Isak Kobro: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Norges leger: lenke Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865-1949)) |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Isak Kobro.jpg|Isak Kobro (ukjent fotograf).}} | <onlyinclude>{{thumb|Isak Kobro.jpg|Isak Kobro (ukjent fotograf).}} | ||
'''[[Isak Kobro]]''' (født 29. oktober 1867 i [[Bergen]], død 9. desember 1953) var lege og sanitetsoffiser. I perioden 1927-32 var han sjef for [[Hæren]]s sanitet. Kobro var også redaktør for verket ''[[Norges leger]]'' i nærmere 50 år. | '''[[Isak Kobro]]''' (født 29. oktober 1867 i [[Bergen]], død 9. desember 1953) var lege og sanitetsoffiser. I perioden 1927-32 var han sjef for [[Hæren]]s sanitet. Kobro var også redaktør for verket ''[[Norges leger]]'' i nærmere 50 år. </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Han var sønn av handelsfullmektig Thomas Kobro og Bolette Nicolaisen Ziesler. Familien flytta fra Bergen til Kristiania da sønnen Isak var smågutt, og i [[Folketellinga 1875|folketellinga for 1875]] finner vi dem i [[Hegdehaugsveien]] 35. | Han var sønn av handelsfullmektig Thomas Kobro og Bolette Nicolaisen Ziesler. Familien flytta fra Bergen til Kristiania da sønnen Isak var smågutt, og i [[Folketellinga 1875|folketellinga for 1875]] finner vi dem i [[Hegdehaugsveien]] 35. | ||
I 1895 ble Kobro gift med Tønnesine Josefa Jervell (1871-1905), datter av prost Joseph Jervell og Susanna f. Lied. Etter at hun døde, gifta han seg opp igjen med Sofie Kirstine Klaveness (1875-1971). I [[Folketellinga 1910|1910-tellinga]] er de oppført med fem barn, to sønner og tre døtre. | I 1895 ble Kobro gift med Tønnesine Josefa Jervell (1871-1905), datter av prost Joseph Jervell og Susanna f. Lied. Etter at hun døde, gifta han seg opp igjen med Sofie Kirstine Klaveness (1875-1971). I [[Folketellinga 1910|1910-tellinga]] er de oppført med fem barn, to sønner og tre døtre. | ||
Kobro er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. | |||
== Yrkesliv og tillitsverv == | == Yrkesliv og tillitsverv == | ||
Isak Kobro tok [[Eksamen artium|artium]] i 1885 og ble [[cand.med.]] i 1893. Som nyutdanna ble han kommunelege i [[Samnanger]], men rundt 1899 flytta han og familien til Kristiania, der han starta legepraksis. | <onlyinclude>Isak Kobro tok [[Eksamen artium|examen artium]] i 1885 og ble [[cand.med.]] i 1893. Som nyutdanna ble han kommunelege i [[Samnanger]], men rundt 1899 flytta han og familien til Kristiania, der han starta legepraksis.</onlyinclude> | ||
Samtidig begynte han som sanitetsoffiser og var adjutant hos sanitetsgeneralen 1899-1907. Han ble forfremma flere ganger og ble til sist sjef for Hærens sanitet. | Samtidig begynte han som sanitetsoffiser og var adjutant hos sanitetsgeneralen 1899-1907. Han ble forfremma flere ganger og ble til sist sjef for Hærens sanitet. | ||
| Linje 17: | Linje 19: | ||
== Norges leger == | == Norges leger == | ||
{{thumb høyre| Isak Kobro gravminne Oslo.jpg|Isak Kobro er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2015)}} | |||
Kobro var fra 1908 redaktør av verket ''Norges leger'', som [[Frantz Casper Kiær]] hadde gitt ut første utgave av i 1873. | Kobro var fra 1908 redaktør av verket ''Norges leger'', som [[Frantz Casper Kiær]] hadde gitt ut første utgave av i 1873. | ||
| Linje 27: | Linje 30: | ||
*[http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/Kobro/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1/result_page/2 Begravde i Oslo] | *[http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/Kobro/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1/result_page/2 Begravde i Oslo] | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0293.html ''Hvem er Hvem 1948''.] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0293.html ''Hvem er Hvem 1948''.] | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01052055034076|Isak Kobro|1875|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01036392076492|Isak Kobro|1910|Kristiania kjøpstad|}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392076492|Isak Kobro}}. | |||
{{DEFAULTSORT:KOBRO; ISAK}} | |||
[[Kategori:Leger]] | [[Kategori:Leger]] | ||
| Linje 38: | Linje 47: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1867]] | [[Kategori:Fødsler i 1867]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1953]] | [[Kategori:Dødsfall i 1953]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 20. des. 2019 kl. 14:04
Isak Kobro (født 29. oktober 1867 i Bergen, død 9. desember 1953) var lege og sanitetsoffiser. I perioden 1927-32 var han sjef for Hærens sanitet. Kobro var også redaktør for verket Norges leger i nærmere 50 år.
Bakgrunn og familie
Han var sønn av handelsfullmektig Thomas Kobro og Bolette Nicolaisen Ziesler. Familien flytta fra Bergen til Kristiania da sønnen Isak var smågutt, og i folketellinga for 1875 finner vi dem i Hegdehaugsveien 35.
I 1895 ble Kobro gift med Tønnesine Josefa Jervell (1871-1905), datter av prost Joseph Jervell og Susanna f. Lied. Etter at hun døde, gifta han seg opp igjen med Sofie Kirstine Klaveness (1875-1971). I 1910-tellinga er de oppført med fem barn, to sønner og tre døtre.
Kobro er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Yrkesliv og tillitsverv
Isak Kobro tok examen artium i 1885 og ble cand.med. i 1893. Som nyutdanna ble han kommunelege i Samnanger, men rundt 1899 flytta han og familien til Kristiania, der han starta legepraksis.
Samtidig begynte han som sanitetsoffiser og var adjutant hos sanitetsgeneralen 1899-1907. Han ble forfremma flere ganger og ble til sist sjef for Hærens sanitet.
Kobro var også militær medisinalrevisor 1916-27, formann i Militærmedisinsk Selskap 1919-20 og Norske Samaritanforeninger 1927-? samt medlem av Centralstyret for Vanføre 1927-38, i tillegg til at han hadde flere andre verv.
Norges leger
Kobro var fra 1908 redaktør av verket Norges leger, som Frantz Casper Kiær hadde gitt ut første utgave av i 1873. Isak Kobro redigerte hele seks utgaver av dette store biografiske oppslagsverket; den siste fra hans hånd var 8. utgave (1951).
Han var dessuten redaktør for Norsk Tidsskrift for Militærmedicin (1916-27 og fra 1934) og utga Medisinens historie i Norge sammen med Ingjald Reichborn-Kjennerud og F. Grøn. Kobro skreiv også mange avis- og tidsskriftartikler, i hovedsak om militærmedisin og militærhistorie.
Kilder og litteratur
- Begravde i Oslo
- Hvem er Hvem 1948.
- Isak Kobro i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Isak Kobro i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet