land. Omtrent 60 prosent hadde opprinnelse i et asiatisk land, hvis vi inkluderer [[Tyrkia]]. Personer med [[pakistan]]sk bakgrunn utgjorde den største gruppa: Mer enn 17 prosent av alle med migrantbakgrunn hadde sine aner i Pakistan. På de neste plassene fulgte [[Vietnam]] med 10 prosent, [[Sri Lanka]] og [[Iran]], begge med 7 prosent.  
Innvandrerbefolkningen eller migrantene i Lørenskog representerer et stort mangfold av nasjonaliteter. En undersøkelse som SSB gjennomførte i 2006 på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), viste at Lørenskogs migranter kommer fra hele 109 land. Omtrent 60 prosent hadde opprinnelse i et asiatisk land, [[Tyrkia]] inkludert. Personer med [[pakistan]]sk bakgrunn utgjorde den største gruppa: Mer enn 17 prosent av alle med migrantbakgrunn hadde sine aner i Pakistan. På de neste plassene fulgte [[Vietnam]] med 10 prosent, [[Sri Lanka]] og [[Iran]], begge med 7 prosent.  


Langt de fleste innvandrerne i Lørenskog – 73 prosent – er førstegenerasjonsinnvandrere. Dette tallet kan virke høyt, men er likevel mindre enn landsgjennomsnittet, som ligger på 83 prosent. Blant lørenskogingene med innvandrerbakgrunn er det altså en relativt sett høy andel av etterkommere. Aller flest etterkommere er det fra Pakistan, Tyrkia og Sri Lanka. Færrest etterkommere er det fra noen av våre naboland, som Sverige, [[Russland]] og [[Finland]]. En viktig årsak til det siste er at lørenskoginger fra disse landene i større grad gifter seg med personer med etnisk norsk bakgrunn, og dermed forvinner etterkommerne fra statistikken.  
Langt de fleste innvandrerne i Lørenskog – 73 prosent – er førstegenerasjonsinnvandrere. Dette tallet kan virke høyt, men er likevel mindre enn landsgjennomsnittet, som ligger på 83 prosent. Blant lørenskogingene med innvandrerbakgrunn er det altså en relativt sett høy andel av etterkommere. Aller flest etterkommere er det fra Pakistan, Tyrkia og Sri Lanka. Færrest etterkommere er det fra noen av våre naboland, som Sverige, [[Russland]] og [[Finland]]. En viktig årsak til det siste er at lørenskoginger fra disse landene i større grad gifter seg med personer med etnisk norsk bakgrunn, og dermed forvinner etterkommerne fra statistikken.  


Botida varierer veldig innenfor de ulike migrantgruppene. [[Danmark|Dansker]], pakistanere og svensker har lengst botid blant førstegenerasjonsinnvandrere. Nesten 44 prosent av danske førstegenerasjonsinnvandrere og nærmere 32 prosent av pakistanerne som tilhører denne gruppa, har bodd i Lørenskog i mer enn 26 år. Alderssammensetningen blant migrantene varierer også en god del. Det er flere unge i innvandrerbefolkningen enn blant lørenskoginger for øvrig: Omtrent halvparten av alle innvandrere er under 30 år, mot bare tredjeparten av befolkningen ellers. Høyest andel unge er det blant afrikanere og asiater.  
Botida varierer veldig innenfor de ulike migrantgruppene. [[Danmark|Dansker]], pakistanere og svensker har lengst botid blant førstegenerasjonsinnvandrere. Nesten 44 prosent av danske førstegenerasjonsinnvandrere og nærmere 32 prosent av pakistanerne som tilhører denne gruppa, har bodd i Lørenskog i mer enn 26 år. Alderssammensetningen blant migrantene varierer også en god del. Det er flere unge i innvandrerbefolkningen enn blant lørenskoginger for øvrig: Omtrent halvparten av alle innvandrere er under 30 år, mot bare tredjeparten av befolkningen ellers. Høyest andel unge er det blant afrikanere og asiater.


==Lørenskog – et sammensatt samfunn==
==Lørenskog – et sammensatt samfunn==
Linje 25: Linje 25:


Et annet interessant funn var at ikke-vestlige innvandrere i Lørenskog hadde vesentlig høyere gjennomsnittsinntekt enn innvandrere i landet som helhet. Sammenlignet med de andre kommunene med størst innvandrerandel i befolkningen var det bare [[Bærum]] som hadde høyere gjennomsnittsinntekt for denne gruppa. Undersøkelsen viste endelig at det var relativt mange selvstendig næringsdrivende blant innvandrere i Lørenskog; mens 3,8 prosent av alle bosatte drev egen virksomhet, var det faktisk 5,6 prosent av alle førstegenerasjonsinnvandrere som var selvstendig næringsdrivende.
Et annet interessant funn var at ikke-vestlige innvandrere i Lørenskog hadde vesentlig høyere gjennomsnittsinntekt enn innvandrere i landet som helhet. Sammenlignet med de andre kommunene med størst innvandrerandel i befolkningen var det bare [[Bærum]] som hadde høyere gjennomsnittsinntekt for denne gruppa. Undersøkelsen viste endelig at det var relativt mange selvstendig næringsdrivende blant innvandrere i Lørenskog; mens 3,8 prosent av alle bosatte drev egen virksomhet, var det faktisk 5,6 prosent av alle førstegenerasjonsinnvandrere som var selvstendig næringsdrivende.
== Se også ==
*[[Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter (Lørenskog)]]
*[[Den kurdiske kulturforeningen i Lørenskog]]
*[[Lørenskog tamilske sportsklubb]]
*[[Tyrkiske Kvinneforening i Lørenskog]]


{{Lørenskog leksikon}}
{{Lørenskog leksikon}}
Linje 34: Linje 40:
* [http://www.mangfoldigeminner.no/Members/idapida/nani-fra-sri-lanka-og-lorenskog| "Nani", opprinnelig fra Sri Lanka, forteller om sitt møte med Norge og Lørenskog]<br />
* [http://www.mangfoldigeminner.no/Members/idapida/nani-fra-sri-lanka-og-lorenskog| "Nani", opprinnelig fra Sri Lanka, forteller om sitt møte med Norge og Lørenskog]<br />


 
[[Kategori:Migrasjon]]
[[Kategori:Migrasjon i Lørenskog kommune]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]
[[Kategori:Lørenskog kommune]]
 
[[kategori:nyere minoriteter]]
{{f2}}
{{f2}}
 
{{ikke koord}}
{{F1}}
25 486

redigeringer